Den regjeringsoppnevnte forsvarskommisjonen anbefaler at forsvarsbudsjettet straks økes med 30 milliarder kroner, og deretter 40 milliarder i året i ti år.
På toppen av dette ber forsvarskommisjonen om en permanent budsjettøkning på 10 milliarder kroner til driftsmidler når perioden med ekstrabevilgninger er over.
Kommisjonens leder, tidligere justisminister Knut Storberget, tegner et dystert bilde av Norges forsvarsevne.
– Kommisjonens vurdering er at vår forsvarsevne ikke svarer til den sikkerhetssituasjonen vi befinner oss i i dag. Og langt mindre til det utfordringsbildet som vi ser er under utvikling, sa Storberget da han onsdag overrakte rapporten til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Han mener offentligheten i begrenset grad har tatt inn over seg behovet for et sterkt og fremtidsrettet forsvar, til tross for en alvorlig forverring av sikkerhetssituasjonen de siste årene.
Ber om kraftig økning
Dagen før forsvarskommisjonen la fram sin rapport, gikk regjeringen ut med nyheten om at forsvarsbudsjettet skal økes med omtrent 3,8 milliarder kroner i året fram mot 2026. Planen er å nå Natos mål om at 2 prosent av bruttonasjonalproduktet skal gå til forsvar.
3,8 milliarder utgjør kun 9 prosent av ekstrabevilgningen på 40 milliarder kroner som kommisjonen mener trengs årlig.
Kommisjonen beskriver på sin side et forslag til et tverrpolitisk forlik i Stortinget, med en rask beslutning om ny overflatestruktur for Sjøforsvaret, en omfattende satsing på luftvern og en sterkere landmakt i hele landet, skriver VG.
Storberget avviser at kommisjonens anbefalinger er urealistiske.
– Våre økonomiske beregninger er ikke moderate, det er store beløp. Men kapasitetene vi ber om, er ganske moderate. Men det koster mye, sier Storberget til NTB.
Vil ikke love mer penger
Ifølge forsvarsminister Bjørn Arild Gram står Norge overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa siden andre verdenskrig.
– Vi er i en situasjon der vi må bruke mer ressurser på Forsvaret. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig, og det betyr at vi må bruke mer av samfunnets ressurser på vår felles trygghet, beredskap og sikkerhet, sier Gram til NTB.
Han vil likevel ikke forplikte seg til økte bevilgninger.
– Det er et stort alvor som er beskrevet her i dag. Denne rapporten skal vi gå grundig gjennom, så jeg vil ikke gi min vurdering nå, men vi kan ikke bare bevilge oss ut av de utfordringene vi har. Vi må sikre at ressursene vi bruker, blir brukt effektivt og smart, sier Gram.
Han sier regjeringens svar på rapporten først vil komme neste år, gjennom fremleggelsen av langtidsplanen for Forsvaret og de årlige budsjettene.
Før sommeren leverer også totalberedskapskommisjonen sin rapport, og forsvarssjefen gir sitt fagmilitære råd.
Tre trusler
Storberget mener på sin side det er maktpåliggende å satse på Forsvaret med en gang. Hvis situasjonen blir alvorlig, vil ikke Forsvaret kunne stå imot før bistand fra allierte er på plass, sier han.
Han peker på tre trusler Norge vil stå overfor i årene som kommer:
* Den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen knyttet til Norden-Russland.
* USAs økte oppmerksomhet mot Kina, som kan gjøre at Norge blir nødt til å greie seg mer på egen hånd.
* Et mer sammensatt og uoversiktlig trusselbilde som kan ramme Norge såpass hardt at statssikkerheten blir satt på spill.
– Hva kan konsekvensen for Norge bli dersom regjeringen ikke tar kommisjonens anbefaling om et stort forsvarsløft på alvor?
– Vår oppgave har vært å finne ut hva vi har behov for, og hva det koster. Da sier det seg selv at når kommisjonen har beskrevet en sikkerhetspolitisk situasjon som vi ser på som alvorlig i et ti- til tjueårsperspektiv, så vil jo det kunne innebære betydelig usikkerhet og sikkerhetssvikt om man ikke går i den retningen, sier Storberget.
