Den globale hungersnøden økte med en tredel i fjor. Ekspertenes svar er ikke å øke matproduksjonen, men å endre måten vi utnytter ressursene på.
Den raskt økende hungersnøden i verden kan temmes ved å endre verdens systemer for handel og bistand, minske jordbrukets sterke avhengighet av fossile brennstoffer og minske matsvinn og kjøttkonsum, ifølge ekspertene.
Mat til to ganger verdens befolkning
– Bønder produserer nok avlinger til å brødfø verdens befolkning to ganger. Men nesten en tredel av maten som produseres globalt, råtner eller blir kastet, sier Philip Lymbery til nyhetsbyrået Reuters. Han leder dyrevernorganisasjonen Compassion in World Farming International.
Ifølge Philip Lymbery brukes korn som kunne brødfø milliarder av mennesker, til dyrefor i industrielt dyrehold. Derfor er reduksjon i kjøttforbruket en åpenbar måte å redusere sulten i verden på, ifølge organisasjonen.
– I Europa brukes 60 prosent av kornproduksjonen til dyrefôr. Verdens ledere leter etter måter å skaffe rimelig mat på for å forhindre den økende sulten. Det handler ikke om matmangel fordi det ikke er noen matmangel, sier Tim Benton fra den britiske tenketanken Chatham House.
Mer enn en kvart milliard sulter
Sulten tiltar og rammet 258 millioner mennesker i nesten 60 ulike land i fjor. Det er en økning på hele 33 prosent fra året før, ifølge rapporten Global Report on Food Crises 2023.
Hungersnøden herjer ikke bare i tradisjonelle bistandsmottaksland som Jemen, Somalia og Afghanistan, men også i land som Nigeria og Kongo, viser rapporten som er støttet av blant andre FNs matvareprogram og Verdensbanken.
Ifølge rapporten er klimaforandringer som oversvømmelser i Pakistan og tørke på Afrikas Horn sterkt medvirkende til den økende sulten. Men også redusert hveteeksport som følge av Russlands invasjon av Ukraina var medvirkende til de økende matvareprisene.
– Vi blir mer og mer avhengige av at et fåtall land står for produksjonen av de avlingene vi er mest avhengige av, sier Olivier De Schutter som er en av lederne i det internasjonale ekspertpanelet IPES-Food.
Klimaendringer og krig truer produksjonen
Ifølge Olivier De Schutter innebærer dette at globale forsyningslinjer blir forstyrret hvis klimaendringer ødelegger produksjonen i ett av nøkkellandene, eller det bryter ut en alvorlig konflikt i de samme landene.
– I kjølvannet av Ukraina-invasjonen økte matprisene etter spekulasjon fra hedgefond, og etter at en håndfull store jordbruksforetak som kontrollerer mesteparten av den globale handelen, gjorde god fortjeneste, sier Olivier De Schutter til Reuters.
Han mener det er avgjørende å avvenne den globale jordbruksproduksjonen fra sin avhengighet av gjødsel basert på fossile brennstoffer. Det kan være nøkkelen til å skjerme tilgangen på mat fra varierende olje- og gasspriser.
Tynget av gjeld
Å hjelpe fattige land med stor gjeld kan også bidra til økt matsikkerhet.
– De vil da kunne konsentrere seg om å dyrke mat til egen befolkning istedenfor å øke matvareeksporten for å dekke gjeld, sier Olivier De Schutter som også er spesialrapportør til FN om ekstrem fattigdom og menneskerettigheter.
To strategier kan gi sikkerhet
Tim Benton fra den britiske tenketanken Chatham House sier det er to konkurrerende strategier for hvordan framtidas matsikkerhet kan oppnås.
Den første tar utgangspunkt i at verden trenger 50 prosent mer mat innen 2050. For å opprettholde kjøttproduksjon kreves mer intensiv utnyttelse av begrensede jordbruksarealer.
Ifølge denne strategien må jordbruket bli mer maskinelt og sentralisert med en utstrakt bruk av droner, satellitter og annen teknologi som kan bidra til smartere produksjon. Sannsynligvis innebærer strategien færre arbeidsplasser i jordbruket.
Mindre kjøtt og mer økologisk
Den andre strategien går ut på at bøndene legger om til et mer økologisk småskala og mindre gjødselintensivt jordbruk. I denne strategien øker ikke behovet for mer jordbruksproduksjon. Dette fordi matsvinnet minsker, og kjøttspisingen går betraktelig ned.
– Alle er enige om at det må skje en endring i verdens matvaresystem, men det er ingen enighet om hva som bør skje, sier professor i matstudier Molly Anderson ved det amerikanske Middlebury College.
(©NTB)
