Vi har i flere innlegg kritisert Sp i Kristiansund for «fake news». I sitt tilsvar viser leder Steinar Høgsve til at det det ikke alltid er enighet om hva som er fakta. Det er ikke uvanlig at det eksempelvis i faglige analyser gjøres ulike beregninger med ulike svar. Det skyldes enten ulike metoder eller ulike utgangspunkt og forutsetninger. Da er det viktig å klargjøre hvorfor man er uenig i metode eller forutsetninger.
Leder av Kristiansund Sp, Steinar Høgsve har ikke overbevisende begrunnelser for sin påstand om at det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset ikke vil inneholde alle funksjonene som er vedtatt. Han tar utgangspunkt i at i Idefaserapporten var sykehuset beregnet mellom 77.000 og 80.400 brutto m2, og sier at det nå er beregnet til mellom 55.000 til 56.000 m2.. Dermed er 20.000 et forsiktig anslag på reduksjonen. I de siste oppdaterte analysene er det angitt at akuttsjukehuset på Hjelset blir om lag 60 000 m².
Når leder av Kristiansund Sp tar utgangspunkt i tallene fra Idefaserapporten, så bør han også vise til at Kristiansund kommune i rettsaken mot helseforetaket anførte at i Idefaserapporten var sykehuset dimensjonert for stort. Reduksjonen på 20.000 m² er altså en reduksjon fra en størrelse som i utgangspunktet er et for stort tall. Om Høgsve skal ha troverdighet, så må han ta utgangspunkt i den størrelsen man mener ikke er for stor. Det inngir ikke tillit å argumentere for at det nye sykehuset er for lite, basert på et sykehus man tidligere hevdet var for stort.
Høgsve sier det ikke er fakta, men at helseforetaket bare håper og tror alle funksjoner får plass. Men det er ikke bare Helse Møre og Romsdal, også Sykehusbygg har gjort en slik vurdering. I tillegg inneholder plantegningene de funksjoner som er vedtatt. Der er funksjonene vitterlig på plass. Høgsve sin egen argumentasjon derimot, synes hovedsakelig å være basert på mistro til andres utredninger.
Høgsve argumenterer videre med at HMR ikke aner hvor stort sykehus de har økonomi til å bygge, og at det derfor er usikkert om alle funksjonene får plass. Dette er en kortslutning. Utgangspunktet for helseforetaket er bestillingen fra helseministeren, og helseforetaket har ikke mandat til å endre denne. Helseforetaket har ikke myndighet til å fjerne funksjoner for å gjøre prosjektet billigere. Det er hele grunnen for at man nå har måttet utvidet kostnadsrammen. Enten så taler Høgsve mot bedre vitende, eller så har han ikke forstått dette. Begge deler er ille, på hver sin måte.
For å begrunne sin påstand om at pasientgrunnlaget for fellessykehuset på Hjelset er borte, viser Høgse til en kritikk han fikk av Rasmussen i 2014 da Høgsve viste til et kart der ikke hele Romsdal var med. Høgsve nevner ikke at han brukte kartet i argumentasjon for fellessykehus på Storbakken. Men kritikken fra Rasmussen var ikke rettet mot den høyst selektive geografiske presentasjonen, kritikken var rettet mot bruk av øyemål. En svært omtrentlig metode som Høgsve tilsynelatende fortsatt baserer seg på. Men fremfor alt var kritikken rettet mot at Høgsve glemte pasientene – kartet viste to kryss, for sykehus på Hjelset eller Storbakken, men viste ikke hvor pasientene bor.
I teksten skrev Høgsve den gang: «Det demografiske og geografiske midtpunktet for de innbyggerne det nye sykehuset skal betjene er og blir Storbakken.» Det er påviselig feil. I de demografiske tilgjengelighetsanalysene som er utarbeidet, utgjør pasientgrunnlaget de pasientene som ikke har kortere vei til andre sykehus. I analysene som tok utgangspunkt i planlagt veinett og estimert befolkning for 2030, var pasientgrunnlaget nesten 10.000 større for Hjelset enn Storbakken. Da var de pasientene som har raskere vei til Ålesund selvsagt ikke inkludert. Tilsvarende analyser for befolkning og veinett som faktisk eksisterte i 2011 viste en forskjell på over 5.000 i favør Hjelset.
