Regionsaken har vært diskutert aktivt i media og sosiale medier i flere år.
Det medførte at alle kommuner på Nordmøre sammen gjennomførte en prosess om regionsbytte allerede i 2016. En konsekvensanalyse forelå. Og politikerne i alle kommunene valgte å stoppe prosessen med bytte av region.
Dette ble ikke akseptert av mange spesielt på ytre Nordmøre. Diskusjonen foregikk fortsatt høylydt. På sosiale medier var tonen klar. Vi folket lar oss ikke overkjøre.
Dette gjorde at tre kommuner valgte å starte en ny prosess. Med ny utredning. Med nye samtaler med Trøndelag. Og med samtaler mellom de tre kommunene Aure, Smøla og Kristiansund.
Alle tre kommunene valgte hver for seg at denne saken skulle innbyggerne få si sitt om. Gjennom folkeavstemning. Dette var ikke koordinert kommunene imellom.
Det ble slik at Aure tok sin avstemning først. Smøla i går og Kristiansund har vedtak om folkeavstemning men har ikke gjennomført den enda.
Det var ikke mange protestene på at kommunene valgte å gjøre dette på hver sin måte. Organiseringen er jo forskjellig i så ulike kommuner. På meg virket det også som om det var en tilfredshet blant mange at det var den antatte sterkeste ja til skifte av region kommunen som skulle stemme først. Aure. Bomben smalt der. Et knapt flertall sa nei. Smøla fulgte opp mandag. Med et rungende nei til skifte av region. Dominobrikkene som mange mente ville føre til at Kristiansund sa ja til slutt ramlet andre veien.
La meg først få si at jeg respekterer fult ut de valg som er tatt av våre naboer. De vil være i Møre og Romsdal. Både Aure og Smøla. Også Averøy og Tingvoll.
Det først nå politikerne i Kristiansund må bestemme er om den planlagte folkeavstemningen skal gjennomføres. Er det slik at noen politikere i Kristiansund ser for seg at vi alene søker om regionsbytte. Hvordan vil regionsenteret bli oppfattet av de andre. Taper Kristiansund posisjon ved å gjennomføre prosessen? En annen ting vi som politikere må tenke over er om en beslutning om å legge prosessen død uten å spørre folket bli respektert for ikke å si akseptert. Eller vil denne problemstillingen fortsette å være i fokus framover.
En neste ting byens politikere må vurdere er om det i hele tatt er vits i å søke om bytte av region når vi ikke engang grenser til Trøndelag. Dette vil ikke forstås som en grensejustering. Som er det vanlige kriteriet for bytte av region/kommune utenom nasjonale prosesser. Ikke bare er det ikke en grensejustering. Tidligere ordfører Dagfinn Ripnes skrev i dag på Facebook at det ikke ville være ønskelig å bytte region alene uten grense til Trøndelag da de nærmeste kommunene vil ligge som en enklave mellom vår kommune og eventuelt Trøndelag som vi i så fall blir en del av.
Jeg har ikke bestemt meg for hva det nå vil være klokt å gjøre i Kristiansund. Gjennomføre folkeavstemningen eller stoppe hele prosessen. Det finnes argumenter for begge deler. Det jeg for min del har bestemt meg for er hva jeg selv vil stemme i en avstemning om vi skal søke overgang til Trøndelag.
Jeg vil stemme nei. Med to hovedargument.
1: Det vil være direkte skadelig for Kristiansund som regionsenter å gå imot alle våre nabokommuner i et spørsmål som kraftig vil berøre de også. Det vil være direkte ødeleggende for vårt forhold til de.
Rent følelsesmessig er det også for meg privat helt umulig å skulle være i en annen region enn for eksempel Averøy og Smøla. For ikke å si Aure og Tingvoll.
Så har jeg et hovedpunkt til. Det er ingenting som tyder på at at vi nå vil få trygghet i at store prosjekter for byen min vil bli gjennomført hvis vi søker om regionskifte. Både når det gjelder Campus Kristiansund og nytt kulturhus så er fylkeskommunen en bidragsyter som er nødvendig for å få gjennomført prosjektene. Det er ingenting som tyder på at disse prosjektene blir gjennomført uten de rundt 500 millioner kroner som Møre og Romsdal vil spytte inn i disse prosjektene. Og etter samtaler med Trøndelag så har jeg også forstått at de ikke kan si at de tar over de økonomiske forpliktelsene rundt spesielt disse to prosjektene. Med to argumenter fra Trøndelag sin side. De har for stor gjeldsgrad i dag. Og de kan ikke forplikte senere fylkesting til slike investeringer. Noe som kan forstås.
Alt i alt. Jeg mener at nå er tidspunktet inne for å avslutte flørten med Trøndelag når det gjelder å bytte region. La oss heller jobbe sammen med konkrete prosjekt. Som ferge mellom Aure og Hitra/Frøya. Som å sikre hurtigbåten mellom Kristiansund og Trondheim. Og alle andre områder enten det gjelder høyere utdanning, helse og annet.
Det er region Nordmøre som må bygges sammen med Trøndelag. For å oppnå vekst. Alenegang for Kristiansund vil nå ikke være klokt.
