Det er én mann som kan ha litt bedre samvittighet enn de fleste. For det var bare én mann som stemte imot det alle stemte for. Vi snakker selvsagt om Steinar Berge og fellessykehuset. Sjelden har jeg opplevd å ha møtt en mann med like stor overbevisning som kunnskap på sitt felt. Av den grunn kan det være grunn til å lytte litt ekstra til ham. Også når man skal stemme. Steinar Berge fortjener å bli hørt. Så på hvilket parti vil han du skal stemme på? Denne gangen har jeg ikke intervjuet ham, men det som står nedenfor bærer preg av at Steinar Berge har vært en av kildene til den konklusjonen jeg havner på.
Denne artikkelen er skrevet med nordmørsøyne. For selv om det er et stortingsvalg, er det en del saker som betyr mye for lokalmiljøet. Bare for å nevne noe: Sykehussaken selvsagt. Campus. Politiets regnskapsavdeling. Nytt kulturhus. Olje og gass. Havrommet.
Stemme blankt?
Men la oss starte i en ende: Skal du la være å stemme eller stemme blankt? Disse alternativene er faktisk ikke utenkelige. Mange mener at de som ikke stemmer er idioter. I så fall er det rundt 40 % idioter i dette landet hver gang det er kommunevalg. Litt mindre når det er stortingsvalg. Stemmer man blankt er det en protest. Å protestere er tillatt i et demokrati. Og vet man ikke forskjell på Rødt og Fremskrittspartiet, da bør man la være å stemme. En minimumskunnskap bør være i bunn. En slik kunnskap finner du ved å lese mine artikler om hvert enkelt parti, se ksu.no.
Jeg får også lyst til å legge til en historie fra 1898. Da bevilget Stortinget 5000 riksdaler til en komité som skulle registrere alle idioter i landet. Kan vel ikke være sant, sier du? Joda. To personer ble satt på jobben. De startet i Krikenes, dro langs hele kysten og avsluttet i nærheten av Oslo. Det ble registrert flest idioter i Arendal. Årsaken var ganske åpenbar. Her var det flest sjøsamer og hadde man ikke fast bopel, var man stemplet idiot. Det samme var tilfelle hvis man ikke kunne lese eller skrive. Siden den gang har man ikke hatt en slik registrering av idioter. Nå er det meningsløse IQ-tester som brukes.
Senterpartiet og sykehussaken
Sykehussaken har tappet Nordmøre og særlig Kristiansund for krefter. På et gitt tidspunkt var jeg faktisk litt optimistisk. Det er ikke mange ukene siden at Kjersti Toppe fra Senterpartiet gikk ut og fortalte at de økonomiske forutsetningene for det nye fellessykehuset var brutt. SP ville ha omkamp! I hele vår og frem til denne tid viste meningsmålingene en klar retning av at det ville bli regjeringsskifte. AP og SP ville styre landet. Kanskje med et støtteparti. På dette tidspunkt var jeg ikke i tvil om hva jeg tenkte å stemme. Senterpartiet. Fordi om det ble en ny sosialistisk regjering og SP skulle få helseministeren, da kunne de kjøre en omkamp på Hjelset. Fantastisk, tenkte jeg. Hvilken mulighet. Nordmørslistas muligheter ville blitt mikroskopiske om Toppe hadde blitt hørt. Suksess for begge parti er ikke mulig. Arbeiderpartiet, både lokalt og nasjonalt, ville scoret stort på et slikt utspill SP– om det holdt helt inn. Dessverre var lederen i SP, Slagsvold Vedum, på besøk i Molde like etterpå. Her ble han intervjuet av Romsdal Budstikke: ”Hjelset skal ikke røres”, sa han.
Dermed var man like langt. Der falt den siste reelle mulighet for påvirkning av sykehussaken, tenkte jeg. Nordmørslista var kjapt ute med å kommentere. ”Dette er bare trist”, skrev Wiik Sørvik. For Nordmøre var det trist. For Nordmørslista kunne det umulig være trist. Skulle de få rundt 10000 stemmer fra Nordmøre, var denne salto mortale fra SP en gavepakkke. Den første stor gavepakke til Nordmørslista.
Arbeiderpartiet – hva skal man med fiender når...
Etter at Senterpartiet hadde sviktet var det fortsatt et aldeles så lite håp i at Arbeiderpartiet fortsatt kunne berge en del av Kristiansund Sykehus. Det lille halmstrå lå i at de ikke ville bevilge penger til et fellessykehus som hadde blitt alt for dyrt. Men Arbeiderpartiet gjorde det motsatte. Med Jonas Gahr Støre og den lokale helten Else May Botten så slo de på stortromma. I to omfattende og vel regisserte pressekonferanser gikk Støre ut i Bodø, mens Botten slo til i Ålesund. Budskapet: 12 milliarder tilføres helseforetakene/ sykehusdrift de neste fire årene. Egenkapitalen reduseres fra 30 til 20% ved nye sykehusbygg og Hjelset får direkte tilført cirka en halv milliard. I praksis berget de Hjelset for all fremtid. Kanskje.
En av de mest profilerte politikerne i Arbeiderpartiet, fra midten av 1960-tallet og frem til og med våre dager, er Asbjørn Jordahl. Han gikk først ut og anbefalte at folket burde stemme AP, samt at de strøk Else May Botten. Men da Støre og nevnte Botten garanterte økonomisk for Hjelset, slo også Jordahl salto mortale. I et leserinnlegg kom han med den største politiske overraskelse som kanskje noen gang har vært presentert i Kristiansund. Jordahl, som hadde vekslet på å ha vært ordfører og redaktør i TK, med et par års time-out som samferdselsminister, fortalte at han ikke ville stemme AP. Selvsagt på grunn av Støres garantier til Hjelset. Gavepakke nummer to til Nordmørslista.
Like etter den lokale bomben ringte jeg tidligere ordfører Ripnes og spurte om han hadde hørt siste nytt. Det hadde han ikke. Jeg spurte ham om hvor store muligheter det var for at Jordahl ikke ville stemme på Arbeiderpartiet. Ripnes svarte. ”Null.” I et leserinnlegg 3.september hadde han selv skrevet ”på samme måte som Jordahl har AP i ryggmargen, har jeg Høyre.” Nå fikk Ripnes sjokk. Og han var ikke alene. Utspillet til Jordahl var ifølge Steinar Berge ”voksent gjort” og det var flere som mente det stod respekt av en slik avgjørelse. Det må ha sittet langt inne. Det er liten grunn til å tvile på akkurat det.
På samme måte som Knut Engdahl forlot Høyre, gikk Jordahl ut og straffet sine egne. Engdahl trakk seg fra partiet da prosessen mot Astrid Eidsvik ble offentliggjort. Det står respekt av Engdahl og Jordahl. Men det er en liten forskjell her. Det er over to år siden Engdahl forlot skuta. Jordahl – sjelen i Kristiansund Arbeiderparti går ut og anbefaler folk at de ikke skal stemme AP- seks dager før valget. Utspillet er dramatisk og uansett hvordan man tolker det, må det bli oppfattet som et dolkestøt innad i partiet. Jordahl må ha vært i tvil lenge før sin avgjørelse. Hvorfor tok han ikke et oppgjør med eget parti for mange måneder siden, for ikke å si år siden? En god timing var den gangen da helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Torgeir Michaelsen, gikk ut i dagene før kommunevalget i 2015. Han slo fast at omkamp om plassering på Hjelset var helt uaktuelt. Vi vet alle hvilke konsekvenser det fikk for Arbeiderpartiet i Kristiansund. Det ga liv i et sovende Senterparti, som kom inn med 11 kommunerepresentanter.
Det merkelige i denne valgkampen er ordfører Kjell Neergaards innsats. Han har valgt og holde seg i bakgrunnen. Selv når Sørvik skrek ut om at 70 statlige arbeidsplasser var i ferd med å forsvinne til bartebyen, var det ikke noe utspill fra Neergaard. Han får tittelen "The invisible man". Det er mulig Arbeiderpartiet har en taktisk plan med bruken av ordføreren i valgkampen, men jeg har ikke forstått den.
Høyre og Frp eller Arbeiderpartiet og SP?
Bent Høie har samme standing på Nordmøre som en dypvannsreke i havsnød. Frp har, etter sine ekskluderinger av lokale politikere, enda mindre tillit. Arbeiderpartiet og Støre har noen faste tilhengere. Fordi i Kristiansund er et en stamme som stemmer AP uansett. Jordahl har nok forstyrret bildet. Bare tiden vil vise om det utspillet var noe mer enn en forstyrrelse. Senterpartiet hadde virkelig sin mulighet da Toppe tok skjeen i egen hånd, men etter Vedums besøk i Rosebyen, falt også tilliten der.
Med andre ord: Hvem skal man stemme på, Rødt eller blått? Mer konkret: Sosialistisk eller borgerlig? Slik dette har utviklet seg, er jeg av den oppfatning at Kristiansund må uansett forholde seg til den regjeringen som styrer landet førstkommende tirsdag. Blir det Støre, så har Kristiansund Arbeiderparti veldig god kontakt. Man har erfaringer i årevis med å snakke sammen og forholdet mellom dem er utmerket. Rart er ikke det siden det lokale partiet har vært såpass lydige. Med unntak av Jordahl da. Derfor bør ikke en sosialistisk regjering være noen krise for Nordmøre. Tvert imot er systemet allerede innarbeidet. Jeg tror Arbeiderpartiet vil ta hånd om byen hvis de får sjansen en gang til. Selv uten Kruse&Larsen i kulissene.
Erna Solberg har et vanskeligere utgangspunkt på Nordmøre enn Støre. Samtidig er det slik at Kristiansund og Nordmøre ikke har noe valg. Man kan ikke holde på i nye fire år å kjefte på helseministeren. Man må rett og slett samarbeide. Åpne den tunge døren og innse at et ”tvunget” ekteskap også kan ende godt. Min konklusjon er derfor at forskjellen mellom å velge sosialistisk og borgerlig ikke trenger være så stor. Begge har sviktet Nordmøre radikalt, det ene er derfor ikke særlig bedre enn det andre.
Det merkelige er at hverken Høyre eller Arbeiderpartiet har tatt stilling til om sykehusbygningen skal selges. Akkurat det synes jeg er ganske rart. Om Støre eller Erna hadde sagt: ”Det har vært mye bråk her, men vi kan i alle fall love dere en ting: Sykehusbygget skal ikke selges.”
Hvorfor har ikke det lokale Arbeiderparti eller Høyres ambisiøse Vetle Wang Soleim, pushet på i en slik sak? Dette er den aller viktigste saken som står for tur nå i høst. Jeg kan ikke finne annen forklaring enn at de lokale aktørene enten er redd sine egne sjefer, eller de vet at de ikke vil få svar. Senterpartiet er det eneste av de store partiene som har bevisst gått ut og "garantert" for at sykehusbygningen ikke skal selges. Det var det de kunne hoste opp på slutten av valgkampen. Det positive får være at både Toppe og Vedum var enige denne gangen.
Det finnes en rekke alternativer til AP+SP kontra H+FrP.
Kanskje må AP ha med seg Miljøpartiet eller Rødt. Kanskje må Høyre ha med seg KrF eller Venstre. Det synes å være en selvfølge at Ap må ha med seg Sosialistisk Venstreparti – like selvfølgelig som Høyre må ha med seg Venstre. Det siste er bingo. Fordi muligheten for at Venstre skal komme over sperregrensa er rundt 50 %. Kommer Miljøpartiet over sperregrensa, kan de finne på å havne i vippeposisjon, hvilket vil gjøre en sosialistisk regjering høyst tvilsom. De kan komme til å konkurrere med Hornsrudregjeringen i 1927 eller Lyngregjeringen i 1963. Begge levde i cirka 4 uker. Støres tabbe kan være at han har skviset bort KrF.
Bør du stemme Venstre, Rødt, KrF eller Nordmørslista?
Pål Farstad har gjort en kjempejobb for Nordmøre. Derom ingen tvil. Skulle det bli en borgerlig regjering uten Pål Farstad, vil det være direkte trist. Og skal man først stemme borgerlig, vil det nesten være dumt å ikke stemme Venstre. Sannsynligvis står og faller en Erna Solberg-regjering på om Venstre kommer over sperregrensa. Skal man stemme Høyre, bør man altså stemme Venstre. Slik er det politiske systemet blitt. Så ærlig bør man være.
Rødt har en veldig positiv formkurve på meningsmålingene. Med den lokale innsatsen som er lagt ned fra Stein Kristiansen, kan man ikke kritisere noen for at de vil stemme Rødt. Det er nettopp slik demokratiet fungerer. Når det gjelder KrF er jeg mer i tvil.
Når det gjelder Nordmørslista mener jeg den samme argumentasjonen gjelder der som for Rødt. Det er selvsagt helt legalt å stemme Nordmørslista. Det siste Steinar Wiik Sørvik gjorde, dvs. fire dager før valgdagen, det var å avsløre politidirektoratet. Eller var det Høyre han avslørte? Eller FrP? Eller avslørte Sørvik AP og alle de andre partiene som ikke hadde oppdaget det han hadde fått servert i fanget? Sørviks avsløringer var en gavepakke til Arbeiderpartiet rett før stortingsvalget. Det var fint de fikk en skikkelig sak etter Jordahls bakholdsangrep. Men jeg tror at de som scoret aller mest på avsløringen, var de som oppdaget den. Altså Nordmørslista.
Nordmørslista – en felles fiende?
Det har vært skrevet side opp og side ned om hvor tragisk det er for Nordmøre at Nordmørslista får din stemme. For det første fordi det er utenkelig at de får nok stemmer til å komme inn på Stortinget. For det andre – skulle de komme inn på Stortinget – så vil de ikke bli lagt merke til.
Nordmørslista har fått minst tre gavepakker. Har de ligget under juletreet, ville de vært veldig harde. Den første var det Vedum som kom med i Romsdal Budstikke. Den neste stod Støre og Else May Botten for. Den tredje stod Asbjørn Jordahl for. Nesten som en liten krimroman. Som om ikke dette var nok ga Nordmørslista seg selv en ganske hard pakke. Det var avsløringene de foretok om politiets regnskapsavdeling.
Jeg får legge til hva Steinar Berge sa på siste tenkesmie hvor sykehuset fortsatt var hovedsak: Ikke vær trofast med ditt parti om du ikke mener de fortjener din stemme. Lån din stemme der du mener den hører hjemme.
Det er mulig Berge hadde like mye Rødt i tankene som Nordmørslista. Eller kanskje han mente at de som alltid har stemt AP eller Høyre kunne like gjerne stemme på motstanderen, om de mente det var riktig.
Berge oppfordret til protest. Hvilket parti du skal stemme på avslørte han ikke. Kanskje hadde han forfatter Sverre Asmervik i bakhodet: ”Men tankene mine får du aldri”.