Høgsve sin tidligere referanse til geografisk midtpunkt er fullstendig irrelevant. Det geografiske midtpunktet tar ikke hensyn til en eneste pasient. Om man inkluderer alle tre sykehusene; Åse sykehus i Ålesund, St. Olav i Trondheim og Innlandet sykehus på Lillehammer, så er det geografiske midtpunktet om lag på 62°15'N og 9°6'E (like nord for Lesja). Fra dette geografiske midtpunktet er det en avstand på knapt 146 km til sykehusene i Trondheim, Lillehammer og Ålesund. Til Storbakken er avstanden omlag 110 km og til Opdøl 100 km. Tar man hensyn til alle de tre nærmeste sykehusene er det altså tomten på Opdøl som ligger nærmest det geografiske midtpunktet.
Om Høgsve fortsatt ser på sitt gamle kart, og tar hensyn til at alle som kommer via rundkjøringen på Bergsøya har kortere reisetid til Hjelset enn til Kristiansund, så vil han se hvorfor mange kommuner på Nordmøre nylig har bedt om fortgang i byggingen av det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset.
Høgsve mener at slike analyser bygger på så mange dersom, hvis, så fremt, i fall, at de er og blir en teoretisk øvelse. Så gjør Høgsve det samme selv. Han antar at de planlagte fjordkryssingene uteblir, og sier at hvis Rauma og Vestnes velger sykehuset i Ålesund, så forsvinner 10-15000 av pasientgrunnlaget for Hjelset. Men en stor del av disse pasientene er altså ikke en del av pasientgrunnlaget for Hjelset. I analysene hører de til Ålesund, det nærmeste sykehuset. Igjen tar Høgse utgangspunkt i helt gale tall.
Lederen av Sp i Kristiansund synes dessuten med dette å slå bena under sitt tidligere argument om at sykehuset er planlagt for lite. Eller mener han at et redusert pasientgrunnlag ikke har betydning for dimensjoneringen av sykehusbygget?
Høgsve antyder at vi ikke vet forskjellen på et DMS i Kristiansund og SNR Kristiansund. Denne forskjellen vet vi, og skrev at allerede tidligere styreleder Kinserdal i HMR var inne på å øke innholdet i et DMS i Kristiansund. Navneendringen til SNR Kristiansund kom mye senere, og ingen av de endringene som ligger bak er gjort fordi bygget på Hjelset ikke kan dekke opp dette tilbudet. Høgsve tilbakeviser ikke dette, annet enn å hevde at det ikke er fakta, og karakteriserer det som antagelse, håp eller tolking, da vi skrev «saken er vel heller motsatt» om hans påstand at denne endringen skyldes at sykehuset på Hjelset ble for lite. Fakta er vel fortsatt at ingen av disse endringene er begrunnet med at sykehuset på Hjelset er for lite.
Vi viste til alle kostnadssprekkene ved renoveringen av St. Olav nettopp fordi det ikke hadde vært mulig å komme i gang om man skulle vente til alle kostnader var klare. Og vi viste til Stortingsgarasjen for å illustrere at kostnadssprekkene kan bli betydelige, selv når det foreligger en kalkyle over totale kostnader ved oppstart. Med delt entreprise vil det være nærmest umulig å komme i gang om man skal vente på en totalkostnad, og å vente på en slik totalkostnad gir heller ingen garantier mot kostnadssprekker. Dette er illustrert i eksemplene vi viste til.
Ingen har i ettertid argumentert for at det var galt å sette i gang renoveringen av St. Olav. Dessuten vil den samme usikkerheten jo også gjelde om man skal bygge et nytt sykehus kun for Romsdal, slik Sp i Kristiansund vil. Eller tror Høgsve at en kostnadsramme da vil være så romslig at kostnadssprekker er utenkelig? Sp i Kristiansund vegrer seg for å angi et tidsperspektiv for en ny strukturprosess fra fellessykehus til to lokalsykehus, og nye lokaliseringsutredninger. Det virker som om ytterligere 10 år med utsettelser på langt nær er nok.
Vi tilbakeviste Sp i Kristiansund sin påstand om at økte kostnader vil gå ut over spesialhelsetjenesten i hele fylket, ved å henvise til direktør Bakke sin uttalelse: «Dersom ein også simulerer med auka basisramme knytt til ny finansieringsmodell, vil ein likevel med kun 50 prosent oppnåing av effektiviseringstiltaka ha ein bærekraftig økonomi.». Høgsve sier at forutsetningen for dette er at man vet hva kostnadene blir, og da må alle entrepriser på bordet. Om de totale entreprisene overstiger kostnadsrammen, så må rammen justeres enda en gang. Men nå viser jo disse analysene at det er betydelig slingringsmonn. I tillegg er det et ekstra slingringsmonn i rammen som HMN har.
