Jeg tenker ofte på det vakre livet. Kjærligheten. Omsorgen. Viljen. Drømmene. Arven etter dem som forsøkte, dem som inspirerte. Mennesker som ikke gav opp.
Og på mennesker som lever nå. Mennesker i nød og unger som ikke har det bra.
Men også på alt livet som nå forsvinner mellom hendene våre. Arter som utryddes og bestander som synker i taktmarsj parallelt med våre moderne drømmer.
Drømmer om hytte, reiser, et stort kjøttforbruk, nye sko, en batteridrevet dings, nok en pyntegjenstand. Når ble drømmene så små?
Og når forsvant kontakten med naturen? Tenk at vi lærer barna å henge opp «pynt» på trær i utmarka - der alle fuglene og dyrene bor? Juletrepynting i skogen er i skuddet. En ny, artig gladsak på NRK Nyheter på tampen av 2021; nok en kniv i hjertet for noen av oss. Uskyldig og et minimalt problem selvsagt, men et barn som lærer å respektere andre arters levesteder vokser ikke opp og blir en politiker som tillater kjøring med vannscooter i ærfuglenes oppvekstområder langs kysten. Eller det som verre er.
Artsmangfold som minker
Man tror det kan være 8,7 millioner arter på jorda. Et mangfold av skjønnhet og livskraft så vakkert at man kan gråte. Så utrolig at brorparten av menneskene kun finner en mulig forklaring på deres eksistens: Gud. Ja, kanskje det? Men ingen religiøse forklaringer og fortellinger er i nærheten av å være så interessant og fantastisk som naturen selv. Menneskets fatteevne strekker ikke til.
Mange arter forsvinner før vi blir dem bevisst, før vi får beskrevet dem. De forsvinner i dragsuget sammen med hele økosystem. Mange er nå også kjent for vitenskapen, men skjult for de fleste av oss. De utgjør livsnerven i menneskers eksistens, men vi behandler dem som søppel. Mennesker har gjort betydelige endringer på tre fjerdedeler av jordens landoverflate, og bestander av vanlige dyre- og fuglearter faller kraftig. Det har ført til at bestandene er mer enn halvert i min levetid.
Både skurker og helter
Den levende verden forsvinner stykkevis og delt på grunn av en armé med bedrifter, korrupte politikere, media i oppløsning og alternative fakta. De er mektige og mange, og i full krig mot vårt eneste hjem. Virkelige mennesker, men oftest ansiktsløse. Gjemt bak firmalogoer, kapital, fine ord og "visjoner" på glatt papir. Ikke la deg lure: selv i dagens komplekse verden finnes det skurker og helter. Galt og rett.
Heldigvis har vi folk om står opp for det lille livet når det trues. Som forteller oss om artene vi ikke ser, som forteller oss om alt vi går glipp av. Som sier at naturen ikke bare er en forlengelse av fjøset, at naturen ikke bare er til for oss. Vi mennesker er gjester på jorda en forsvinnende kort tid, og vi er like skjøre og små som maur og fuglekongen.
– Der det ikke er liv er det død
Overforbruk av fornybare ressurser er allerede en hovedårsak til utarmet naturmangfold. Forbruket vårt overstiger de ressursene jorden klarer å produsere, og arealbruket er for stort. Ved overgangen fra fossil energibruk til større andel fornybar energibruk, må dette være bakteppet. Det betyr at samfunnsplanleggingen først og fremst må legge opp til mindre bruk av energi, og sikre energi- og arealbruk som ikke har store negative følger for fugler og andre skapninger.
