Nordøyvegen blir realitet, og politikerne fra gamle Ålesund ble tungen på vektskåla. Ære og heder tilhører definitivt øyfolket på Nordøyane og andre pådrivere, men uten støtten fra nevnte politikere, ville ikke Nordøyvegen snart være ferdig med første del. «Halvbroren» til Nordøyvegen er fast forbindelse for de to førstnevnte av den opprinnelige troikaen fra 1986 – Midsund, Aukra og Haram.
Utfordringen der er den samme som for folket på Nordøyane, der løsningen med Nordøyvegen gir fast forbindelse til Lepsøy, Haramsøy, Longva, Fjørtofta, Harøy og Finnøy for drøye 5 mrd. kroner. Er det mulig å bygge fastlandsforbindelse for gamle Midsund og Gossen i Aukra for tilnærmet samme kostnad?
Skal det være mulig, må ekstreme delprosjekt som den doble, lange og dype undersjøiske tunnelen og Jullsundbrua, samt tunnel opp til Ørskogfjellet og diverse tilpasninger skrotes. Det behøves en god løsning mellom Otrøya og Gossen over Kjerringsundet, pluss en smart og trygg tilknytning til fastlandet.
Tror det er svært få som ikke unner øyfolket på Nordøyane og øyene vest for Molde fastlandsforbindelse. Men, E39-strekningen Trondheim–Kristiansand vest for Langfjella er ca 100 mil lang, og med en befolkning på omkring en million. I det bildet blir fastlandsforbindelser som Nordøyvegen og for gamle Midsund og Gossen en veldig lokal sak.
Heldigvis forsøkte ikke øyfolket på Nordøyane å koble seg til ny E39 – og når ville de fått fast forbindelse om de hadde klamret seg til slik løsning? For «AS Norge» vil det være en stor fordel om Gossen og gamle Midsund kommune knyttet seg til fastlandet med en enkel forbindelse i stedet for de ekstreme kostnadene Møreaksen medfører.
På fylkesnivå er motstanden mot Møreaksen stor blant folket, men fortsatt for liten blant fylkespolitikerne. Om få dager kan vi si at det er fylkesvalg neste år. En god følelse. Kanskje har mindretallet blitt til flertall mot Møreaksen i 2023. Og – er det ikke på tide at politikerne i det mest folkerike området mellom Trondheim og Bergen tar en større rolle knyttet til planlegging, utvikling og styring i fylket?
Vi sunnmøringer har ingen grunn til sutring om verken Møreaksen eller andre forhold der vi har utvist passivitet. Vi er slett ikke uten skyld, og dersom det er misforhold mellom befolkning i fogderiene, og styring av diverse prosesser i viktige samfunnsprosjekt så er det selvpåførte skader.
Skal vi sunnmøringer fortsette som dilettanter, eller fronte sunnmørske meninger?
