Bunadsgeriljaen er enda en gang rasende på helseforetaket, denne gang fordi et innlegg på Facebook ble referert på styremøtet i Helse Møre og Romsdal. Bunadsgeriljaen har 90.000 følgere på Facebook, deriblant flere stortingspolitikere. Men de hevder i ramme alvor at det lokale helseforetaket likevel har større mediemakt.
Helseforetaket mener at de stadige geriljaangrepene i media er en belastning for de ansatte og arbeidsmiljøet. Bunadsgeriljaen svarer at de er en frivillig organisasjon som ikke kan gjøres ansvarlig for arbeidsmiljøet på sykehusene i Kristiansund og Molde, dette er arbeidsgivers oppgave. At Bunadsgeriljaen i fullt alvor mener det dreier seg om det juridiske ansvaret for arbeidsmiljøet ved sykehusene, viser at det er langt mer enn bare viljen det skorter på hos de frivillige.
Geriljakrigerne benytter «fake news» og gapestokk, mens helseforetaket blir beskyldt for å benytte sparekniven og forsøk på knebling. Som at helseforetaket påpeker at de stadige geriljaangrepene er en belastning for de ansatte, som blir forsøkt satt i gapestokk. Det mener Bunadsgeriljaen er et forsøk på knebling, og enda et raserianfall spres i mediene. Dette avhengighetsskapende sinnet blir også dyrket i avisenes kommentarfelt, som en kjærkommen anledning til å gi ny næring til de nordmørske mytene om hele sykehuskrigen.
Utgangspunktet for Bunadsgeriljaen var å bevare fødeavdelingen i Kristiansund fram til fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset var tatt i bruk. Nå er målet endret, til en kamp for å opprettholde fødeavdelingen i Kristiansund for all framtid. Påstanden er at nærhet er viktig for de fødende. Mange av de fødende på Nordmøre har ettertrykkelig vist at nærhet ikke er vesentlig. Tvert imot – de reiser lenger enn til nærmeste sykehus, faktisk helt til Trondheim, for å føde. Nærhet er dermed ikke lenger et legitimt moment i fødesaken. Om man likevel skal vurdere nærhet, så er det hovedsakelig øykommunene på ytre Nordmøre som vil ha det gamle sykehuset i Kristiansund som sitt nærmeste, store deler av Nordmøre vil nå det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset raskere.
Fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset skal bygges som planlagt, og inneholder en felles fødeavdeling for Nordmøre og Romsdal. På foretaksmøtet 21.10.2022 har helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) bedt Helse Midt-Norge RHF om å sørge for at Helse Møre og Romsdal HF utarbeider planer for spesialhelsetjenesten i Kristiansund; bl.a. «hvordan et godt fødetilbud i Kristiansund skal videreføres etter 2025, herunder vurdering av en egen fødeavdeling i Kristiansund, i tråd med Hurdalsplattformen».
Helse Møre og Romsdal bør sette ut til eksterne uavhengige faglige konsulenter å utrede om det - i tillegg til en felles fødeavdeling for Nordmøre og Romsdal på Hjelset - også bør være en egen fødeavdeling for deler av Nordmøre i Kristiansund. Et meget relevant moment, som Orkidé i sin tid la vesentlig vekt på da et unisont Nordmøre krevde fellessykehus, er problemer med rekruttering av fagpersonell, og som fortsatt også er et stort nasjonalt problem. Når det gjelder nærhet så har flere av de fødende på Nordmøre allerede avvist dette som uvesentlig.
Slike eksterne uavhengige faglige utredninger er sjelden blitt godt mottatt på Nordmøre. Da helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) i sin tid sendte en generell henstilling til alle helseforetakene om å foreta sparetiltak, fulgte Helse Midt-Norge i Trøndelag opp, og ba Helse Nordmøre og Romsdal om at det utvikles en plan for kostnadsreduserende tiltak for driften i 2010. Planen skulle inneholde forslag om utvidet funksjonsfordeling mellom sykehusene i helseforetaket, herunder vurdering av akuttfunksjoner og fødetilbud. Oppdraget ble, med tilslutning fra tillitsvalgte, gitt til Sintef teknologi og samfunn, Helsetjenesteforskning. Konklusjonen fra den utredningen var at en samling burde skje ved Molde sykehus, som var på Lundavang.
