Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
08 februar 2022 16:45
Del på Facebook
Kontroll- og konstitusjonskomiteen diskuterte tirsdag ansettelsen av Jens Stoltenberg som sentralbanksjef. Komiteen er nå kommet til enighet om å sende brev til både finansministeren og statsministeren med spørsmål om saken. Her er komitéleder Peter Frølich fra Høyre på vei ut av møterommet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Kontroll- og konstitusjonskomiteen diskuterte tirsdag ansettelsen av Jens Stoltenberg som sentralbanksjef. Komiteen er nå kommet til enighet om å sende brev til både finansministeren og statsministeren med spørsmål om saken. Her er komitéleder Peter Frølich fra Høyre på vei ut av møterommet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har 21 spørsmål til regjeringen om utnevnelsen av Jens Stoltenberg som ny sjef for Norges Bank.

Komiteen kom tirsdag til enighet om å sende brev til både finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om ansettelsen.

Komitéleder Peter Frølich fra Høyre mener hovedspørsmålet i saken er om ansettelsesprosessen har vært «rigget» til fordel for Stoltenberg.

– Hvis det henger et mistankens slør over denne ansettelsen, så er ikke det heldig for noen. Ikke for Stoltenberg, ikke for regjeringen og ikke for Stortinget, sier Frølich til NTB.

I brevet til finansministeren har komiteen formulert 17 spørsmål om prosessen.

Ytterligere fire spørsmål rettes til statsministeren.

Tidslinje

Et hovedspor i komiteens spørsmålsrekke er selve tidslinjen for ansettelsesprosessen – og hvem som har snakket med hvem.

Noe av det stortingspolitikerne vil ha svar på, er:

* hvor tidlig Stoltenbergs navn kom opp i Finansdepartementets arbeid med ansettelsen, og hvem som spilte ham inn som mulig kandidat

* når Stoltenberg ble oppfordret til å søke jobben, og når visesentralbanksjef Ida Wolden Bache ble oppfordret til å søke

* hvor tidlig stillingsbeskrivelsen var ferdig

* hvorfor Støre meldte seg inhabil allerede 22. oktober, to dager før den mye omtalte turen rundt Sognsvann i Oslo der Stoltenberg fortalte Støre at han var interessert i jobben

* tidspunktene for Støres kontakt med andre i regjeringen og i Finansdepartementet om saken

Habilitet

Et annet spor i undersøkelsene er vurderingene som er gjort av habilitet opp mot Stoltenberg.

Bekymringen er at båndene kan ha vært for tette, ifølge Frølich.

Han er samtidig opptatt av å få klarhet i hvordan regjeringen vil håndtere de praktiske utfordringene som kan oppstå, når sentralbanksjefen er så tett knyttet til Arbeiderpartiet og statsminister Jonas Gahr Støre personlig som Stoltenberg er.

– Det er interessant å se hvordan en statsminister effektivt skal kunne styre landet og finanspolitikken når det er habilitetsutfordringer med sentralbanken, sier Frølich.

Komiteen vil blant annet ha svar fra statsministeren om hvilke tilpasninger han må gjøre for å ivareta Norges Banks uavhengighet når Stoltenberg overtar som sentralbanksjef.

Samtidig får finansministeren spørsmål om hvilke habilitetsvurderinger som er gjort, knyttet til andre i regjeringen som har deltatt i ansettelsesprosessen.

Bakteppet er Stoltenbergs fortid som statsminister og Ap-leder og hans nære bånd til Støre.

Fredag ble det også kjent at Stoltenberg vil beholde sitt medlemskap i Ap.

Utlysningstekst

SV-leder Audun Lysbakken mener det sentrale nå er å få trygghet for at ansettelsesprosessen ikke ble tilrettelagt for Stoltenberg.

– Veldig mange spørsmål er derfor knyttet til å finne ut hvem som visste hva, og når ulike ting skjedde, sier Lysbakken.

Venstres representant Grunde Almeland vil spesielt ha svar på om selve stillingsutlysningen ble skreddersydd for å passe Stoltenberg som kandidat.

– Jeg tror det er viktig at vi i denne prosessen bidrar til å forhåpentligvis avkrefte at noe sånt har skjedd, sier Almeland.

Finansdepartementet svarer for sin del blankt nei på spørsmål fra NTB om hvorvidt utlysningsteksten på noe tidspunkt ble endret for å passe Stoltenberg bedre.

NTB får derimot ikke svar på hvor tidlig den endelige utlysningsteksten var klar.

– Utlysningen ble publisert 10. november 2021. Vi kommenterer ikke den interne saksbehandlingen utover det, skriver kommunikasjonssjef Therese Riiser i en epost til NTB.

Åpen for å granske egen regjering

Lubna Boby Jaffery, som representerer Arbeiderpartiet i kontrollkomiteen, ser ingenting i veien for å stille spørsmål til sin egen regjering om saken.

– Jeg tror det er klokt å få belyst de vurderingene som er gjort, sier Jaffery til NTB.

– Arbeiderpartiet har ingenting imot at det er åpenhet rundt ansettelsen.

Men at Høyre bruker ord som «rigget», kan Jaffery spare sin begeistring for.

– Vi skal ettergå det finansministeren har sagt. Og han har sagt at dette har vært en ordentlig prosess. Jeg har ikke grunn til å anta noe annet, men det jeg ønsker å få belyst, er hvordan man har gått fram, og hvordan man har vurdert uavhengigheten, sier hun.

– Det tenker jeg det er fint for allmennheten også å få innsyn i. Derfor er vi med på dette.

