Kråka (Corvus cornix) er en av våre mest kjente og intelligente fugler. Med sin karakteristiske grå og svarte fjærdrakt og sin allsidige atferd er den en vanlig gjest i både by og land.

Kråker har en uvanlig stor hjerne i forhold til kropp størrelse. Dette gir dem en betydelig kognitiv kapasitet. De lever i komplekse sosiale grupper, og dette krever avanserte kognitive ferdigheter for å kunne samarbeide, konkurrere og løse sosiale problemer. Listen over ferdigheter omfatter:

• Kråker er kjent for å kunne bruke redskaper, som for eksempel kvister, for å få tak i mat. De kan bøye kvister for å få tak i insekter i trange hull eller bruke steiner for å knuse nøtter.
• Kråker er dyktige til å løse komplekse problemer. De kan for eksempel finne kreative løsninger for å åpne låser eller få tak i mat som er plassert utenfor rekkevidde.
• Kråker har et godt langtidsminne og kan huske både mennesker og hendelser over lang tid. Dette gjør dem i stand til å gjenkjenne både venner og fiender.
• Kråker er svært lærenemme og kan observere og imitere andre individer. Dette gjør at de kan lære nye ferdigheter og tilpasse seg nye situasjoner.

Utseende og levevis

Kråka er en mellomstor fugl med et kraftig nebb og sterke føtter. Den har grå fjærdrakt på kroppen og svart på hode, vinger og hale. Kråka er en alteter og lever av et bredt spekter av føde, inkludert insekter, små dyr, åtsler, frukt, avfall, egg og fugleunger. Den er svært tilpasningsdyktig og kan trives i mange ulike miljøer i alle kanter av landet. Sannsynligvis er den den mest tilpasningsdyktige og utbredte arten i den norske fuglefaunaen. De fleste av dem ser ut til å være knyttet til områder med menneskelig virksomhet og/eller bebyggelser.

Kråka er gjerne årvåken og sky, men i områder med mating kan den komme nær mennesker. Den kan også kjenne igjen personer og kan skille mellom ufarlige og dem den bør passe seg for. Enkelte kråkejegere sier det er veldig viktig å dekke/kamuflere ansiktet, da det er eksempler på at de er blitt gjenkjent og blir varslet om av kråkene som gjenkjenner jegeren. Det blir også sagt at de kan lære opp andre til å frykte/varsle om samme jeger.

I likhet med beslektede kråkefugler samles kråkene utenom hekketida ofte i store flokker for å overnatte i skogholt eller i større trær i parker eller hager. Dette gjøres sannsynlig av sikkerhetsmesssige grunner da flere er på utkikk etter farer. I tillegg antas det at flokkene fungerer som en en infokilde for å finne gode næringsplasser.

De lever sammen i par, trolig livet ut. Utenom hekketiden samles de gjerne i flokker og om vinteren finner vi dem gjerne helt ute i skjærgården på Nordmørskysten. Her leter de etter snegler og skjell nede i fjærekanten, som de tar med opp i luften og slipper dem på hardt underlag for å knuse skallene.

De er også territorielle og forsvarer reviret sitt ganske heftig i hekkeperioden, mens ellers i året skjer det bare mer tilfeldig.

Kråka kan bli rundt 20 år gammel.

Annonse

Utbredelse og bestandsutvikling

Kråka er utbredt i store deler av Europa og Asia. I Norge er den en vanlig fugl som finnes over hele landet. Bestanden har de siste tiårene vært stabil.

Konflikter med mennesker

Kråka kan til tider komme i konflikt med mennesker, spesielt i områder hvor den hekker i nærheten av bebyggelse. Den kan for eksempel stjele mat, rote med søppel eller lage støy.

Jakt på kråke er tillatt i hele landet fra 15. juli til 31. mars. Det er ikke alle som liker kråka, og enkelte kommuner har innført skuddpremie for å holde bestanden nede.

Hvorfor er kråka viktig?

Kråka er en viktig del av økosystemet. Den sprer frø fra ulike plantearter og bidrar til å holde bestanden av skadedyr nede. I tillegg er kråka en intelligent fugl som er interessant å studere.

Hva kan vi gjøre for å sameksistere med kråka?

For å unngå konflikter med kråka kan man:

• Sikre søppel godt: Ved å sikre søppel godt reduserer man tilgangen på lett tilgjengelig mat for kråka.
• Unngå å mate kråker: Å mate kråker kan føre til at de blir mer vant til mennesker og kan bli mer aggressive.
• Beskytte reir: Hvis kråka hekker i nærheten av boliger, kan det være lurt å beskytte reiret mot forstyrrelser.

Trekkfugl eller standfugl?

Kråka er i hovedsak en standfugl i Norge, men enkelte individer kan foreta mindre vandringer. Ved hjelp av ringmerkingsdata viser det seg at ungfugler og hunner trekker i større grad enn hanner.

Kråka og mennesket

Kråka har en lang og sammensatt historie sammen med mennesket. Den har både vært sett på som en klok og intelligent fugl men også som et skadedyr. I dag er kråka en vanlig del av det norske fuglelivet.

• Miljølare.no: https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=37
• Store norske leksikon: https://snl.no/kr%C3%A5ke
• Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%A5ke
• Artsdatabanken: https://artsdatabanken.no/taxon/Corvus%20cornix/4164