Fremmede dyr, planter og parasitter koster Norge opp mot fire milliarder kroner hvert år, skriver Veterinærinstituttet i en pressemelding.
Befolkningen vet alt for lite om hvilke arter som ikke er tilhørende i Norge og hvilke konsekvenser det kan ha at fremmede dyr, planter, bakterier og parasitter introduseres i norsk natur – mange nye hvert år – og få vet hvordan fremmed ferskvannsfisk er en av verstingene.
At fremmede arter etablerer seg i Norge kan bety at artsmangfold går tapt, ettersom de direkte, eller indirekte gjennom smittestoffene de har med seg, kan ta knekken på eller utkonkurrere de artene som hører hjemme her fra før. På verdensbasis har introduksjon av fremmede arter bidratt til utryddelsen av 60 prosent av de artene som ikke finnes lengre. Konsekvensene kan også måles i kroner og øre. Skadelige, fremmede arter koster det norske samfunnet opp mot fire milliarder kroner årlig. Det viser en rapport utført for Miljødirektoratet i 2019. Den samme rapporten viser at globalt koster problemet godt over 4.000 milliarder kroner.
Men ikke alt som kommer til Norge av fremmede arter er farlige. 65 prosent av fremmede arter i Norge utgjør lav eller ingen risiko for negativ innvirkning på de artene vi har. Likevel er det 441 arter som står for høy eller svært høy risiko.
– Fremmede ferskvannsfisk er en av verstingene, sa direktør ved Artdatabanken Bjarte Rambjør Heide da Veterinærinstituttet inviterte til informasjonsdeling og debatt om temaet på Arendalsuka på arrangementet «Spredning av fremmede fiskearter – en potensiell miljøkatastrofe, men ukjent for de fleste».
Kommer inn bakveien
Men hvordan kommer de fremmede artene seg til Norge? Mange innføres bevisst, men like mange blir også rett og slett med på lasset. Det kan være insekter som bor i barken på tømmer, marine arter som sitter utenpå skroget til skip som kommer langveis fra, eller parasitter og bakterier på utenlandske planter og jord vi kjøper fra vårt lokale hagesenter.
Ingeborg Palm Helland er forskningssjef ved NINA. Hun løftet hvordan det er viktig at vi egentlig trenger er en helhetlig plan for hvordan vi skal forvalte naturen.
– Det er viktig at vi ser ting i sammenheng. Gyrobekjempelsen er en suksesshistorie, men det står jo fortsatt ikke bra til med villfisken, sa Palm Helland.
Julie Paus-Knudsen er biolog ved Sabima, en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge. Basert på en spørreundersøkelse blant det norske folk kunne Paus-Knudsen vise til tall på at 72 prosent av nordmenn vet lite til ingenting om hvordan fremmede arter er direkte årsak til andre arters utryddelse. 81 prosent av Norges befolkning vet ikke at Norge har en fremmedsartsliste.
– Men på den positive siden ønsker nesten halvparten av de spurte å vite mer om hvordan de kan bidra til å bekjempe problemet, sa Paus-Knudsen.
Bare halvparten av de spurte visste at pukkellaks er en fremmed art i norske elver.
Forebyggingen er viktigst
Asle Moen er leder for de som jobber med miljø- og smittetiltak ved Veterinærinstituttet. Veterinærinstituttet er nasjonalt kompetansesenter for bekjempelse av lakseparasitten gyrodactylus salaris, på folkemunne kjent som gyro, og bekjempelse av fremmede fiskearter. Seksjonen til Asle Moen har ansvar for planlegging, gjennomføring og rapportering av tiltak mot parasittens tilstedeværelse i norske elver, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
– I løpet av noen år skal gyro være borte fra Norske vassdrag. 43 av 53 vassdrag er friskmeldte i dag. Den jobben vi gjør i dag er en nødløsning, den viktigste jobben er å hindre at fremmede arter blir introdusert i norsk natur, sa Asle Moen fra scenen.
Han forklarer videre at kampen mot pukkellaksen er viktig å få gjort raskt.
– Hvis vi får fjernet pukkellaksen fra norske vassdrag får den ikke gytt, og da kommer den ikke tilbake. Men da må vi fjerne pukkellaksen i alle vassdrag. Det finnes fortsatt vassdrag hvor det ikke blir gjort tiltak, eller at tiltakene er for dårlige, sa han.
Myndighetene må på banen
Panelet på arrangementet i Arendal var ikke overrasket over at nordmenn vet så lite om fremmede arter i norsk natur. Et felles ønske var blant annet tydeligere regulering, strengere håndheving, og strengere krav til importkontroll. Ingeborg Palm Helland fra NINA understreket også viktigheten av tidlig varsling og overvåking. Det er Asle Moen enig i.
– Når spredningen først har skjedd er ofte problemet for stort for å løse, sa Moen.
