Like før Fylkestinget i Møre og Romsdal skulle behandle høringsuttalelsen til kommende NTP, presenterte avisen Romsdals Budstikke en meningsmåling om hvilket alternativ folket i Møre og Romsdal mener er den beste måten å krysse Romsdalsfjorden på. Alternativet som fikk størst oppslutning var fortsatt ferge.
I et leserinnlegg stiller Oddfinn Thue seg undrende til denne oppslutningen om ferger, og tviler på at ferger er «in». Eksempelvis hos øyboere som daglig er avhengig av ferger, slik som på Otrøya og Gossen. Like etter fikk vi lese et nytt innlegg, denne gang fra Frank Stenløs, Venstres ordførerkandidat i Molde, som avdekker at også inne i fjordene ønsker man å bli kvitt fergene. Det synes å være stor politisk oppslutning om Langfjordforbindelsen, som fjerner fergen over Langfjorden på fylkesvei 64 mellom Kristiansund og Åndalsnes (via Averøy).
Befolkningene både ute på øyene og inne i fjordene synes altså ikke at ferger er «in». Tvert imot, de ønsker å bli kvitt fergene. Det synes også å være konklusjonen i meningsmålingen, de to alternativene for fergefri kryssing fikk til sammen 38 % oppslutning, mens ferge fikk 32,3 %. Folket mener åpenbart at den beste måten å krysse Romsdalsfjorden på er en fergefri forbindelse. Meningsmålingen synes ikke å gi dekning for avisens egen konklusjon om at folket vil ha ferge. Tvert imot, meningsmålingen viser et tydelig flertall for fergefri fjordkryssing.
Dette forsterkes i en nyere meningsmåling begrenset til Molde kommune. Hele 49 % ønsker en fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. Flertallet av disse, 33,2 % ønsker Møreaksen, bare 15,8 % ønsker Romsdalsaksen. Avisen fokuserer isteden bevisst på at mer enn hver tredje innbygger (35,5 %) vil beholde fergene. Leserne kan fundere over hvorfor Romsdals Budstikke kjører denne villedende kampanjen for ferge – i forkant av høstens kommune- og fylkestingsvalg. Faktum er at i alle meningsmålingene er det et flertall for fergefri kryssing av Romsdalsfjorden.
Det er verd å merke seg at Langfjordforbindelsen vil fjerne en god del av trafikkgrunnlaget for Romsdalsaksen, det ene alternativet for fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. Et alternativ avisen inkluderte i meningsmålingen, på tross av at det er avvist av Stortinget, og knapt noe politisk parti har det med i sitt partiprogram. I hvert fall neppe Frp i Vestnes og Molde, som begge nylig har uttrykt tydelige ønsker om fortsatt ferge.
Det er ikke mange partier som åpent går mot fergefri forbindelse til Otrøya og Gossen. Noe Møreaksen, det vedtatte alternativet for fergefri kryssing av Romsdalsfjorden, vil gi. For Romsdalsaksen vil fergefrie fastlandsforbindelser til disse øyene medføre en gedigen ekstraregning for Møre og Romsdal fylkeskommune. Slik som regningen på 6,1 milliarder for Nordøyvegen, som dekker langt færre innbyggere. Det er uklart om de som foretrekker den fergefrie Romsdalsaksen er mot fergefrie fastlandssamband for Otrøya og Gossen, eller om de ønsker å overføre denne gigantregningen til fylkeskommunen istedenfor til staten og Møreaksen.
Det er mange grunner for å ønske fergene fjernet. Venstres ordførerkandidat i Molde hevder at fergeturen over Langfjorden er et stressmoment og en flaskehals som øker reisetiden betraktelig. Ordfører Yvonne Wold (SV) i Rauma er langt mer direkte, hun mener at kutt i fergetilbudet vil medføre mer råkjøring. I klartekst – ferger øker ulykkesrisikoen på veiene.
Et politisk parti ønsker at folket skal ha frihet til å kunne velge bilen som transportmiddel. Da er det greinalust samtidig å ønske fortsatt ferge, som medfører at veien er stengt med fergebom kanskje mer enn 90 % av tiden. Dette faktum virker ukjent i de kretser som ønsker ferge.
Samme parti ønsker at det skal være lys i alle vinduer både i bygd og by, og at folk skal få velge selv hvor de vil bo, om det er på bygda eller i byen. Men ungdommen flytter om de i framtiden fortsatt må være avhengig av ferge. Ferge og stengte veier gir heller ikke næringslivet gode vilkår, det fører isteden til avvikling. Fergefritt og åpne veier derimot fører til frihet og utvikling.
