FN-landene har blitt enige om en ny global havmiljøavtale. Reaksjonene i Norge er delte.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier hun er glad for at det har kommet på plass en ny avtale som styrker havretten ytterligere.
– Avtalen vil styrke internasjonal miljøforvaltning på en måte som er i tråd med Norges interesser som havnasjon, sier Huitfeldt i en pressemelding.
Akkurat dette får biolog Christian Steel til å reagere. Han er generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, som jobber med å stanse tapet av naturmangfold.
Steel er glad for at verdens land har blitt enige, men er samtidig kritisk til utenriksministerens uttalelser.
– Når utenriksministeren sier avtalen tjener norske interesser så blir jeg ganske bekymret. For Norge vil utnytte ressursene som finnes i havet, sier han.
Norge ligger langt bak både egne ambisjoner og gjennomsnittet, siden kun 0,5 prosent av våre havområder er vernet, mener Steel.
– Bremsekloss
Han mener også at det er verdt å merke seg at Norge på mange måter har vært en bremsekloss i arbeidet med vern av havet.
– Norge har ønsket at vern ikke behøver å bety vern. At vi skal bruke andre måter enn vern for å beskytte havet. Norge er opptatt av at man skal kunne gjøre mye aktivitet innenfor et verneområde, selv om det er vernet. Det er i strid med hva forskere anbefaler for å stanse naturkrisen i havet. Forskere mener også Norge har rapportert feil til FN om hvor strengt våre marine verneområder faktisk er vernet.
Han viser til en rapport fra Havforskningsinstituttet hvor det stilles spørsmål ved Norges kategorisering av verneområder.
Applaus
Forhandlingene om traktaten har pågått i fire år, og sent lørdag ble medlemslandene i FN enige om en avtaletekst.
Traktaten vil være den første internasjonale traktaten som tar sikte på å verne biomangfoldet i internasjonalt farvann og åpent hav – som til sammen dekker nesten halve planeten.
– Skipet har nådd havn, kunngjorde konferanseleder Rena Lee ved FN-hovedkvarteret i New York like før klokken 21.30 lokal tid lørdag, til applaus fra delegatene som var til stede.
Traktaten må nå formelt vedtas og signeres og ratifiseres av nok land for å kunne tre i kraft.
– Det var veldig tøffe forhandlinger. Helt fram til i går kveld norsk tid så det ut til å krasje. Nå har vi en enighet. Det kommer til å bety veldig mye, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide til NTB.
Avgjørende
Traktaten blir sett på som avgjørende i arbeidet med å oppfylle avtalen som ble inngått på naturtoppmøtet i Montreal i desember i fjor.
Den avtalen har som mål å beskytte minst 30 prosent av jordas land-, kyst- og havområder innen 2030.
Diskusjonene rundt havtraktaten har pågått i over 15 år, mens de formelle forhandlingene har pågått i fire år. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier det var på høy tid å få på plass et regelverk på dette området, og at han er lettet over at landene kom til enighet.
– Det er rett og slett utrolig bra at man selv i dag med så sterke motsetninger og geopolitiske spenninger har klart å bli enig om en så viktig avtale, sier Barth Eide.
Greenpeace er veldig glade
Leder Frode Pleym i Greenpeace Norge er veldig glad for enigheten.
– Vi vil takke alle FN-landene for å søke kompromisser og for å levere en avtale som gjør at vi kan nå beskytte havet, sier han i en pressemelding.
Nå håper han at FN-landene ratifiserer avtalen så fort som mulig.
– Da kan vi gå fra ord til handling. Klokka tikker fortsatt for at vi skal rekke å beskytte minst 30 prosent av havet innen 2030, sier han.
Grenser til økonomiske soner
Verdens områder med åpent hav starter ved grensen til kystlandenes økonomiske soner, som strekker seg opp til 370 kilometer fra kystlinjene. Områdene faller derfor ikke under noen lands jurisdiksjon.
Økosystemene i områdene sørger for halvparten av oksygenet vi mennesker puster inn. I tillegg begrenser de global oppvarming ved å absorbere mye av karbondioksidet som slippes ut av menneskelige aktiviteter.
Men områdene trues av klimaendringer, forurensing og overfiske. Bare rundt 1 prosent av områdene med åpent hav er i dag vernet.
Den nye traktaten vil åpne for at det blir opprettet vernede områder i internasjonale farvann. Den vil også forplikte landene som slutter seg til den, til å gjennomføre konsekvensutredninger av foreslåtte aktiviteter på åpent hav.
(©NTB)
