Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Martin Eggen
Ytring
04 januar 2022 13:48
Del på Facebook
– Mange arter forsvinner før vi blir dem bevisst, før vi får beskrevet dem. De forsvinner i dragsuget sammen med hele økosystem, skriver Martin Eggen i dette innlegget. Illustrasjon: KSU.NO. Foto Steinar Melby / Pexels.com
– Mange arter forsvinner før vi blir dem bevisst, før vi får beskrevet dem. De forsvinner i dragsuget sammen med hele økosystem, skriver Martin Eggen i dette innlegget. Illustrasjon: KSU.NO. Foto Steinar Melby / Pexels.com
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Jeg tenker ofte på det vakre livet. Kjærligheten. Omsorgen. Viljen. Drømmene. Arven etter dem som forsøkte, dem som inspirerte. Mennesker som ikke gav opp.

Og på mennesker som lever nå. Mennesker i nød og unger som ikke har det bra.

Men også på alt livet som nå forsvinner mellom hendene våre. Arter som utryddes og bestander som synker i taktmarsj parallelt med våre moderne drømmer.

Drømmer om hytte, reiser, et stort kjøttforbruk, nye sko, en batteridrevet dings, nok en pyntegjenstand. Når ble drømmene så små?

Og når forsvant kontakten med naturen? Tenk at vi lærer barna å henge opp «pynt» på trær i utmarka - der alle fuglene og dyrene bor? Juletrepynting i skogen er i skuddet. En ny, artig gladsak på NRK Nyheter på tampen av 2021; nok en kniv i hjertet for noen av oss. Uskyldig og et minimalt problem selvsagt, men et barn som lærer å respektere andre arters levesteder vokser ikke opp og blir en politiker som tillater kjøring med vannscooter i ærfuglenes oppvekstområder langs kysten. Eller det som verre er.

Artsmangfold som minker

Man tror det kan være 8,7 millioner arter på jorda. Et mangfold av skjønnhet og livskraft så vakkert at man kan gråte. Så utrolig at brorparten av menneskene kun finner en mulig forklaring på deres eksistens: Gud. Ja, kanskje det? Men ingen religiøse forklaringer og fortellinger er i nærheten av å være så interessant og fantastisk som naturen selv. Menneskets fatteevne strekker ikke til.

Mange arter forsvinner før vi blir dem bevisst, før vi får beskrevet dem. De forsvinner i dragsuget sammen med hele økosystem. Mange er nå også kjent for vitenskapen, men skjult for de fleste av oss. De utgjør livsnerven i menneskers eksistens, men vi behandler dem som søppel. Mennesker har gjort betydelige endringer på tre fjerdedeler av jordens landoverflate, og bestander av vanlige dyre- og fuglearter faller kraftig. Det har ført til at bestandene er mer enn halvert i min levetid.

Både skurker og helter

Den levende verden forsvinner stykkevis og delt på grunn av en armé med bedrifter, korrupte politikere, media i oppløsning og alternative fakta. De er mektige og mange, og i full krig mot vårt eneste hjem. Virkelige mennesker, men oftest ansiktsløse. Gjemt bak firmalogoer, kapital, fine ord og "visjoner" på glatt papir. Ikke la deg lure: selv i dagens komplekse verden finnes det skurker og helter. Galt og rett.

Heldigvis har vi folk om står opp for det lille livet når det trues. Som forteller oss om artene vi ikke ser, som forteller oss om alt vi går glipp av. Som sier at naturen ikke bare er en forlengelse av fjøset, at naturen ikke bare er til for oss.  Vi mennesker er gjester på jorda en forsvinnende kort tid, og vi er like skjøre og små som maur og fuglekongen.

– Der det ikke er liv er det død

Overforbruk av fornybare ressurser er allerede en hovedårsak til utarmet naturmangfold. Forbruket vårt overstiger de ressursene jorden klarer å produsere, og arealbruket er for stort. Ved overgangen fra fossil energibruk til større andel fornybar energibruk, må dette være bakteppet. Det betyr at samfunnsplanleggingen først og fremst må legge opp til mindre bruk av energi, og sikre energi- og arealbruk som ikke har store negative følger for fugler og andre skapninger.

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDette er politikk gjennom Regjering og Storting.Det er ikkje noko Naturvernforbundet arbeider med, men vi registrerer kva rammeverk som er ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrDu svarer ikke på spørsmålet. Er det vanlig praksis i Naturvernforbundet?
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu må adressere dette hos andre.
Terje Sundsbø 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse