Johan Arne Johansen, Ålesund, mener at Møreaksen må skrotes, for Sunnmøre har ikke behov for en god vei til Molde.

Overskriften min er valgt for å forklare sunnmøringen Johansen at veier går i begge retninger. Noe som åpenbart er vanskelig å fatte rekkevidden av for enkelte sunnmøringer. E39 over Romsdalsfjorden er stengt med fergebom 85 prosent av tiden.

Johansen sier at veier ikke skal bygges der folk bor, han synes åpenbart av de bør gå i en omvei utenfor store befolkningssentra, og mener det er til trafikantenes beste. Var dette tanken bak Nordøyvegen, en blindvei i Ålesund kommune til 5 milliarder kroner, finansiert av Møre og Romsdal fylkeskommune? Denne enorme investeringen synes Johansen å ha glemt når han hevder at sentrale deler av fylket, som Ålesund, ikke får sin del av samferdselsmidlene.

Johansen peker på at det er sør i fylket det bor mest folk, og at de dermed yter mest til fellesskapet. Han mener det er deres skattepenger som finansierer Møreaksen. Han mener det er sørfylket som har mest behov for nye veier, og at disse skattepengene derfor bør benyttes der. Det kommer dermed trolig som en stor overraskelse for Johansen at Møreaksen finansieres fra Stortinget via NTP i statsbudsjettet, med skattepenger fra hele Norge.

Om Møreaksen skrotes, så forblir altså ikke disse pengene i Møre og Romsdal. De forsvinner ut av fylket til gryteklare prosjekter i andre deler av landet. For noen sunnmøringer synes det altoverskyggende viktig å stoppe alle prosjekter som ikke ligger på deres side av Romsdalsfjorden.

Johansen hevder det er en omvei for sunnmøringer å kjøre om Molde når de skal videre nordover. Men flertallet av de som krysser Romsdalsfjorden skal ikke videre nordover. Størstedelen av trafikken på Møreaksen er lokaltrafikk, ikke gjennomgangstrafikk. Johansen mener man må prioritere mindretallet fra Sunnmøre på gjennomkjøring videre nordover. Kanskje et i overkant egosentrisk perspektiv?

Johansen viser til byggingen av ny E39 gjennom Gjemnes kommune, og mener at denne veien vil rasere dyrket mark i Batnfjorden, en av fylkets største jordbruksbygder. Da er det beroligende å vite at planene for Møreaksen går fra Breivika i Ålesund til Bolsønes i Molde, ikke til Hjelset eller gjennom Gjemnes. Eller mener Johansen at Møreaksen også finansierer denne delen av E39? Forøvrig går en stor del av Møreaksen i tunneler, noe som skåner både natur og dyrket mark. I tillegg er ulykkesrisikoen mindre i tunneler enn på annen vei.

Johansen har gjort sitt eget private kostnadsoverslag for Møreaksen, og hevder det vil være billigere om Møreaksen forlenges til Måndalen, med fjordkryssingen derfra på flytebroer. Men kostnadsoverslaget for dette ser ut til å mangle. Han tar heller ikke hensyn til at en slik løsning overlater til Møre og Romsdal fylkeskommune å ta hele regningen for fastlandssambandene til øyene Otrøya og Gossen. Dette vil garantert gi mindre penger til andre samferdselsprosjekter i fylket, også på Sunnmøre, i mange ti-år framover. Det er flere innbyggere på disse øyene i Romsdal enn på Nordøyene. Synes ikke Johansen at disse øyboerne i Romsdal fortjener fastlandsforbindelse i minst like stor grad som de i Ålesund på Sunnmøre?

Om disse kostnadene inkluderes i Johansen sitt forslag, vil han ganske sikkert oppdage at Møreaksen gir desidert mest vei for pengene. Dessuten er den samlede trafikken på de 3 fergestrekningene som fjernes med E39 Møreaksen dobbelt så stor som trafikken i Romsdalen på E136 Eksportveien. En lignende løsning som Johansen foreslår, Romsdalsaksen, er dessuten forkastet, også av Nye Veier AS.

Johansen etterspør hvem som besitter fornuften. Det gjør forhåpentligvis de fleste folkevalgte, der et stort demokratisk flertall gjentatte ganger har kommet til samme konklusjon. Tre påfølgende Storting og fire ulike regjeringer, samt fylkestinget og alle berørte kommuner har valgt Møreaksen.