Mange har undret seg over den markerte reduksjonen på hele 40 prosent for Møreaksen, fra ca. 40 mrd. til ca. 24 mrd. Kostnadsreduksjonene hilses naturligvis velkommen, men hva er konsekvensene?
En tilrettelegging for senere oppjusteringer kan virke forlokkende, men har sine konsekvenser. Foruten perioder med anleggstrafikk, kommer jo også nye kostnader på løpende bånd i takt med oppgraderingene, og den endelige kostnaden blir neppe mindre på dette viset – da er vi tilbake til 40 mrd. og kanskje mer?
For prosjekt som eksempelvis Hafast, kan fremtidig oppgradering av Møreaksen medføre store forsinkelser for Hafast og andre samferdselsprosjekt i fylket. Hva blir konsekvensene for Hafast dersom Møreaksen møter motstand som medfører forsinkelser, eller enda mer utfordrende – at Møreaksen av en eller flere grunner blir droppet?
«Lillebroren» til Hafast, Nordøyvegen, tas i bruk om få måneder i deler av prosjektet, mens hele sambandet vil være ferdig ca. 1 år senere. Er tilhengerne av Hafast sikker på at de har valgt rett kø, og at å stille seg bak Møreaksen i sin valgte kø er smart?
Det overordnede formålet for E39 er kraftig reduksjon i reisetid fra ca. 21 til ca. 12 timer vest for Langfjella på strekningen Trondheim–Kristiansand. Paradoksalt er det at effekten bortfaller dersom en reise gjelder hele eller nesten hele strekningen, for da finnes det alternativ øst for Langfjella. Derved gjelder den for utallige delstrekninger med en eller flere fjordkryssinger.
Bedret standard mellom fjordkryssingene med kortere veg enkelte sted vil redusere reisetiden. Den store reduksjonen i reisetid – ca. 75 prosent er imidlertid å erstatte 7 fjordkryssinger (fergesamband) med faste samband, for det er fergene som er tidstyven.
Med kalkulasjon tenker vi oftest på økonomi. Men, kalkulasjon kan også knyttes til andre områder for folk flest – og for enkelte smartinger spesielt. Det er neppe optimalt for Møreaksen (MA) å bli sammenlignet med Romsdalsaksen (RA) – en risiko som er kalkulert slik at utredningen må treneres. Og – det blir den!
Det er heller ikke bra for MA at NLF (Norges Lastebileier-Forbund) slett ikke ønsker MA grunnet HMS for egne ansatte, slitasje på kjøretøy og store drivstoffkostnader. Kalkylen tilsier at organisasjonen som burde sitte på første rad, ikke får delta i strategiske viktige møter som eksempelvis de med samferdselsministeren.
Kanskje må også vi kalkulere, og tenke at dess flere motstandere av Møreaksen – dess bedre. Flest mulig medlemmer i MuM og RA/Sekkfast, og flest mulig signeringer på romsdalsaksen.no for utredning av Romsdalsaksen.
