Færre kompetansemål og mer tid til å gå i dybden. Det er hovedgrepet i de nye læreplanene for skolen.

– Det har vært en svært tydelig tilbakemelding fra elever, lærere og forskere at dagens læreplaner har gapt over for mye. Det betyr at elevene ikke har fått tid til å gå mer i dybden i de enkelte fag, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.

Han dro mandag med seg et stort presseoppbud til Smestad skole i Oslo for å presentere de nye læreplanene for grunnskolen og videregående skole.

Ifølge Sanner er det snakk om den største endringen i norsk skole siden innføringen av reformen Kunnskapsløftet i 2006.

Mer dybde

De nye læreplanene har færre kompetansemål enn i dag. Antallet reduseres fra 129 til 41 i KRLE, fra 103 til 62 i samfunnsdag og fra 161 til 95 i norsk.

Mens noen mål er tatt ut, er andre blitt bredere, slik at hver enkelt lærer og skole står friere til å prioritere selv innenfor hvert enkelt fag.

Det betyr ikke at elevene skal lære mindre, understreker Sanner. Men de nye læreplanene skal gi mer tid til fordypning.

– Jeg mener at de læreplanene vi nå har fått på plass, vil bidra til at elevene lærer mer, og at de også lærer fagene bedre.

Digitalt løft

Dagens fag og timetall videreføres i de nye læreplanene. Men det innføres også tre tverrfaglige temaer: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.

Disse temaene skal ifølge Sanner komme inn der det er relevant. For eksempel er demokrati og medborgerskap lagt inn i matematikk.

Digitale ferdigheter får også en tydeligere plass, og elever skal drilles i kritisk tenkning og kildekritikk.

Mer lek

Flere av fagene skal samtidig bli mer praktiske og utforskende med de nye læreplanene. Det kan hjelpe elever som i dag opplever de praktiske fagene som for teoritunge, mener Sanner.

Det blir også i større grad lagt vekt på læring gjennom lek i læreplanene for de yngste barna.

– Det er viktig at elevene kommer raskt i gang med å lære å lese, skrive og regne. Men elevene kan lære mye gjennom leken. Læring gjennom lek er en velprøvd metode både i barnehage og i skole, sier Sanner.

Han tror endringen vil gjøre overgangen fra barnehage til skole mykere.

Kutter sidemålskarakterer

Et mer kontroversielt grep i de nye læreplanene er at det blir slutt på karakter i sidemål til jul for elever på 8. og 9. trinn i grunnskolen og på 1. og 2. trinn på videregående. Halvårsvurderingen i sidemål skal derimot beholdes i avslutningsårene.

Noregs Mållag mener regjeringen senker statusen til nynorsk i norskfaget.

– Det vil være med på å senke kompetansen i nynorsk som sidemål i samfunnet og å øke språkskiftet fra nynorsk til bokmål i videregående, sier leder Magne Aasbrenn.

Ap og SV er også kritiske til de nye læreplanene. Mens Ap etterlyser finansiering, mener SV at bærekraftig utvikling må få en mer sentral plass.

Venter reaksjoner

Kunnskapsministeren gjør det klart at han er forberedt på reaksjoner.

– Skolen har alle en mening om, både de som har egen erfaring, de som har erfaring gjennom sine barn, skoleforskere og lærere. Så jeg forventer at det blir diskusjon, sier Sanner til NTB.

I arbeidet med de nye læreplanene har regjeringen mottatt over 20.000 innspill og 7.000 høringssvar. Læreplanene skal innføres fra høsten 2020.

(©NTB)