Noen tanker fra bystyresalen en vilkårlig torsdag i november for den som orker å lese.
Når man har tatt på seg verv som politiker og folkevalgt i Kristiansund så er dette ut fra et ønske om å kunne bidra til positivt til utviklinga i kommunen vår. For de fleste av oss er dette noe vi gjør ved siden av full jobb og et mer eller mindre aktivt liv utenfor de politiske rammene i tillegg til det å være politiker.
Dette er i seg selv en tidkrevende affære for pliktoppfyllende lokalpolitikere som setter seg inn i, og ønsker godt beslutningsgrunnlag, i de sakene vi skal ha opp til votering. Her er det alt fra byggesaker til sosialhjelp, eldreomsorg, oppvekst og næring med mere, lista er utømmelig.
Detaljnivået på de sakene vi får opp blir stadig mer komplekst, og når vi sitter og leser om plassering av søppeldunkene tilhørende et potensielt nytt bygg, da er vi så langt unna den motivasjonen i alle fall jeg har for å bedrive politikk at jeg blir uggen i magen for å bruke et kraftuttrykk.
Det sendes ut 524 sider tilhørende en byggesak og 10 sider tilhørende en sak om barnetrygd og sosialhjelpsmottakere. Hvor ligger prioriteringene av hva et ansvarlig bystyre skal ha mening om og fokus på? Jeg bare undrer.
For å ha det på det rene: jeg har skumlest, og skal selvsagt ha en mening, om begge de nevnte sakene når det kommer til behandling av dem.
Totalt har vi fått ikke mindre enn 1237 sider med sakspapirer til dette møtet. Enkel hoderegning gir oss at det vil ta omtrent 20–40 timer for en leser med normal lesehastighet å lese så mange sider med tekst. Gitt at mange sider her er illustrasjoner og kart som gjerne utfordrer en ukyndig på feltet ennå mer enn ren lesing så vil det i praksis si at det tar grovt regnet to døgn å sette seg grundig inn i alle dokument vi har fått utsendt. Og det er uten pauser.
Er det forsvarlig politisk drift av en kommune?
Når bystyret framstår som en av flere saksbehandlere på et kontor snarere enn et politisk organ, og dynges ned i en tekstmengde som skulle forutsette at alle hadde en heltidsjobb i kommunen, da har jeg vanskelig for å forstå at vi greier å ivareta vår intenderte funksjon som bystyre.
Jeg har ikke løsningen på denne utfordringen helt klart foran meg, men at det må være mulig for de dyktige saksbehandlerne vi har i kommunen å levere kortere og mer absorberbare saksfremlegg, det er jeg ikke i tvil om.
Takk.
