Maten myndighetene vil vi skal spise mer av, er blitt 26 prosent dyrere siden 2015. Laks og ørret har nå doblet seg i pris, mens snacks er blitt billigere.
Fredag legger regjeringen fram sin Folkehelsemelding. I den forbindelse har NTB har fått hjelp av Helsedirektoratet til å kategorisere matvarene i konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i tråd med kostrådene.
Gjennomgangen viser at prisen på matvarene helsemyndighetene ønsker at vi spiser mer av, har økt med 26,3 prosent siden 2015. Det er det tidligste året i statistikkserien for mange av matvarene.
I den samme sjuårsperioden har prisen på matvarene helsemyndighetene vil at vi skal kutte ned på, bare økt med 16,6 prosent. Den generelle prisstigningen i Norge har vært på 22,8 prosent i denne perioden.
– Nordmenn spiser for lite frukt og grønnsaker, for lite fisk og sjømat, og for lite grove kornprodukter. Og vi spiser for mye rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter, sier divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging Linda Granlund i Helsedirektoratet til NTB.
Prishopp på fisk
Fersk laks og ørret er den matvaren som har økt aller mest i pris de siste sju årene. I fjor var snittprisen 73 prosent høyere enn i 2015.
I januar og februar i år var prisen på laks og ørret over det dobbelte av 2015-nivået.
Flere andre varianter av fisk er helt i toppsjiktet i prisøkning i løpet av denne sjuårsperioden:
* Fersk torsk var 49 prosent dyrere i 2022 enn i 2015
* Fryst torsk er blitt 55 prosent dyrere
* Fryst laks/ørret er 44 prosent dyrere
Foreslår momsgrep
Fredag legger regjeringen fram Folkehelsemeldingen. I arbeidet med denne har de fått flere innspill til hvordan de kan oppmuntre folk til å spise mer sunt.
– Vi har forslått at man har en sunn skatteveksling. Altså at man setter ned prisene på sunne matvarer, og øker dem på de usunne. For eksempel gjennom å kutte moms på frukt og grønt, og heller øke prisen på ting vi skal spise mindre av, sier Granlund i Helsedirektoratet.
Tidligere i måneden kom en studie fra FHI som viser at lavinntektsfamilier i Norge må bruke 39 prosent av inntekten sin for å spise sunt, og at «tomme kalorier» ofte er billigere enn den næringsrike maten.
– Vi vet at de to viktigste driverne som påvirker folks matinntak, er pris og tilgjengelighet. Pris har spesielt mye å si for de som har lav inntekt, sier Granlund.
Billigere snacks
Til tross for en generell prisøkning på over 20 prosent de siste sju årene finnes det ni ordinære matvarekategorier hos SSB som faktisk har falt i pris i denne perioden.
Sju av dem er matvarer helsemyndighetene ønsker at vi skal spise mindre av:
* Chips
* Vingummi /seigmenn / lakris
* Brus og leskedrikker
* Spisesjokolade
* Søte / salte kjeks og tørre småkaker
* Sukkertøy / drops / pastiller
* Saft
Prisfallet har vært størst på saft (-7 prosent), mens chips har falt minst (-0,2 prosent). To matvarer helsemyndighetene vil at vi skal spise mer av, har falt i pris i denne perioden: friske bær og melon.
– Det er ingen matvarer som er «forbudt», men det er viktigste er hva du spiser mest av og å ha et sunt kosthold i hverdagen. Så kan man kose seg ved spesielle anledninger, sier Granlund i Helsedirektoratet.
Sunne alternativer
Helsedirektoratet har delt matvarekategoriene inn i fire: matvarer man bør spise mer av, matvarer man bør spise mindre av, og matvarer hvor det finnes flere alternativer.
– Det er ofte sånn at en kategori ikke er ja- eller nei-mat. Ofte kan du velge sunne alternativer, for eksempel innenfor brød og frokostblandinger, sier Granlund.
Tilbehør som krydder, ketsjup, salsa og dipper er plassert i en nøytral kategori. NTB har i prissammenligningen i denne saken tatt utgangspunkt i matvarene man bør spise mer eller mindre av.
Tar man med matvarer og alkoholfri drikke i alle kategorier, har prisen i snitt har steget med 14,5 prosent siden 2015.
(©NTB)
