På samme måte som radio, TV og internett i sin tid avgjorde valg, kan bruk av kunstig intelligens bli et vinnerkort i det kommende presidentvalget i USA.
Kampanjestrateger omfavner mulighetene kunstig intelligens (KI) byr på når velgere skal overbevises. Men de er også bekymret for hva de nye mulighetene til å lage overbevisende, tekst, lydopptak og video vil bety i et politisk system som allerede er infisert av desinformasjon.
– Mest påvirkning i kulissene
Eksperter nyhetsbyrået DPA har snakket med, stiller spørsmål om hvordan velgere kan holde politikere ansvarlige for feilgrep hvis de tror at utspillene er falske. Hvordan skal valgkampanjene svare når kandidatene blir baktalt med fabrikkerte «opptak»?
Men til tross for betenkelighetene er det politiske maskineriet mer begeistret over mulighetene KI gir til å gjøre unna kjedelig arbeid på kort tid og bidra til å nå ut til store velgergrupper.
– KIs påvirkning på valgkampen vil først og fremst være i kulissene. KI vil gjøre pengeinnsamling mer treffsikker, enten det handler om geografi, inntekt, hobby eller vaner, oppdaterte valgdata og mer personifiserte budskap til velgerne, sier Tom Newhouse i det republikanske annonse- og konsulentfirmaet Converge Media.
Kan hjelpe de med små ressurser
Larry Hunh i det demokratiske markedsselskapet Triology Interactive mener valgorganisasjoner med små midler kan dra nytte av de nye verktøyene KI representerer.
– Ikke bare sparer de tid, men små kampanjer kan også lage innhold som ikke ville være mulig uten KI. Alle som vil gjøre en bedre jobb, ikke minst innenfor politikk, ser nå på hvordan KI kan gi en fordel i arbeidet, sier Larry Hunh til DPA.
Mestring av ny teknologi gir stor fordel
Historisk har politikere som mestrer nyvinninger innen teknologi hatt en stor fordel. Franklin D. Roosevelt var ikke den første presidenten som snakket til folket via radio. Men han holdt ukentlige peiskosprogram som ga lytterne en følelse av å sitte ved siden av presidenten. Roosevelt kom inn i amerikanernes hjem og ble seierherre i førkrigsvalgene på 30-tallet.
TV tok etter hvert over som det viktigste mediet for massekommunikasjon. Den republikanske presidenten Dwight D. Eisenhower (1953–1961) var den første til å kringkaste sine pressekonferanser og leie inn et reklamebyrå for å nå ut.
Den aller første TV-overførte presidentdebatten ble kringkastet under presidentvalgkampen i 1960. Her møtte en solbrun og ung John F. Kennedy en svett og seig Richard Nixon. TV-seerne mente Kennedy vant debatten med god margin, mens flertallet av de som hadde hørt debatten på radio, mente Nixon vant debatten.
Gikk direkte til velgerne
I 1980 dro Ronald Reagan nytte av masseutsendte brev direkte til velgerne. George W. Bush fikk i 1988 sterk drahjelp av valgstrategen Karl Rowe som tok i bruk mikromålrettede metoder. Det handler om å nå spesifikke velgere basert på mottakerens personlige svakheter eller preferanser.
Barack Obamas valgkamp i 2008 og 2012 dro stor nytte av datastøttet innsats for å organisere grasrotbevegelser inn i en valgkamphær av frivillige. I 2016 benyttet Donald Trump seg av tjenester fra dataanalyseselskapet Cambridge Analytica. De benyttet seg av velgernes data i sosiale medier i stor skala.
Tror politikken går foran privat sektor
Tom Newhouse beskriver valgkamporganisasjonene som «innovative laboratorier» som kan bli etterapet av store kommersielle selskaper.
– I valget neste år vil valgkamporganisasjoner ha interesse av å bruke den nye KI-teknologien raskere enn du ser i privat sektor, sier han.
Kunstig intelligens er allerede i bruk i politikken. Etter at president Joe Biden kunngjorde at han går for gjenvalg, publiserte the Republican National Commitee en KI-generert video som viste en dystopisk framtid etter fire nye år med Biden som president.
Kan gjøre tallknusing billigere
Språkmodeller som ChatGPT begeistrer strategene mest. Den kan oppdatere velgerinformasjon og gjennomføre dataanalyser og automatiserte tjenester.
– For de store valgkamporganisasjonene er det forlokkende å leie inn dataeksperter og tallknusere. Men de med mindre ressurser har ikke råd til dette, sier den demokratiske valgstrategen Colin Strother til DPA.
Han forventer at valgkampanjer vil bruke KI til å oppdatere velgerdatabaser i sanntid, utføre trendanalyser og sende skreddersydde budskap til ulike deler av velgermassen.
– Hvis alt dette kan automatiseres, vil disse tidligere arbeidsintensive kampanjeoppgavene bli billigere og mye enklere å gjennomføre, sier Strother.
Lurte givere med automatisk stemme
The New York Times avslørte nylig at en gruppe konservative operatører tok i bruk sofistikerte kunstige stemmer for å samle inn penger til en rekke gode formål. Giverne trodde de ga penger til politi, brannmenn og militære veteraner. Kampanjen samlet inn 89 millioner dollar. Det tilsvarer 986 millioner kroner med dagens kurs. Men nesten alle pengene gikk til selskapene som sto bak innsamlingen. Bare 826.000 dollar ble brukt til formålene for innsamlingen.
Colin Strother frykter at mulighetene KI gir til å oversvømme valgkampen med desinformasjon, kan skape kaos. Det kan få mer moderate velgere fra å delta i valget.
Umulig å se halvannet år fram
Tom Newhouse er forsiktig med å spå hvilken påvirkning KI vil få i neste års valgkamp.
– Hvis vi diskuterte denne teknologien for seks-sju måneder siden, ville du sannsynligvis bli møtt med tomme blikk. Å spå hva som skjer om seks-sju måneder – og endatil 16 måneder fram til valget i november 2024, gjør det veldig vanskelig å si hvordan virkeligheten vil være, sier Newhouse.
(©NTB)
