Gjerdrum-utvalget går inn for en visjon om at ingen liv skal gå tapt i kvikkleireskred i Norge. Men for at det skal være mulig, må det iverksettes mange tiltak.
I den 270 sider lange utredningen som utvalgets leder Inge Ryan la fram mandag, slås det fast at de mener at risikoen for leirskred i Norge er uakseptabelt høy.
– All fare for kvikkleireskred kan ikke elimineres, og det er derfor et spørsmål om hvilket risikonivå samfunnet er villig til å akseptere når det gjelder slike skred, heter det i rapporten.
Flertallet i utvalget mener at Norge bør ha en nullvisjon om at liv ikke skal gå tapt i kvikkleireskred, og at folk bør kunne være trygge i sine hjem. De mener at en slik visjon vil peke ut retningen for videre arbeid med å redusere kvikkleirerisiko i Norge.
– Bør sikte mot nullvisjon
Utvalgslederen sier til NTB at han mener at det vil være realistisk med en nullvisjon dersom alle utvalgets forslag blir fulgt opp.
– Vi mener at dersom man klarer å følge opp på den måten vi har beskrevet, synes vi at man bør sikte mot en nullvisjon – at ingen skal miste livet i kvikkleireskred, sier Ryan.
For å nå dette målet anbefaler utvalget blant annet en nasjonal handlingsplan der hovedkonklusjonene er å tydeliggjøre aktørenes ansvar, kartlegge kjente kvikkleiresoner og sikre eksisterende bebyggelse.
I tillegg må det sørges for at ny utbygging skjer i tråd med kravene til sikkerhet. Erosjon og andre terrengendringer må overvåkes, og alle aktører med ansvar for forebygging må kjenne til faren for kvikkleireskred.
Vil gi alle mer ansvar
Utvalget mener at det i dag er for dårlig oversikt over hvem som har ansvar for hva når det gjelder risiko for kvikkleireskred i Norge. De anbefaler derfor en ny naturskadesikringslov for å tydeliggjøre dette.
Der foreslås det blant annet at grunneiers ansvar for å sikre egen eiendom lovfestes, at staten får lovfestet ansvar for å sikre der det er overhengende fare for naturfare, og at kommunene får en lovfestet utredningsplikt som pålegger dem å følge opp fare som er avdekket.
– Vi vil at alle skal få litt mer ansvar fordi vi vil at det legges ned mer arbeid med kvikkleire. Kommunene får litt mer, NVE får litt mer og grunneier får litt mer, sier Inge Ryan til NTB.
Avgjørende å sikre
I tillegg anbefaler Ryans utvalg å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til 1,5 milliarder kroner for å få på plass flere sikringstiltak. Nå får NVE 300 millioner kroner i året.
Anslag gjort av NVE i 2021 viser at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre all bebyggelse mot flom og skred i Norge. For kvikkleireskred er summen anslått å være 7 milliarder til 22 milliarder kroner.
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier til NTB at staten skal gå grundig inn i rapporten og se nøye på forslagene.
Han kan foreløpig ikke slå fast at regjeringen også vil gå inn for en nullvisjon, men sier at forslaget har blitt lagt merke til og vil bli en del av utredningen videre.
– Vi ønsker ikke hendelser som medfører at liv går tapt, men dette er et stort og omfattende tema. Vi bor i et land med sterke naturkrefter omkring oss, og vi må håndtere det på en ordentlig måte, sier statsråden.
– Høyt på agendaen
Aasland sier at regjeringen tar utvalgets konklusjon på alvor, og at de har en ambisjon om å bedre tiltakene mot flom og skred generelt.
– Det er høyt på agendaen. Vi har klimarisiko i bakkant og klimaendringene som kommer og som vil kreve mer av oss i fortsettelsen.
Olje- og energiministeren sier at regjeringen også er opptatt av å sette rammer rundt NVE som gjør at de kan være et statlig instrument for kompetanse og vurderinger i denne typen saker.
– Vi bruker i dag litt over 700 millioner kroner totalt sett på flom- og skredforebygging. Vi har som ambisjon å styrke dette arbeidet og mener det er viktig i klimaendringenes tegn, og så er det viktig å etablere gode rammer rundt folks liv som gjør at de har trygghet i hverdagen.
Statsadvokat tar rapport med i vurderingen
I utvalgets første delrapport etter Gjerdrum-skredet konkluderte de blant annet med at det var uklart hvem som hadde ansvaret for skredet som ble utløst som følge av erosjon i Tistilbekken. I februar i år siktet politiet Gjerdrum kommune for blant annet manglende oppfølging av varsler i forkant av skredet.
Statsadvokat Andreas Schei, som skal ta stilling til politiets siktelse, har uttalt at han ville avvente konklusjonene til Gjerdrum-utvalget før han avgjør hva som skjer videre med politisaken.
Til NTB skriver Schei i en SMS at han ikke har noen kommentar til rapporten ut over at den vil bli tatt med i vurderingen av saken.
