Danskene håper å kunne leve normalt igjen om to måneder. I Norge går smitteøkningen saktere, men det er ennå for tidlig å konkludere, ifølge Helsedirektoratet.

– Vi har ikke nok innlagte pasienter med omikron i Norge til å kunne regne på det samme, men stadig flere data fra utlandet tyder på at omikronvarianten forårsaker omtrent halvparten så mange alvorlige sykdomstilfeller som delta, og det er veldig bra, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til NTB.

Han kommenterer oppløftende tall fra Danmark, hvor Statens Serum Institut (SSI) tror danskene kan leve som normalt igjen i løpet av to måneder – selv om det for tiden er 700 koronapasienter innlagt på danske sykehus.

Risikoen for å bli innlagt med omikronvarianten av viruset ser også ut til å være omkring det halve sammenlignet med deltavarianten, sier fagdirektør Tyra Grove Krause i SSI.

Yngre folk på sykehus i USA

Nakstad understreker at utfordringen med omikronvarianten av koronaviruset også er at den er mer smittsom, slik at presset på helsevesenet likevel kan øke selv om en lavere andel blir alvorlig syke.

– I noen land, blant annet USA, ser det ut som flere yngre mennesker trenger sykehusinnleggelse med omikronvarianten. Men vi er usikre på om det skyldes at den nye virusvarianten lettere fester seg til reseptorer i øvre luftveier hos unge mennesker, eller om det er en effekt av at veldig mange unge mennesker nå smittes, eller en kombinasjon av begge disse forholdene, sier han.

– Er det tegn til samme utvikling i Norge som i Danmark?

– Smittestigningen med omikron ser ut til å gå saktere i Norge enn i Danmark, kanskje fordi vi fikk smitten litt senere inn i landet og har hatt stadig flere smittebegrensende tiltak siden senhøsten, og fordi mange har rukket å ta oppfriskningsdose med vaksine, sier Nakstad.

Varig immunitet

Til tross for dette er han forsiktig med å komme med samme spådommer som danskene om utsiktene for de neste to månedene.

– Det beste som kan skje er at omikronvarianten gir mild sykdom og varig immunitet mot delta. I så fall vil presset mot helsetjenesten og sykefraværet i samfunnet etter hvert avta, selv om omikron fortsatt sprer seg i verden, sier Nakstad.

Regjeringen har foreløpig sagt at de venter til 14. januar med å revidere dagens koronatiltak, som blant annet innebærer full nasjonal skjenkestans.

Stabile innleggelsestall

Nakstad sier det er for tidlig å si noe sikkert om hvordan nyttårshelgen har påvirket koronasituasjonen, men at juletallene ser stabile ut.

– Enn så lenge ser antallet smittede og inneliggende pasienter stabilt ut, og særlig innleggelsestallene tyder på at det ikke skjedde noen stor smitteøking inn mot julehelgen, sier han.

– Hva blir viktig å følge med på når man ser på behovet for å stramme eller løsne grepet framover?

– Det er det totale presset på kommunal og statlig helsetjeneste, samt sykefraværet som er mest avgjørende. Dette vil påvirkes av hvor mange samtidig smittede vi har og hvor mange som blir alvorlig syke i ulike aldersgrupper.

(©NTB)