Da Helse Nordmøre og Romsdal i møtet på Vikaneset 24.03.2010 fulgte anbefalingen fra Sintef, skapte det et enormt raseri på Nordmøre. I ettertid hevdes det at samlingen av funksjoner var for å finansiere Nye Molde sykehus på Eikrem, på tross av at planene for Nye Molde sykehus på Eikrem var utarbeidet lenge før forslaget om samling av funksjoner forelå, og verken innhold eller finansiering var basert på overføring av funksjoner fra sykehuset i Kristiansund. Samlingen av funksjoner skulle skje ved Molde sykehus, dvs. på Lundavang, Nye Molde sykehus på Eikrem var aldri nevnt.
Raseriet førte til en krisemaksimering uten sidestykke. En samling av akutt og føde i Molde ville bety nedleggelse av hele sykehuset i Kristiansund mente man der. Da det samme skjedde i Nordfjordeid, så medførte det at sykehuset der hadde like mange ansatte og behandlet flere pasienter etter at akutt og føde var fjernet.
Vikaneset-vedtaket ble stoppet, likså byggingen av Nye Molde sykehus på Eikrem. Helseminister Strøm-Erichsen fattet i foretaksmøte med Helse Midt-Norge vedtak 8. juni 2011: «Foretaksmøtet viste til at Nasjonal helse og- omsorgsplan slår fast at det skal være nærhet til akutt og fødetilbud. Denne nærheten kan oppnås enten ved føde- og akuttilbud ved begge sykehus i Nordmøre og Romsdal, eller ved ett felles sykehus plassert mellom de nåværende sykehusene, men med tilstrekkelig nærhet til begge byer.»
Helseministeren ga altså muligheten til å velge fortsatt to sykehus med akutt og føde, eller ett fellessykehus. I Kristiansund ville man imidlertid ha alt, og hele Nordmøre gikk inn for fellessykehus, med legene ved sykehuset i Kristiansund fremst på barrikadene i sykehuskrigen. På Nordmøre stolte de på statssekretær Ingebrigtsens tidligere krav til styreleder Kolbjørn Almlid i Helse Midt-Norge om at sykehuset måtte legges så nært Kristiansund at det ble akseptert der.
De utredningene som direktør Astrid Eidsvik i Helse Møre og Romsdal fikk utarbeidet av eksterne uavhengige faglige konsulenter, ble også dårlig mottatt på Nordmøre. Åpenbart fordi omtrent alle utredningene pekte på Hjelset som den beste lokaliseringen av et fellessykehus. Eksempelvis viste tilgjengelighetsanalysene fra Asplan Viak at Hjelset nådde flest pasienter, nådde de raskest, og ville redde flest liv. I disse tallene inngikk ikke pasientene i Vestnes, siden de ville nå sykehuset på Åse i Ålesund raskere. Når broen over Langfjorden kommer, vil imidlertid pasientgrunnlaget for Hjelset vokse langt inn i Innlandet fylke, med sykehuset på Lillehammer som det nærmeste sørover.
Kristiansund kommune har ført to rettssaker mot helseforetaket. Ingen var rettet mot vedtaket fra 2012 da helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) innfridde det unisone kravet fra Nordmøre om fellessykehus. Begge rettsakene dreide seg om lokaliseringsvedtaket fra 2014 med Bent Høie (H) som helseminister. Kommunen ønsket å flytte fellessykehuset fra Hjelset til Storbakken, 35 km nærmere Kristiansund. Med ny E39 gjennom Gjemnes utgjør det knapt 25 minutter. En veiutbedring formannskapet i Kristiansund i sin tid ikke ville støtte, på grunn av fellessykehuset på Hjelset.
Enkelte på Nordmøre hevder at de ikke lenger ønsker et fellessykehus. Men da avisen Tidens Krav i 2020 satte opp en liste over dumme sykehusbeslutninger, var beslutningen fra 2012 om fellessykehus ikke en gang med på listen. Øverst derimot tronet lokaliseringsbeslutningen av fellessykehuset fra 2014. En beslutning som var i tråd med anbefalingene fra samtlige eksterne uavhengige faglige analyser. Og skal en tro kommentarfeltene, så er mange fortsatt ikke imot en samling. I hvert fall ikke av fødeavdelingene – hvis samlingen legges til Kristiansund. De hevder de har Stortinget bak seg, minst fram til 2025.
Dermed raser geriljakrigen videre. Fortsatt er det noen ansatte ved sykehuset i Kristiansund som ønsker mer rabalder. De trosser åpenlyst sine egne tillitsvalgte ved fødeavdelingene, samt egne verneombud ved sykehusene i Molde og Kristiansund, som ber om ro og viser til at arbeidsmiljølovens krav til forsvarlighet er ufravikelig. Det gir myndighet til å kunne stenge en arbeidsplass. Heller ikke verneombud og arbeidstilsyn kan overprøves av Stortinget.
