Av: Kim Thoresen-Vestre, fylkestingspolitiker for SV
En av 1. mai-dagens eldste paroler er «arbeid til alle». Et gammelt slagord med voldsom aktualitet. Over 400.000 arbeidsløse. Det er 400.000 gode grunner til å markere 1.mai.
Vi opplever den største økonomiske krisen landet har gått gjennom i levetiden til de fleste av oss. Fryktelig mange betaler en skyhøy pris for krisen, arbeidsløsheten hjemsøker hele landet. Derfor trenger vi bedre permitteringsregler og krisepakker også for tilkallingsvikarer og folk med løs tilknytning til arbeidslivet. Vi trenger krisepakker for de små bedriftene, ikke bare de store. For den som driver en liten butikk, for den som kjører drosje, for den som startet sin egen frisørsalong.
Fellesskapet skal stille opp. Arbeidsplassene må berges, men da skal det også stilles krav. Dette er ikke tiden for utbytte, bonuser og lederlønnsvekst for de på toppen. Støtten til bedriftene må også være støtte til arbeidsfolk. Det må være et absolutt krav at ingen blir sagt opp i tiden staten skal dekke utgifter for arbeidsgiverne. I Norge stilles det tøffe krav til enkeltpersoner som mottar hjelp fra staten, folk som er uten arbeid, syke eller fattige. Hvorfor skal det ikke stilles minst like tøffe krav til de rike, og de store selskapene når det er de som mottar hjelp?
Hvordan vi møter krisen avgjør hva slags samfunn vi får etterpå. Vi må gjenreise norsk økonomi på en rettferdig måte. Norge skal være et samfunn for de mange - ikke for de få på toppen.
Krisen vi nå står i viser med all mulig tydelighet hvem samfunnet ikke klarer seg uten. Midt oppi denne usikkerheten er det noen som hver dag har brettet opp ermene, og gått på jobb for å skape trygghet for oss alle. De er heltene våre. Det er for eksempel dere som er sykepleiere, butikkarbeidere, transportarbeidere og renholdere. Dere som holder Norge i gang.
«Jobben min regnes som samfunnskritisk. Det ser jeg ikke på lønnslippen», skrev bussjåfør Christian Andersen i Fri Fagbevegelse. «Ingenting ved min lønn tyder på at jeg jobber i et samfunnskritisk yrke.» Det er mange som ham som nå møtes med mye ros, klapping og gode ord. Det er bra, men langt fra nok. Skal vi nå endelig få et samfunn som verdsetter dere mer? Et samfunn som får slutt på sosial dumping, løsarbeid og skammelig lav inntekt for de dårligst betalte?
Bare tenk på alle dere som jobber i helsevesenet. På sykehjem, i hjemmetjenesten og på sykehusene. Dere, helsefagarbeidere, portører, sykepleiere og mange andre er frontlinjen vår i kampen mot viruset. Vi kan godt klappe. Men skal vi endelig få et samfunn som gir dere fast jobb, full stilling og en lønn som står i samsvar med jobben dere gjør?
Og dere lærere. Dere har strukket dere langt, fordi dere vet hvor viktig det er for barn å gå på skole og i barnehagen. Selv når skolen er stengt kan den ikke gi opp et eneste barn. Det er på sin plass med en klapp. Men jeg tror dere enda mer ønsker dere den tilliten og de ressursene som trengs for å bygge en skole hvor alle barn kan lære, lykkes og trives.
Dere som produserer maten vår må få skikkelig betalt. Maten produseres helst lokalt mener vi, og det er også mest miljøvennlig. Det er god helse for både oss og naturen, og det er livsviktig at vi kan produsere mer mat selv slik at kriser ikke fører til matmangel.
Koronakrisen har vist oss hva som har høy verdi for oss som samfunn og individer. Etter krisen må dette ikke bli glemt, og alle som klappet, roste og takket, må stille seg bak kravet om et skikkelig lønnsløft for alle de samfunnskritiske ansatte. Det er nødvendig også for å få nok unge til å ønske seg til disse viktige yrkene, for behovene framover blir ikke mindre.
SV er et rødgrønt folkeparti. Vi bygger en folkebevegelse for rettferdig fordeling og miljø. Det er tid for rettferdighet i stedet for grådighet. Det er tid for solidaritet i stedet for ulikhet. For de mange, ikke for de få.
Gratulerer med dagen!
