Venstre ber regjeringen nekte russiske fiskefartøy adgang til alle norske havner for å hindre spionasje. Men regjeringen frykter for fiskerisamarbeidet i nord.
Minst 50 sivile russiske fartøy som trålere, frakteskip, forskningsskip og yachter kan være i bruk av russisk etterretning til spionasje mot kritisk infrastruktur i Norge. Det går fram av en kartlegging gjort av NRK i samarbeid med de nordiske allmennkringkasterne Danmarks Radio (DR), Sveriges Television (SVT) og finske Yle.
Venstre-leder Guri Melby mener russiske fiskefartøy ikke lenger bør få lov å legge til kai i Norge. På tross av at Norge, som EU, har innført en rekke sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina, er tre norske havner fortsatt åpne for russiske fartøy.
Forvalter torskestammer
Regjeringen forsvarer beslutningen om å la skipene komme til havn.
– Vi deler viktige torskestammer med Russland i nord. Den har vi klart å forvalte sammen med Russland og tidligere Sovjetunionen i 50 år, gjennom den kalde krigen. Det er vi som regjering opptatt av skal fortsette. Derfor tillater vi at russiske fiskefartøy kan lande fisk. Men vi har innsnevret mulighetene og utelukker ikke flere tiltak, sa statssekretær Eivind Vad Peterson (Ap) i Utenriksdepartementet til NRK.
Han påpeker at fram til jul ble 95 prosent av de russiske fartøyene kontrollert og hevder at alle skip nå blir kontrollert.
Lederen av utenrikskomiteen på Stortinget, Ine Eriksen Søreide (H), sier de har spurt regjeringen flere ganger om kontrollen med fartøyene, mens Frps Christian Tybring-Gjedde ber om en redegjørelse i Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen. Også Rødt krever flere tiltak.
PST: Lovlig aktivitet
Johan Roaldsnes, som er sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Finnmark, sier den russiske etterretningsvirksomheten som kommer fram i NRKs dokumentar er «en form for krigsplanlegging». Han mener sivile fartøy blant annet kan brukes til sabotasje.
PST-toppen antyder at sikkerhetstjenestene ikke har tilstrekkelige lovhjemler til å hindre etterretningsvirksomheten.
– Veldig mye av aktiviteten vi ser er en form for lovlig, men uønsket aktivitet. Det norske lovverket kommer kanskje noe til kort i akkurat denne situasjonen, sier han til NRKs Dagsnytt 18.
– Dersom det er lovverket det er snakk om å endre, så skal vi veldig gjerne se på det, svarer Peterson, som også åpner for andre tiltak.
Begrenset landlov for sjøfolk?
Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark ønsker å begrense bevegelsesfriheten til russiske sjøfolk i Kirkenes og Båtsfjord.
Russiske fiskere og sjøfolk med sjømannspass kan bevege seg visumfritt i det såkalte landlovsområdet når de besøker norske havner. Det er opp til politiet å bestemme størrelsen på dette området.
Båtsfjord-ordfører Lone Johnsen støtter ikke politimesterens forslag.
– Den russiske fisken som landes i Båtsfjord, er en viktig ressurs for at vi skal kunne opprettholde helårlige arbeidsplasser. Hvis vi ikke skal kunne ha helårlige arbeidsplasser i Båtsfjord kommune, kommer fraflyttingen som vi ser nå, til å bli større, sier hun til NRK.
(©NTB)
