Regjeringen vil øke ytelser som barnetrygd og sosialhjelp i takt med den kraftige prisveksten. Det samme gjelder alle budsjettposter som vanligvis prisjusteres.
– De postene som vanligvis justeres, blir justert, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NTB.
Dermed oppklarer han noe av usikkerheten som har oppstått etter at regjeringen i forrige uke varslet at statsbudsjettet må justeres for å ta høyde for ekstraordinær pris- og lønnsvekst.
– Dette handler ikke bare om offentlig sektor. Det handler selvfølgelig også om privatøkonomien, spesielt for dem som er på ulike ytelser. Det kommer til å skje. For vi må sørge for at det blir minst mulig vanskelig for folk, sier Vedum.
Automatisk justering
Den varslede prisøkningen skal legges inn i revidert statsbudsjett, som kommer i mai. I Stortinget onsdag lurte flere partier på om justeringen kun gjelder for offentlige virksomheter, eller om det også gjelder andre ytelser.
Vedum minnet om at grunnbeløpet i folketrygden, som bestemmer nivået på flere offentlige ytelser, automatisk blir justert til våren.
– Vi er opptatt av at ulike offentlige ytelser selvfølgelig skal reguleres når pris- og kostnadsveksten går opp på den måten den gjør. Det ligger det automatikk i, sa Vedum i Stortinget etter å ha fått spørsmål fra Frps Roy Steffensen.
Økt barnetrygd
Rødts nestleder, Marie Sneve Martinussen, minnet om at sosialhjelpen ikke justeres på denne måten. Vedum svarte at grunnprinsippet er at de postene som ble justert for prisøkning i statsbudsjettet før jul, nå skal justeres på nytt for ny prisøkning.
– Det skal være mest mulig i samsvar med det Stortinget vedtok før jul. Også stønadsnivåene og tilskudd til virksomheter som politi og forsvar skal være i samsvar med det, sa Vedum.
Barnetrygden trekkes fram som et eksempel på en ytelse som regjeringen vil øke i takt med prisene.
Skal behandles i Stortinget
Finansministeren understreker at ikke alle poster justeres for pris hvert år, og at dette kan være gjenstand for spesielle prioriteringer i budsjettet. Men offentlige virksomheter kan legge til grunn at de ikke trenger å kutte i driftsbudsjettet for å ta høyde for de økte prisene, ifølge finansministeren.
– Det som folk tenker på som offentlig virksomhet, typisk veivedlikehold fra Statens vegvesen, eller Forsvarets driftsprosjekt. Der skal det justeres sånn at det blir i samsvar med det aktivitetsnivået som regjeringen har ønsket i fjor høst, sier Vedum.
Han tar forbehold om at det reviderte budsjettet skal behandles i Stortinget.
Også sykehusene kan legge til grunn at de kan holde planlagt aktivitetsnivå.
– Og så vil jo de ulike statsrådene ha styringsdialog med sine underliggende etater, sier han.
Høyre: – Bakpå
I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen lagt til grunn at prisene vil stige med 2,9 prosent. Men Statistisk sentralbyrå anslår at prisene vil stige med 4,9 prosent. Allerede da budsjettet ble lagt fram i fjor høst, var det klart at prisveksten som ble lagt til grunn, var for lav.
Høyres Helge Orten mener regjeringen har vært bakpå siden de først nå oppdaterer anslaget.
Er det noen spesiell grunn til at finansministeren og regjeringen ikke kom med oppdaterte anslag da vi hadde budsjettet til behandling, og da alle andre kom med høyere anslag for prisveksten, spurte Orten i Stortinget onsdag.
Vedum forsvarte grepet. Han viste til at prisveksten har vært uvanlig høy, og at svingningene har vært større enn vanlig. Justeringen skal gi trygghet til offentlige virksomheter, understreket han.
– Vi vil gi trygghet til det aktivitetsnivået som Stortinget la opp til før jul. Det skal holdes. Verken mer eller mindre. Det er ingen grunn til å ha lavere aktivitet i politi, sykehus eller Forsvaret fordi prisveksten har vært høyere, svarte han.
(©NTB)
