Så langt i år har helseforetakene registrert 491.000 mulige brudd på arbeidsmiljøloven, ifølge helseminister Bent Høie. Tallet kan bli det høyeste på flere år.

– De absolutte tallene er store, men tall fra blant annet Helse vest viser at antallet mulige brudd har ligget jevnt på litt over to prosent av vaktene siden 2014. Dette nivået ble ansett som lavt av Arbeidstidsutvalget da de vurderte tallene fra 2014 i sitt utredningsarbeid i 2015, sier helseminister Bent Høie (H).

Han har sendt en omfattende oversikt til Stortinget over mulige arbeidsmiljølovbrudd på landets fire helseforetak så langt i 2019. Totalt er det snakk om 491.082 lovbrudd.

Tallene er registrert ved utgangen av oktober, med unntak av for Helse vest, som ble registrert i slutten av november.

Legger man til grunn at det vil skje like mange lovbrudd i årets to siste måneder som resten av året, vil antallet lovbrudd nå 580.000, noe som er det høyeste antallet på minst fem år.

Totalt antall lovbrudd var på 469.000 i 2016, 429.000 i 2017, og 526.000 i 2018.

Tallene gjelder for alle yrkesgrupper ved sykehusene, med unntak av legene, siden de er unntatt fra arbeidsmiljøloven gjennom sine tariffavtaler.

– Stein i glasshus

Høies brev er et svar på et skriftlig spørsmål fra Arbeiderpartiets Tellef Inge Mørland.

– Dette er enorme tall som er langt større enn det jeg trodde, sier han til NTB.

Ap-politikeren frykter de mange lovbruddene henger sammen med trange økonomiske rammer for sykehusene.

– Det kan bidra til at de ansatte blir ytterligere presset, og til at antallet lovbrudd øker, sier han.

Ap styrker i sitt alternative budsjett for 2020 sykehusrammen med 1,4 milliarder kroner.

Mørland mener de nasjonale tallene setter Høyres kritikk av de mange lovbruddene som er avdekket i Oslo kommune, hvor det er rødgrønt styre, i et merkelig lys.

– Det blir som å kaste stein i glasshus.

Mørland ber nå Høie komme med konkrete tiltak for å få ned antallet lovbrudd i sykehussektoren.

Konflikt med forsvarlig behandling

Mesteparten av lovbruddene så langt i år dreier seg om at ansatte ikke får nok arbeidsfri før vakten sin. Det skyldes ofte at de kan få utrykninger på hjemmevakter.

– Dette medfører at hviletiden mellom arbeidsperiodene blir kortere enn hva lov og avtaleverket fastsetter, forklarer helseministeren.

Høie beskriver lovbruddene slik i sitt brev til Stortinget:

«Praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene viser at det kan oppstå situasjoner hvor hensynet til pasienter kommer i konflikt med det å overholde arbeidsmiljølovens bestemmelser. Lederne må i slike situasjoner alltid prioritere hensynet til pasientene.»

Han påpeker at alternativet er å bryte helselovens påbud om forsvarlig pasientbehandling.

– Det må likevel erkjennes at det gjøres mange brudd på arbeidstidsbestemmelsene hvor man ikke står i denne tilspissede situasjonen, skriver Høie.

Flere brudd på hver hendelse

Høie understreker at departementet har stilt krav til helseregionene om rutiner for å unngå brudd på loven.

– Jeg oppfatter at helseforetakene bruker store ressurser på dette arbeidet og at de gjennomfører et betydelig forbedringsarbeid, skriver han.

Han påpeker også at avvik i arbeidsplansystemet ved sykehusene ofte genererer flere mulige brudd på flere arbeidstidsbestemmelser samtidig.

– Dette fører til at det registreres så mange som ti avvik på én hendelse. I gjennomsnitt medfører et brudd på arbeidstidsbestemmelsene på én vakt, til to registrerte brudd på bestemmelsene, ifølge departementet.

(©NTB)