Politikerne er redd for overoppheting av økonomien. Men forklaringene deres er det vanskelig å se logikken i. På debatten nylig la Solvang fram et regnestykke som viste at en gjennomsnittsfamilie kunne forvente 45 000.- i økte utgifter det kommende året. Dette består av dyrere strøm (10 000), bensin (4 300), renter (23 000) og mat (7 000).
Har ‘vanlige folk’ disse pengene og hva skjer dersom de ikke har det? Videre fremstilles det som om vi ikke kan gjøre noe med dette.
Ekstremt dyr strøm
Strømmen har blitt ekstremt dyr, selv om vi er selvforsynt med strøm og produksjonskostnadene er på bare 10 øre/kWh. Hvorfor? Norge har meldt seg på et samarbeid i Europa om kjøp og salg av strøm og selger derfor ca. 10% av produksjonen til Europa. Norges produksjon påvirker ikke prisen i Europa fordi Norge er et lite land med relativt lav produksjon. Tyskland alene har 40 ganger større forbruk enn Norge. Likevel krever norske produsenter, som for det meste eies av stat og kommuner, den samme prisen av norske forbrukere som i Europa. Til nå har dette rammet forbrukere på Sør- og Østlandet, men det kommer helt sikkert nye kabler etter hvert som sikrer høye priser til hele landet.
Fokuset har skiftet fra det å sikre stabil, billig strøm til forbrukerne til å tjene mest mulig penger. Problemet kommer også til å vokse, dersom ikke Tyskland omgjør vedtaket om å stenge ned all kjernekraft i løpet av 2022. Det er dessuten en stor forskjell i forhold salg av olje til utlandet, for dette er ikke eksportinntekter, men inndragning av kjøpekraft fra forbrukerne. Nettoeffekten er at stat og kommuner pålegger vanlige folk betydelige ekstrautgifter, uten annen grunn enn at strømprisen i Europa er høy. Dette blir som å kreve husleie av sine egne barn. Det finnes ingen annen grunn til at dette skjer. Man kan enkelt og greit la være, selv om dette måtte innebære at må si opp eller endre noen avtaler med EU.
Drivstoff til selvkost
Jeg jobbet ganske nylig noen år i Midtøsten. Der var bensinprisen kr. 2.50 per liter. Fordi UAE er en oljeprodusent og slipper å kjøpe olje fra utlandet. De velger derfor å la sine innbyggere få kjøpe bensin mer eller mindre til selvkost. Dette kan også Norge velge å gjøre, pluss eventuelle avgifter. Vil dette medføre at økt forbruk som gjør at vi ødelegger klimaet? Nei, fordi Norge bare står for 2 promille av verdens utslipp av CO2 og vi kan kompensere for dette ved å plante mer skog.
Økende matvarepriser konsekvens av dyrere strøm og drivstoff
Matprisene er en konsekvens av økte priser på strøm og drivstoff. Dersom produsenter, distributører og kjøpmenn får økte kostnader, settes prisene opp. De må dekke sine kostnader, enkelt og greit.
Overoppheting og inflasjon
Hva skjer med vanlige folk som greier å betale disse ekstra kostnadene? Jo, de kommer til å bruke tilsvarende mindre penger på andre varer og tjenester. Det blir færre besøk hos frisøren, sjeldnere innkjøp av nye klær og sko, valg av billigere ferie, færre besøk på kino og i kaffebaren. Penger vil sirkulere saktere. Dette er ikke oppskriften på overoppheting, det er oppskriften på en ny istid. Hva skjer med de familiene som ikke greier å betale de økte disse kostnadene? Vil de kreve full lønnskompensasjon og 60.000.- i høyere lønn? Det vil føre til overoppheting og inflasjon.
Hva med renten?
Denne bestemmes jo av Norges Bank. Vi bestemmer altså også renten selv. Hva er det verste man kan gjøre når altfor mange har lånt altfor mye? Vi husker heldigvis så altfor godt hva som skjedde rundt 1990, etter at politikerne litt tidligere hadde redusert rentefradragene på skatten kraftig. Det førte til at 100 000 norske familier måtte selge husene sine for de greide ikke lenger å betale lånene. Da alle disse skulle selge samtidig, kollapset markedet, mange måtte selge til halv pris, men satt likevel igjen med resten av gjelden. Lærdommen var: Dersom vi setter opp rentene når mange har stor gjeld, vil mange få store problemer. Er det smart å heve renten nå etter det vi lærte den gangen? Det er sikkert også mange foreldre i dag som kan begynne å bli nervøse for å måtte innfri garantier for sikkerhet for sine barns lån.
Lærer vi aldri av historien?
