Bred støtte til et mål om å verne 30 prosent av land og hav er det foreløpige resultatet fra forhandlingene om hvordan man skal redde verdens planter og dyr.
Forhandlere fra land rundt om i hele verden avsluttet denne uka forhandlinger i Genève for om et utkast til det såkalte rammeverket for globalt biologisk mangfold. Planen er at dette skal vedtas på FNs COP15-møte i Kunming i Kina senere i år.
En global forpliktelse om å gi minst 30 prosent av verdens land- og havområder status som vernede områder ved utgangen av tiåret har støtte fra en bred koalisjon av land.
– Jeg tror hele verden er ganske overbevist om at det å bevare natur er kritisk for vår planets fremtid, selv for næringsliv og industri, sier leder Trevor Sandwith for Den internasjonale unionen for bevaring av natur (IUCN).
Fortsatt usikkert
Verden mislyktes mer eller mindre totalt med å oppfylle et lignende tiårsmål som ble satt i 2010 under FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Det er stor usikkerhet rundt hvor stor de ulike landenes vilje er til å ta grepene som trengs for å oppnå det nye målet.
Det er heller ikke 100 prosent vedtatt, og en delegat som deltok på møtet, sier til AFP at både Kina og Sør-Afrika har uttrykt skepsis til målet.
– Jeg er optimistisk, men det er fortsatt en lang vei å gå, sier delegaten.
Et betydelig fremskritt var det imidlertid at India ga sin støtte til målet.
– Vern kan bare skje dersom man gir arter plass der de kan leve, sier leder Vinod Mathur for Indias nasjonale myndigheter for biologisk mangfold.
Misfornøyde naturvernorganisasjoner
I tillegg til 30-prosentmålet har over 90 verdensledere de siste to årene stilt seg bak et løfte om å stanse utryddelsen av arter som følge av menneskelige aktiviteter innen 2030.
Ifølge FNs seneste rapport om temaet lyktes verden med å oppnå sitt mål om vern av 17 prosent av verdens landområder innen 2020, men de var et stykke unna tiprosentsmålet for vern av hav. Kun 7 prosent ble vernet.
Verdens naturfond (WWF) er kritiske til den manglende fremdriften i samtalene.
– Det må bedre lederskap til om vi skal klare å bli enige om et globalt rammeverk som er sterkt nok til å kunne håndtere den akutte naturkrisen vi står i, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
Hun får støtte fra Regnskogfondet.
– Fremgangen har vært smertefullt sakte med tanke på at det er livet på jorden står på spill. Selv ikke advarslene fra FNs generalsekretær om vår kamikaze-krig mot naturen har vært nok til å skru opp ambisjonsnivå og forpliktelser. Samtidig har Genève-samtalene vært et nødvendig skritt mot en global avtale for naturen, skriver de i en uttalelse til NTB.
Stort ansvar på urbefolkninger
En annen problemstilling er at ulike urbefolkninger vil komme til å spille en sentral rolle i å oppnå målet om 30 prosents vern.
De råder over landområder som utgjør 80 prosent av verdens gjenværende biologiske mangfold, ifølge en nylig FN-rapport om virkningene av klimaendringene.
Etter årevis med marginalisering og fordrivelse krever urfolksrepresentanter forsikringer om at deres samfunn bes om samtykke dersom deres landområder skal bli vernet.
– Hele tanken om å ha områder med uberørt natur har ikke vært bra for urbefolkningene, sier Jennifer Tauli Corpuz, som er en del av urfolkspanelet som deltar under FN-møtene om biologisk mangfold.
Vernetiltak med strenge mål om å beskytte planter og dyr har i noen tilfeller ført til at urbefolkninger er blitt drevet vekk fra sine landområder og tradisjonelle levebrød.
(©NTB)
