Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil
NTB
Artikkel
NTB
28 mars 2022 11:49
Del på Facebook
Gjerdrum-utvalgets leder Inge Ryan overleverer utvalgets utredning om forebygging av kvikkleireskred til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) og kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Gjerdrum-utvalgets leder Inge Ryan overleverer utvalgets utredning om forebygging av kvikkleireskred til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) og kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Gjerdrum-utvalget går inn for en visjon om at ingen liv skal gå tapt i kvikkleireskred i Norge. Men for at det skal være mulig, må det iverksettes mange tiltak.

I den 270 sider lange utredningen som utvalgets leder Inge Ryan la fram mandag, slås det fast at de mener at risikoen for leirskred i Norge er uakseptabelt høy.

– All fare for kvikkleireskred kan ikke elimineres, og det er derfor et spørsmål om hvilket risikonivå samfunnet er villig til å akseptere når det gjelder slike skred, heter det i rapporten.

Flertallet i utvalget mener at Norge bør ha en nullvisjon om at liv ikke skal gå tapt i kvikkleireskred, og at folk bør kunne være trygge i sine hjem. De mener at en slik visjon vil peke ut retningen for videre arbeid med å redusere kvikkleirerisiko i Norge.

– Bør sikte mot nullvisjon

Utvalgslederen sier til NTB at han mener at det vil være realistisk med en nullvisjon dersom alle utvalgets forslag blir fulgt opp.

– Vi mener at dersom man klarer å følge opp på den måten vi har beskrevet, synes vi at man bør sikte mot en nullvisjon – at ingen skal miste livet i kvikkleireskred, sier Ryan.

For å nå dette målet anbefaler utvalget blant annet en nasjonal handlingsplan der hovedkonklusjonene er å tydeliggjøre aktørenes ansvar, kartlegge kjente kvikkleiresoner og sikre eksisterende bebyggelse.

I tillegg må det sørges for at ny utbygging skjer i tråd med kravene til sikkerhet. Erosjon og andre terrengendringer må overvåkes, og alle aktører med ansvar for forebygging må kjenne til faren for kvikkleireskred.

Vil gi alle mer ansvar

Utvalget mener at det i dag er for dårlig oversikt over hvem som har ansvar for hva når det gjelder risiko for kvikkleireskred i Norge. De anbefaler derfor en ny naturskadesikringslov for å tydeliggjøre dette.

Der foreslås det blant annet at grunneiers ansvar for å sikre egen eiendom lovfestes, at staten får lovfestet ansvar for å sikre der det er overhengende fare for naturfare, og at kommunene får en lovfestet utredningsplikt som pålegger dem å følge opp fare som er avdekket.

– Vi vil at alle skal få litt mer ansvar fordi vi vil at det legges ned mer arbeid med kvikkleire. Kommunene får litt mer, NVE får litt mer og grunneier får litt mer, sier Inge Ryan til NTB.

Avgjørende å sikre

I tillegg anbefaler Ryans utvalg å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til 1,5 milliarder kroner for å få på plass flere sikringstiltak. Nå får NVE 300 millioner kroner i året.

Anslag gjort av NVE i 2021 viser at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre all bebyggelse mot flom og skred i Norge. For kvikkleireskred er summen anslått å være 7 milliarder til 22 milliarder kroner.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier til NTB at staten skal gå grundig inn i rapporten og se nøye på forslagene.

annonse

Han kan foreløpig ikke slå fast at regjeringen også vil gå inn for en nullvisjon, men sier at forslaget har blitt lagt merke til og vil bli en del av utredningen videre.

– Vi ønsker ikke hendelser som medfører at liv går tapt, men dette er et stort og omfattende tema. Vi bor i et land med sterke naturkrefter omkring oss, og vi må håndtere det på en ordentlig måte, sier statsråden.

– Høyt på agendaen

Aasland sier at regjeringen tar utvalgets konklusjon på alvor, og at de har en ambisjon om å bedre tiltakene mot flom og skred generelt.

– Det er høyt på agendaen. Vi har klimarisiko i bakkant og klimaendringene som kommer og som vil kreve mer av oss i fortsettelsen.

Olje- og energiministeren sier at regjeringen også er opptatt av å sette rammer rundt NVE som gjør at de kan være et statlig instrument for kompetanse og vurderinger i denne typen saker.

– Vi bruker i dag litt over 700 millioner kroner totalt sett på flom- og skredforebygging. Vi har som ambisjon å styrke dette arbeidet og mener det er viktig i klimaendringenes tegn, og så er det viktig å etablere gode rammer rundt folks liv som gjør at de har trygghet i hverdagen.

Statsadvokat tar rapport med i vurderingen

I utvalgets første delrapport etter Gjerdrum-skredet konkluderte de blant annet med at det var uklart hvem som hadde ansvaret for skredet som ble utløst som følge av erosjon i Tistilbekken. I februar i år siktet politiet Gjerdrum kommune for blant annet manglende oppfølging av varsler i forkant av skredet.

Statsadvokat Andreas Schei, som skal ta stilling til politiets siktelse, har uttalt at han ville avvente konklusjonene til Gjerdrum-utvalget før han avgjør hva som skjer videre med politisaken.

Til NTB skriver Schei i en SMS at han ikke har noen kommentar til rapporten ut over at den vil bli tatt med i vurderingen av saken.

Fakta om Gjerdrum-utvalget

 

• Regjeringen oppnevnte 5. februar 2021 et eksternt ekspertutvalg som har hatt i oppdrag å finne årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum og vurdere tiltak for å styrke forebygging av kvikkleireskred i hele landet.

• Utvalget er ledet av Inge Ryan. Øvrige medlemmer er senioringeniør Hanne Bratlie Ottesen i Vegdirektoratet, professor i geoteknikk ved NTNU Steinar Nordal, forsker og samfunnsøkonom Annegrete Bruvoll i Menon Economics, assisterende statsforvalter Gunnar O. Hæreid i Vestland, forsker Inger-Lise Solberg ved NGU, fagsjef for beredskap Ketil Matvik Foldal i Lillestrøm kommune og professor Tone Merete Muthanna ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

• Utvalget leverte sin første delrapport 29. september 2021 og del to mandag 28. mars 2022.

• I den første delrapporten er det årsakene til skredet i Gjerdrum som ble behandlet, mens utvalget i andre delrapport vurderte risiko for bebyggelse og fare for kvikkleireskred i Norge, samt ansvarsdeling, regelverk og forvaltningspraksis.

Kilde: Regjeringen

 

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Hva skjer

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansundsregionen.

Foreslå arrangement

Vis kalender

Innlogging

Siste kommentarer

Det burde vel være en selvfølge at større deler av planområdet avsperres for ferdsel. Hvilke andre industriområder kan man bevege ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Vanskelige veivalg?
Frank Sve og Listhaug (Frp) sier: «Det er en skandale om regjeringen nå vil tråkke på bremsen. For å unngå en ...
Terje Sundsbø 4 dager siden Vanskelige veivalg?
Frank Sve har mange merkelige utspill, blant annet:«Korleis er då til dømes planlegginga, prosjekteringa, berekningane og alle nødvendige faktorar ikring ...
Terje Sundsbø 5 dager siden Store deler av Nordmøre når Hjelset raskest
@Arne AlmaasHva er problemet med NRK? Rasmussen korrigerer feilaktige avisinnlegg – kampen mot Fake News bør også NRK støtte. Ellers har ...
Terje Sundsbø 5 dager siden Store deler av Nordmøre når Hjelset raskest
@Geir M PunnerudDu klandrer Rasmussen for å helle bensin på bålet, uten å nevne de som stadig vekk setter fyr på nye ...
Terje Sundsbø 5 dager siden Store deler av Nordmøre når Hjelset raskest
@Anne Mari SandshamnDet er ikke jeg som finner på disse hullene i bemanningsplanen. Dette ble senest orientert om i styremøtet i HMR ...
Annonse

Hva skjer

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansundsregionen.

Foreslå arrangement

Vis kalender

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse

Våre utvalgte