(©NTB)

Fakta om Stortingets spørsmål om ansettelsen av Jens Stoltenberg

 

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget stiller følgende 21 spørsmål til regjeringen om ansettelsen av Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef:

Til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap):

1. Hvordan ser statsministeren konkret for seg at arbeidet han leder, må tilpasses for å ivareta Norges Banks uavhengighet?

2. Kan statsministeren redegjøre for all sin kommunikasjon med Stoltenberg i perioden fra han selv tiltrådte som statsminister og fram til Stoltenberg ble utnevnt i statsråd 4. februar, som på noen måte kan forstås i sammenheng med stillingen som sentralbanksjef?

3. Kan statsministeren redegjøre for tidspunkter og innhold i all sin kontakt med andre medlemmer av regjeringen og eventuelt andre i Finansdepartementet som omhandler stillingen som sentralbanksjef og/eller Stoltenbergs mulige – og senere faktiske – kandidatur til stillingen, både i tiden før og etter at han erklærte seg inhabil 22. oktober 2021?

4. Hvorfor valgte statsministeren å melde seg inhabil akkurat 22. oktober, to dager før den medieomtalte turen med Jens Stoltenberg hvor stillingen som sentralbanksjef ifølge både statsministeren og Stoltenberg ble et samtaletema?

Til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp):

1. Komiteen ber om en redegjørelse for tilsettingsprosessen. Komiteen ønsker svar på hvordan prosessen har vært organisert, inkludert eventuelle eksterne aktører, og hvem som har vært involvert på de ulike stadiene. Det bes herunder om en redegjørelse for hvilke vurderinger som ble gjort, hvem som deltok i vurderingene, og hvordan prosessen var fram mot beslutningen om å oppfordre Jens Stoltenberg til å søke. Eventuell skriftlig dokumentasjon som knytter seg til dette, bes oversendt komiteen.

2. I tillegg bes det om en tidslinje over de ulike avgjørelsene og vurderingene som ledet fram til regjeringens beslutning, herunder (men ikke begrenset til):
a) Når Jens Stoltenbergs navn kom opp i departementets arbeid med ansettelse av ny sentralbanksjef for første gang, og hvem som spilte det inn.
b) Hvilken dato Ida Wolden Bache og Jens Stoltenberg ble oppfordret til å søke og hvem som anmodet dem til å søke.
c) Når stillingsbeskrivelsen ble sluttført og hvem som initierte utformingen av utlysningsteksten.

3. Hva var grunnen til at utlysningsteksten til stillingen ny sentralbanksjef ble endret når det gjaldt krav og kvalifikasjoner sammenlignet med utlysningsteksten til samme stilling med søknadsfrist 24. april 2016?

4. Fikk Finansdepartementet noen form for innspill fra personer utenfor Finansdepartementet om at Jens Stoltenberg kunne være aktuell før han ble oppfordret til å søke, eller var det departementets eget initiativ å vurdere ham for stillingen?

5. Hvem godkjente utlysningsteksten?

6. Hva var den utløsende årsaken til at Ida Wolden Bache og Jens Stoltenberg ble oppfordret til å søke, og ble andre også oppfordret til å søke?

7. Er det praksis i Finansdepartementet for å oppfordre kandidater om å søke en slik stilling?

8. Ble kandidater som ikke hadde vært oppfordret til å søke, reelt vurdert?

9. Har finansministeren gitt føringer om utnevnelsen til embetsverket som utarbeidet innstillingen?

10. Mediene har omtalt flere samtaler i uformelle fora, herunder samtaler mellom Stoltenberg og ulike medlemmer av regjeringen og samtaler hvor sjefen for NBIM (Nicolai Tangen, red.anm.) har vært involvert. Hvilke vurderinger har departementet gjort av disse samtalene, og hvordan har de eventuelt påvirket beslutningen?

11. Hvilke habilitetsvurderinger er gjort, tilknyttet alle regjeringsmedlemmer som har deltatt i prosessen rundt utnevnelse av ny sentralbanksjef?

12. Hvordan ble det faktum at Stoltenberg er tidligere partileder og statsminister vurdert opp mot sentralbanklovens intensjon og krav om uavhengighet?

13. Hva er departementets begrunnelse for at sentralbankens uavhengighet ikke er påvirket av denne ansettelsen?

14. Statsministeren har opplyst at han etter ansettelsen vil be Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling vurdere om at det er sider ved arbeidet som statsminister som må legges om på grunn av ansettelsen. Hvorfor tok ikke finansministeren initiativ til en slik vurdering før tilsettelsen?

15. Hvorledes mener departementet at kontakten mellom Stoltenberg som sentralbanksjef og statsminister Støre kan skje for fremtiden når statsministeren var inhabil ved utnevnelsen? Vil det eventuelt bli inntatt en bestemmelse i Stoltenbergs ansettelsesavtale som regulerer dette?

16. Hvilke vurderinger er gjort av hvordan Norges Banks uavhengighet av regjeringen og Stortinget sikres?

17. Hvilken korrespondanse det har vært om tilsettelsen mellom Norges Bank, herunder underliggende organer, og Finansdepartementet under prosessen. Komiteen ber om å få tilsendt all relevant korrespondanse.

I tillegg har komiteen bedt om å få tilsendt en stor mengde dokumentasjon om ulike sider ved saken.

 

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 4 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDette er politikk gjennom Regjering og Storting.Det er ikkje noko Naturvernforbundet arbeider med, men vi registrerer kva rammeverk som er ...
Terje Sundsbø 4 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrDu svarer ikke på spørsmålet. Er det vanlig praksis i Naturvernforbundet?
Geir Ole Sætremyr 5 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu må adressere dette hos andre.
Terje Sundsbø 5 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 5 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 5 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse