Basert på formuestall fra nasjonalbudsjettet kan det koste staten 5.100 milliarder kroner å skru igjen oljekrana tvert, anslår finansminister Siv Jensen (Frp).
Anslaget kommer fram i et brev til Stortinget. Jensen viser til at den samlede formuen i petroleumsvirksomheten anslås til vel 6.000 milliarder 2019-kroner, og at statens andel er i underkant av 5.100 milliarder.
– Basert på de nevnte formuestallene fra nasjonalbudsjettet ville en umiddelbar stengning av sektoren koste staten 5.100 milliarder kroner, tilsvarende drøyt 150 milliarder kroner i forventet realavkastning hvert år, heter det.
Summen tilsvarer godt over tre norske statsbudsjett eller over halvparten av oljefondet. Jensen understreker samtidig at det knytter seg stor usikkerhet til anslagene.
– Store konsekvenser
Bakteppet for spørsmålet fra Jensens partifelle på Stortinget, Terje Halleland, er diskusjonen som pågår om å sette en sluttdato for oljeutvinning på norsk sokkel av klimahensyn.
Miljøpartiet De Grønne tar til orde for at Norge må «starte en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 15-årsperiode». SV ønsker at letevirksomheten etter mer olje og gass på norsk sokkel må opphøre, og at det ikke kan tildeles nye felt til oljeleting.
Nylig åpnet også Aps klimapolitiske talsmann Espen Barth Eide for en diskusjon om leterefusjonsordningen, selv om Ap-leder Jonas Gahr Støre raskt slo fast at Ap ikke har noen planer om å endre ordningen.
– En rask nedstengning av petroleumsvirksomheten ville ha medført at tilførslene til oljefondet opphørte og ville via handlingsregelen etter hvert medføre et behov for sterk innstramming i offentlig virksomhet og velferd i Norge, skriver Jensen.
«Avvikler velferdssamfunnet»
Jensen peker også på at det ved en rask nedbygging av sektoren kan være utfordrende å holde full sysselsetting.
– 170.000 nordmenn er i dag direkte eller indirekte sysselsatt i petroleumsnæringen. En rask nedstengning av næringen vil føre til at titusenvis på kort tid vil bli arbeidsledige. I tillegg vil staten få betydelig reduserte midler til å ta vare på arbeidsledige, sier Halleland til NTB.
Han peker videre på at olje- og gassnæringen utgjør omkring 20 prosent av statens inntekter og dermed finansierer omfattende velferdstjenester.
– Venstresidens ønske om en snarlig og styrt avvikling av petroleumsnæringen er i realiteten en styrt avvikling av velferdssamfunnet, hevder han.
– Kunnskapsløst
Påstanden vitner om kunnskapsløshet, mener SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.
– Det må ikke være noen tvil om at klimaendringene uten sidestykke er den største trusselen mot velferdssamfunnet. Derfor trenger vi en politisk styrt avvikling av olje- og gassnæringen, sier hun til NTB.
Kaski poengterer for øvrig at SV ikke har satt noen dato for avvikling av næringen, og at ingen ønsker å skru igjen oljekrana over natten.
– Det er naivt å tro at ikke verdens innsats for å løse klimaproblemene vil påvirke norsk oljevirksomhet. Utbyggingen av fornybar og alternativ energi kommer til å påvirke etterspørselen etter olje, sier hun.
– Hva vil ha størst kostnad: En planlagt, styrt nedtrapping av oljevirksomheten kombinert med kraftfull omstilling eller en markedsstyrt kollaps? sier hun, og minner om det bratte oljeprisfallet i 2014.
(©NTB)
