Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
31 mars 2023 06:12
Del på Facebook
Prisen på sukkertøy / drops / pastiller har falt med sju prosent de siste årene. Foto: Berit Roald / NTB
Prisen på sukkertøy / drops / pastiller har falt med sju prosent de siste årene. Foto: Berit Roald / NTB

Maten myndighetene vil vi skal spise mer av, er blitt 26 prosent dyrere siden 2015. Laks og ørret har nå doblet seg i pris, mens snacks er blitt billigere.

Fredag legger regjeringen fram sin Folkehelsemelding. I den forbindelse har NTB har fått hjelp av Helsedirektoratet til å kategorisere matvarene i konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i tråd med kostrådene.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Gjennomgangen viser at prisen på matvarene helsemyndighetene ønsker at vi spiser mer av, har økt med 26,3 prosent siden 2015. Det er det tidligste året i statistikkserien for mange av matvarene.

I den samme sjuårsperioden har prisen på matvarene helsemyndighetene vil at vi skal kutte ned på, bare økt med 16,6 prosent. Den generelle prisstigningen i Norge har vært på 22,8 prosent i denne perioden.

– Nordmenn spiser for lite frukt og grønnsaker, for lite fisk og sjømat, og for lite grove kornprodukter. Og vi spiser for mye rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter, sier divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging Linda Granlund i Helsedirektoratet til NTB.

Prishopp på fisk

Fersk laks og ørret er den matvaren som har økt aller mest i pris de siste sju årene. I fjor var snittprisen 73 prosent høyere enn i 2015.

I januar og februar i år var prisen på laks og ørret over det dobbelte av 2015-nivået.

Flere andre varianter av fisk er helt i toppsjiktet i prisøkning i løpet av denne sjuårsperioden:

* Fersk torsk var 49 prosent dyrere i 2022 enn i 2015

* Fryst torsk er blitt 55 prosent dyrere

* Fryst laks/ørret er 44 prosent dyrere

Foreslår momsgrep

Fredag legger regjeringen fram Folkehelsemeldingen. I arbeidet med denne har de fått flere innspill til hvordan de kan oppmuntre folk til å spise mer sunt.

– Vi har forslått at man har en sunn skatteveksling. Altså at man setter ned prisene på sunne matvarer, og øker dem på de usunne. For eksempel gjennom å kutte moms på frukt og grønt, og heller øke prisen på ting vi skal spise mindre av, sier Granlund i Helsedirektoratet.

Tidligere i måneden kom en studie fra FHI som viser at lavinntektsfamilier i Norge må bruke 39 prosent av inntekten sin for å spise sunt, og at «tomme kalorier» ofte er billigere enn den næringsrike maten.

– Vi vet at de to viktigste driverne som påvirker folks matinntak, er pris og tilgjengelighet. Pris har spesielt mye å si for de som har lav inntekt, sier Granlund.

Billigere snacks

Til tross for en generell prisøkning på over 20 prosent de siste sju årene finnes det ni ordinære matvarekategorier hos SSB som faktisk har falt i pris i denne perioden.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Sju av dem er matvarer helsemyndighetene ønsker at vi skal spise mindre av:

* Chips

* Vingummi /seigmenn / lakris

* Brus og leskedrikker

* Spisesjokolade

* Søte / salte kjeks og tørre småkaker

* Sukkertøy / drops / pastiller

* Saft

Prisfallet har vært størst på saft (-7 prosent), mens chips har falt minst (-0,2 prosent). To matvarer helsemyndighetene vil at vi skal spise mer av, har falt i pris i denne perioden: friske bær og melon.

– Det er ingen matvarer som er «forbudt», men det er viktigste er hva du spiser mest av og å ha et sunt kosthold i hverdagen. Så kan man kose seg ved spesielle anledninger, sier Granlund i Helsedirektoratet.

Sunne alternativer

Helsedirektoratet har delt matvarekategoriene inn i fire: matvarer man bør spise mer av, matvarer man bør spise mindre av, og matvarer hvor det finnes flere alternativer.

– Det er ofte sånn at en kategori ikke er ja- eller nei-mat. Ofte kan du velge sunne alternativer, for eksempel innenfor brød og frokostblandinger, sier Granlund.

Tilbehør som krydder, ketsjup, salsa og dipper er plassert i en nøytral kategori. NTB har i prissammenligningen i denne saken tatt utgangspunkt i matvarene man bør spise mer eller mindre av.

Tar man med matvarer og alkoholfri drikke i alle kategorier, har prisen i snitt har steget med 14,5 prosent siden 2015.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 12 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrHvorvidt trafikken blomstrer eller ei, er avhengig av befolkningsutviklingen og næringsutviklingen. Hvis disse blomstrer, så vil også lokaltrafikken blomstre.
Geir Ole Sætremyr 16 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøDu har i din kommentar tidlegare klip inn følgande: ""Ny E39 Ørskogfjellet- Vik fører til en innkorting av reisetiden mellom ...
Geir Ole Sætremyr 23 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøDu har oversett det faktum at biltrafikken ikkje skal, eller kan blomstre.
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrJeg har studert linken – den forteller at flere kjørefelt/nye veier raskt blir tatt i bruk, og dokumenterer at dette ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrDu tar feil igjen. I din referanse til tallet 1200 sier SVV: «Etter at ny E39 Ørskogfjellet- Vik er ferdig utbygd ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse