Aldersgrensen for pensjon bør heves i takt med økt levealder, mener Pensjonsutvalget – som også vil gi minstepensjonister og uføre mer.
Unge som er født på 90-tallet, må regne med å jobbe til de er rundt 70 år, mens de som blir født i dag, må stå i arbeid til de er over 72.
Slik lyder et av forslagene til Pensjonsutvalget, som under ledelse av Schibsted-konsernsjef Kristin Skogen Lund har brukt to år på å gå pensjonsreformen fra 2011 etter i sømmene.
– Det er noen huller i reformen, særlig når det gjelder sosial bærekraft. Der er det helt nødvendig med noen justeringer, sa Skogen Lund da hun torsdag overleverte rapporten «Et forbedret pensjonssystem» til arbeids- og sosialminister Marte Mjøs Persen (Ap).
Uheldig signal
Pensjonsutvalget har vurdert om det var behov for reformen, om den ser ut til å virke etter hensikten, og om det er behov for justeringer.
På alle tre spørsmålene svarer utvalget et klart ja.
Dagens faste aldersgrenser på 62 og 67 år er nemlig uheldige fordi de sender et signal til de yrkesaktive om når det er naturlig å vurdere å avslutte yrkeskarrieren, heter det i rapporten.
Å få folk til å stå lenger i jobb er derfor viktig for å sikre den økonomiske bærekraften i systemet. Det vil bidra til både økt verdiskaping og høyere skatteinntekter – og mer i pensjon til den enkelte.
– Et sentralt formål med å øke aldersgrensene er derfor å påvirke den generelle oppfatningen i befolkningen av når en bør planlegge å ta ut alderspensjon, heter det i rapporten.
Tre hovedgrep
Utvalget foreslår tre hovedgrep:
* Å etablere et system med flytende aldersgrenser
* Å sikre minstepensjonistene en bedre pensjon ved å justere pensjonen i takt med den øvrige lønnsveksten.
* Å delvis skjerme uføre for den såkalte levealdersjusteringen. Uføre skal også få mer i pensjon ved at opptjeningen heves fra 62 til 65 år.
– Dagens regler for minstepensjonister og uføre er ikke sosialt bærekraftige. Vi må sikre at de som i dag får minst, får mer, slår Skogen Lund fast.
Hun understreker at det er svært viktig å ha et pensjonssystem som står seg over tid.
Det er en oppfatning som arbeidsministeren deler fullt og helt.
– Det er viktig at det er økonomisk bærekraftig i bunn, men ikke minst at det oppleves rettferdig. For en del minstepensjonister, kanskje spesielt aleneboere, erkjenner vi at det oppleves som lite og vanskelig. Derfor ser jeg fram til å gå dypere inn i forslagene, sier Mjøs Persen.
Blir dyrere
Samtidig vil disse endringene føre til at pensjonsutgiftene blir høyere i framtiden. I 2060 må staten ut med 20 milliarder kroner mer enn om man hadde fortsatt med dagens system, anslår utvalget.
– Men samtidig øker statens inntekter ved at folk står lenger i jobb, framholder Skogen Lund.
Pensjonsutvalget påpeker også at grensene for øvrige inntektssikringsordninger i folketrygden, som dagpenger, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger bør økes i takt med aldersgrensene i pensjonssystemet
Bredt forlik
Utvalget tar også til orde for et nytt bredt pensjonsforlik. Rapporten sendes nå ut på høring, før den skal til behandling i både regjering og Storting.
– Det er viktig at pensjonssystemet har bred politisk oppslutning over tid. Det gir stabilitet og forutsigbarhet på tvers av politiske skifter og er viktig for tilliten til systemet, heter det i rapporten.
Ifølge Mjøs Persen har regjeringen allerede startet en dialog med partiene på Stortinget om pensjonsreformen.
(©NTB)