Om Senterpartiet i Kristiansund er bekymret for at økte kostnader vil gi negative konsekvenser for spesialisthelsetjenesten i hele fylket, så bør de også bekymre seg for pasientlekkasjene som tapper HMR for om lag 50 millioner årlig. Eller lukker Sp øynene for denne uetiske aksjonen på Nordmøre for misbruk av fritt sykehusvalg, kun i den hensikt å skade eget helseforetak sin økonomi for å stoppe fellessykehuset på Hjelset?
Pasientlekkasjer demonstrerer for all verden at nærhet ikke er vesentlig. Også Sp bør ta inn over seg at når velgerne blir pasienter, så velger de store sentralsykehus langt unna, ikke nære lokalsykehus. Dette gjelder særlig på Nordmøre.
Høgsve fortsetter så med å vise til at Skanska sitt tilbud var 1,2 milliarder over prisforventningen på 2,1 milliarder kroner, og hevder at det viser at kostnadsrammen er feil. Her har Høgsve rett, rammen er derfor økt. Men ikke i nærheten av samme størrelsesorden som avviket til tilbudet fra Skanska. Derimot tar Høgsve feil når han sier at det er ulovlig å si ja til et slikt tilbud, ikke fordi prislappen er for høy, men fordi det er umulig å realisere prosjektet innenfor de rammene foretaket budsjetterte med. Grunnen til at det ville være ulovlig å akseptere tilbudet er nettopp at prislappen er for høy. Å inngå kontrakt langt over avtalt målpris er i strid med loven om offentlige anskaffelser.
Høgsve kommer så med et flåsete argument mot at helseforetaket har valg delt entreprise: «Hvis jeg har lyst på en ny Jaguar, men ikke har råd til annet enn en brukt Volvo, hjelper det ikke å kjøpe Jaguaren i enkeltdeler og håpe på at det skal bli billigere.» I akademiske institusjoner som underviser om anbud vil ikke Høgsve finne at totalentreprise entydig foretrekkes framfor delt entreprise. Om Høgsve mener at helseforetaket har forsøkt å kjøpe en Jaguar, men greier seg med en brukt Volvo, så skulle han ikke være forundret over at helseforetaket nå håper å få ned prisen med en ny runde, der luksus er fjernet.
Deretter beskylder han oss for å være flåsete når vi skriver: «Sp ønsker vel ikke å bruke flere milliarder på et feilplassert sykehus?», og vi begrunner det med at et lokalsykehus kun for Romsdal trolig bør ligge på Eikrem. Høgsve mener åpenbart at Hjelset også er beste lokalisering for et sykehus for pasientene kun fra Romsdal. Han sier: «Størrelsen på sykehuset virker da ikke inn på avstanden, eller?». Det er ikke størrelsen som påvirker avstandene, det er pasientgrunnlaget. Avstandene til pasientene på Nordmøre inngår ikke i lokaliseringen av et sykehus for pasientene i Romsdal. Når dette pasientgrunnlaget fra Nordmøre forsvinner, så forsvinner også grunnlaget for lokaliseringen.
Her synes Høgsve å ha glemt hva han tidligere har skrevet om redusert pasientgrunnlag. Hvis bortfallet av hele Nordmøre med anslagsvis 60.000 pasienter ikke påvirker lokaliseringen av et sykehus, så skulle i hvert fall ikke bortfallet av et par kommuner i Romsdal med 10-15.000 pasienter ha noen innflytelse. Spesielt ikke når store deler av disse pasientene i utgangspunktet heller ikke er med i pasientgrunnlaget, og derfor ikke faller bort. I tillegg synes Høgsve å basere sine antagelser på at alle fergene i Romsdal vil forbli til evig tid.
Vi har forsøkt å grunngi hvorfor vi mener Sp i Kristiansund farer med «fake news», eller «alternative fakta» som Høgsve kaller det. Vi mener ikke å forvalte den eneste, fulle og hele sannhet. Men vi stiller meget store spørsmålstegn ved mange av begrunnelsene til Steinar H. Høgsve, leder av Kristiansund senterparti. Disse spørsmålstegnene synes å bli flere og større for hvert svar vi får.
Av: Rasmus Rasmussen og Terje Sundsbø.
