Norges Bank hadde en god og en dårlig nyhet for boligeiere: Lånet blir enda dyrere, men dette var trolig det siste rentehoppet på lang tid.

Torsdagens renteøkning til 1,5 prosent betyr at sentralbanken nå har hevet renten fire ganger det siste året.

Det betyr et solid hopp i norske boliglånskunders utgifter:

• Med alle de fire renteøkningene lagt til grunn, blir et boliglån på 2 millioner kroner rundt 15.600 kroner dyrere, ifølge beregninger fra Huseierne.
• Det betyr en økning i månedlige utgifter på 1.300 kroner etter skatt.

Det var denne gangen knyttet stor spenning til om sentralbanken ville holde renten uendret eller sette den opp. Grovt sett sto avveiningen mellom gode tider i norsk økonomi – som talte for videre renteoppgang – og hensynet til økt uro, svekket vekst og lave renter internasjonalt.

Tidligst 31. oktober

Konkurransen mellom bankene betyr at det ikke er noen matematisk sammenheng mellom sentralbankens renteøkninger og økte boligrenter. Likevel settes boliglånsrentene normalt opp i kjølvannet av at styringsrenten øker.

– Vanligvis vil de fleste bankene nå sette opp renten på boliglånene, men for eksisterende kunder skal det gå seks uker fra varselet gis til renten settes opp. Det betyr at renteregningen for dem som har boliglån, øker tidligst 31. oktober, sier forbrukersjef Carsten Pihl i Huseierne.

Norges Bank forventer at boliglånsrentene vil øke til omkring 3,2 prosent mot slutten av neste år, fremgår det av pengepolitisk rapport torsdag.

Pihl oppfordrer nå forbrukerne til å være aktive med å sjekke renten sin og eventuelt bytte bank hvis tilbudet er bedre et annet sted.

Sier stopp

Den gode nyheten for boligeierne er imidlertid at Norges Bank går langt i å avblåse noen ytterligere renteoppgang fra 1,5 prosent.

– For ett år siden var signalet at styringsrenten vil toppes med 2,25 prosent. Med dette overrasker Norges Bank husholdningene positivt, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

– Det betyr at husholdningene på sikt kan belage seg på et lavere rentenivå enn man så for seg for ett års tid siden.

Sentralbanksjef Øystein Olsen trakk fram et mål om å unngå at boligpriser og gjeld igjen skyter fart da han begrunnet torsdagens beslutning.

Samtidig kan nordmenn flest også glede seg over en anslått lønnsvekst på 3,3 prosent i år, noe som er betydelig høyere enn prisveksten. Siden de aller fleste også har en jobb å gå til, får nordmenn flest mer å rutte med i år, til tross for renteøkningen.

– Sårbart marked

Norges Bank trekker fram både renteøkningene og strengere krav til utlånspraksis for å forklare hvorfor boligmarkedet nå har roet seg ned og gjeldsveksten i husholdningene avtatt. Gjelden vokser fortsatt raskere enn inntektene, men forskjellen er blitt mindre.

Sjeføkonom Andreas Benedictow ved Samfunnsøkonomisk analyse pekte før torsdagens rentebeslutning på at nye krav til egenkapital og inntekt, anbefaling om ytterligere innstramming og effekten av det nye gjeldsregistret virker dempende på boligmarkedet.

– Da kan boligmarkedet være sårbart for ytterligere innstramming, sa han til NTB.

Forskning fra Housing Lab Nasjonalt senter for boligmarkedsforskning viser at en renteøkning på 1 prosentpoeng, som Norges Bank nå har foretatt det siste året, isolert sett vil dempe boligprisene med omtrent 13 prosent.

(©NTB)