Det er enighet på Stortinget om en lakseskatt på 25 prosent. SV er ikke med, og vil ha endring i skatten under statsbudsjettforhandlingene.
– Etter en lang prosess sikrer vi nå at Stortinget vedtar prinsippet om grunnrente i havbruk. Avtalepartene sikrer også flertall for en skattesats på 25 prosent og en økning i rabatten på formuesskatteverdien for oppdrettskonsesjoner til 75 prosent, sier saksordfører Geir Pollestad (Sp) til NTB.
Torsdag ble det klart at Sp, Ap, Venstre og Pasientfokus enige om lakseskatten.
I tillegg til en reduksjon på 10 prosent fra regjeringens forslag til lakseskatt, også kalt grunnrenteskatt, gjøres følgende endringer fra regjeringens opprinnelige forslag:
* Verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 prosent til 75 prosent.
* Vertskommunene og -fylkene sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023.
* Det fremmes også flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.
Venstre: – Gjennomslag for hovedkravet
Enigheten sikres med knappest mulig flertall i Stortinget. Lakseskattkameratene har til sammen 85 av 169 mandater på Stortinget.
– Venstre har fått gjennomslag for vårt hovedkrav om å senke skattesatsen til 25 prosent, i tillegg til flere miljøseire. Kyst-Norge har ikke råd til at Stortinget driver politisk spill og skaper usikkerhet rundt en av våre viktigste næringer. Dette er en god løsning både for kysten, havbruksnæringen og fellesskapet, sier Venstrerepresentant Sveinung Rotevatn.
Avtalen innebærer at partiene vil fremme et felles forslag til behandlingen av saken i Stortinget 31. mai.
SV: – Elendig prosess fra regjeringen
SV, som i disse dager er i forhandlinger med regjeringen om revidert nasjonalbudsjett, er ikke med på enigheten om lakseskatt. De har tidligere sagt at satsen regjeringen opprinnelig foreslo på 35 prosents lakseskatt er for lav.
SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, sier at avtalen regjeringspartiene, Venstre og Pasientfokus har blitt enige om, er for dårlig både når det kommer til miljø og fordeling.
– Det var ikke først og fremst satsen som var utfordringen for oss, for vi var villige til å strekke oss langt på den for å få på plass et bredt forlik, men summen nå på sats og miljø er for dårlig. Da kunne ikke vi være med, sier Kaski til NTB.
– Dette har vært en elendig prosess fra regjeringspartienes side, der vi har vært konstruktive og klare til forhandlinger, men vi kan selvfølgelig ikke støtte en avtale der vi ikke får gjennomslag for våre viktigste prioriteringer, sier hun.
SV-representanten mener at det smale flertallet skaper uforutsigbarhet for næringen når regjeringens foretrukne budsjettpartner – SV – ikke er med.
– SV foreslo forbedringer i skatten og viktige miljøkrav, blant annet stans i nye konsesjoner til torskeoppdrett til konsekvensene er utredet, men det fikk vi dessverre ikke gehør for.
SV lover nye runder på Stortinget
Også Høyre roper varsku om at SV ikke er med på enigheten.
– Regjeringens rotete prosess har nå fått sitt foreløpige punktum. Ettersom SV ikke er en del av enigheten, kan årlige budsjettforhandlinger med SV gi økninger i skatten. Dette bidrar ikke til forutsigbarhet for denne viktige næringen, sier partiets finanspolitiske talsperson Helge Orten.
Han varsler samtidig at skattesatsen heller ikke ligger fast dersom Høyre kommer i maktposisjon, og at de verken er fornøyd med innretningen eller nivået.
Kaski bekrefter til NTB at SV vil forsøke å endre skatten i forbindelse med statsbudsjettforhandlingene til høsten.
– Det blir nye runder om grunnrenteskatten i Stortinget, lover hun.
Eigil Knutsen (Ap), som leder finanskomiteen på Stortinget, er klar på at regjeringspartiene ikke har planer om å øke skatten senere.
– Det er en tanke om at skatten skal stå seg over tid, og det er også bred tilslutning på Stortinget om prinsippet på grunnrenteskatt på havbruk. Det er viktig for næringen å ha forutsigbarhet og det er vårt mål med denne enigheten, sier han.
