Møre og Romsdal fylkeskommune skal investere 6 mrd. i samferdsel dei neste fire åra. Nordøyvegen utgjer 2,5 mrd. av dette, resten er ferjekaier, skredsikring, tunnelsikring, bruer, gang- og sykkelvegar og vegutbetring. Det betyr sysselsetting til små og store entreprenørar i mange år framover. Det betyr at vi tek eit stort løft for å gjere fylkesvegane vår betre og sikrare og meir framkommeleg. Det betyr ikkje at alle strekningar som treng det får utbetring dei første åra, men det viser at vi er på rett veg. Vegbygging og samfunnsbygging er langsiktig arbeid – både i konkret og overført tyding.

Fylkeskommunen har blitt meir herre i eige hus når det gjeld fylkesvegar. Vi vil prøve å utnytte dette til meir samarbeid med kommunar og andre for å utnytte dei samla ressursane  best mogleg. Til dømes på driftskontraktar og bygging av gang- og sykkelvegar og trafikktryggingstiltak. Når ein kommune legg vatn, straum eller kloakk langs ei strekning der vi skal bygge gang- og sykkelveg, må begge partar utnytte situasjonen og få løyst fleire utfordringar i lag.

Fylkeskommunen arbeider med å utvikle kollektivtilboda. Vi treng fleire bussar og auka frekvens på nokre ruter, særleg i byane, og vi treng meir fleksible og betre tilbod i distrikta, der det er færre som reiser, men som ikkje har alternativ i det heile. Difor intensiverer vi arbeidet med å utvikle nye former for bestillingstransport neste år, også kalla Fram Flex. Vi tek også eit stort og nødvendig miljøansvar, med å sate på el-bussar i byane, med å utgreie, og forhåpentlegvis få bygd, el-ladestasjonar som dekkjer heile fylket, og med overgang til miljøferjer i alle dei mest trafikkerte sambanda våre.

Desse store og viktige satsingane druknar i negative oppslag om kutt i ferjetilbod og prisen på ferjebillettane (som no blir den same som staten har på sine samband frå nyttår, etter at vi har vore billegare på fylkesferjene fram til nyttår). Fylkeskommunane har ikkje andre inntekter enn det Stortinget til ei kvar tid bestemmer pluss billettinntekter. Stortinget fordeler pengar etter eit nivå på ferjetilbod, busstilbod, vegvedlikehald, tannhelse og tilbod i vidaregåande skule som dei meiner er «rimeleg». Vi meiner at kyst- og fjordfylka kjem urimeleg dårleg ut av standarden både for ferje og fylkesveg. Møre og Romsdal får rundt 150 mill. kroner for lite til ferjedrifta vår, kvart år, som eit døme. Vi i Senterpartiet – og dei andre raudgrøne partia – vil difor halde fram kampen for ei rettferdig finansiering av ferjene og prioritering av fylkes- og kommunevegane. Ferjene er ein del av vegen og bør behandlast på lik line når det gjeld prising for bruk. Gratis eller billegare ferjer er også eit knakande godt distriktspolitisk tiltak, som SP har hevda heilt sidan 2005!

Eit godt liv består ikkje berre av gode vegar og billegare ferjer. Dette er berre verkemiddel for at samfunnet skal fungere. Så når fylkeskommunen finn rom for å investere 700 mill. i vidaregåande skular, oppretthalde fleire tannklinikkar, til og med prioritere kultur-, nærings- og samfunnsutvikling i ei tid da regjeringa har kutta dramatisk i distriktsutviklingsmidlane, går vi inn i året 2021 med ein viss optimisme. Det skuldast ikkje minst at meiningsmålingane viser at stadig fleire ser at sentraliseringspolitikken som denne regjeringa har ført slår dårleg ut også i vårt fylke, og at den nasjonale politikken må endrast for at kommunar og fylke skal kunne levere gode tenester nær folk. Det same gjeld staten, slik som sjukehustenester, politi, domstolar og høgare utdanning. Vi vil komme sterkare tilbake om stortingsvalet regjeringsskifte. No må raud-grøne kommunar og fylke ta ansvar for ein blå nasjonal politikk, og det er ikkje greitt.

Når det er sagt, vil eg takke samarbeidspartia i fylket, også regjeringspartia, som står på for saker som er viktige for fylket. Sjølv om dei ikkje blir høyrt i alt. Vi er mellom anna heldige som slepp å streve med samanslåing med Vestland eller Trøndelag, med alt auka byråkrati og tap av politisk makt det ville medført.

Så er det også slik, at det vi kranglar høglytt om i vårt fylke blir smått i ein større samanheng, som pandemi, globale klima- og miljøutfordringar, global fattigdom og truslar mot demokratia. God jul!

Av: Kristin Sørheim,
Fung. gruppeleiar SP