De som ønsker å beholde fergene har muligens latt seg villede av alle uriktige påstander om at fergene går hvert 20. minutt. Men dette er fullstendig feil, ikke minst på kveldstid og i helgene, noe mange smertelig har fått erfare. Det hadde vært interessant å vite om de som øsker ferge er avhengig av ferge daglig, eller om de selv bare tar ferge en gang i blant. Da er det jo lett å akseptere å måtte vente på ferge en sjelden gang. Uten omtanke for de som daglig er avhengig av ferger.
I tillegg er det lett å bli blendet av de mange romantiserende beskrivelsene av ferger, nærmest som et sjarmerende fjordkrus, en koselig pause på sin kjøretur. Det er imidlertid lokaltrafikken som dominerer over Romsdalsfjorden, et faktum som ikke er gjenstand for personlig vurdering. De færreste har behov for en pause mellom Ålesund og Molde. De få langveisfarende ønsker opplagt selv å bestemme tid og sted for pauser på sin kjøretur. Også for disse er ferger en flaskehals og et stressmoment. Det er heller ikke så trivelig når kraftig vind og uregjerlige havstrømmer gjør det vanskelig å legge til fergekaien, eller når bilene blir dynket i sjøsprøyt under overfarten. Eller vente i lange køer og måtte stå over til neste ferge.
Det meste av det man kan gjøre i fergekø og om bord på fergen kan man også gjøre når man kommer frem, etter å ha kjørt en fergefri vei, og da også ha tid til overs. Og uten å komme for sent. For de som tar ferge mer enn en gang i blant har slikt stor betydning. Å påtvinge all lokaltrafikk en hvilepause de ikke trenger er hensynsløst.
Å planlegge fergeturen er ikke lett for langveisfarende som er usikre på hvilken avgang de vil rekke. Å planlegge fergeturen er også ofte vanskelig for lokaltrafikken. Eksempelvis i forbindelse med arrangementer uten sluttidspunkt, som en fotballkamp med mulighet for ekstraomganger. Det blir ikke mindre råkjøring fram til fergebommen om man innser at det er knapt med tid igjen til den bestilte fergeavgangen. Særlig ikke når man oppdager at påfølgende fergeavgang allerede er fullbooket, fordi framtidige el-ferger har mindre kapasitet for å kunne gå raskere. Dessuten blir de da enda mindre energieffektive, sammenlignet med el-biler på Møreaksen. El-fergene er allerede teknologisk utdaterte, kanskje framtidens teknologi vil øke forspranget til el-bilene ytterligere?
De som i meningsmålingene ønsker fortsatt ferge har muligens latt seg lokke av lovnader om et forsterket fergetilbud. Slikt valgflesk har dessverre kort holdbarhet. I tider med økonomiske innsparinger er fergetilbudet noe av det første som kuttes. Om det er fylkeskommunen som må betale regningen for fergefrie fastlandsforbindelser til Otrøya og Gossen, så vil det garantert bli innsparinger i mange tiår framover. Dermed enda større sjanser for innskrenket fergetilbud.
Noen er skeptiske til kostnadene for Møreaksen, og mener at gratis ferge er billigere. Men faktum er at alle fergeavløsningsprosjekter har vært en stor suksess, bl.a. økonomisk. Også ferger må betales av vår felles «lommebok», og det har altså vist seg å ikke være lønnsomt.
Noen er redd for å kjøre undersjøiske tunneler, og ønsker derfor ikke Møreaksen. Men det finnes en oversjøisk omkjøring med gratis ferge Brattvåg – Dryna, som med resten av Møreaksen neppe vil ta lenger tid mellom Ålesund og Molde enn dagens trasé over Ørskogfjellet og ferge Vestnes – Molde. Det er påfallende at denne frykten ikke synes å gjelde andre undersjøiske tunneler, eksempelvis til Kristiansund.
Denne raske oversjøiske omkjøringen på Møreaksen har dessuten mindre høydeforskjeller enn dagens trasé, noe enkelte synes er viktig. Fergeentusiastene har kanskje ikke særlig imot at fergeturen på den flate omkjøringen er lite energieffektiv? Faktisk er skipstrafikk og ferger mer energikrevende enn flytrafikk, og forurenser mer enn biltrafikk. Transport utgjør dog kun 17 % av vårt klimagassutslipp. Forhåpentligvis vil CO2-fangst gjøre bygging av tunneler på Møreaksen klimavennlig.
Kanskje de som foretrekker ferger også har latt seg skremme av historiene om de høye bomtakstene på den nye fergefrie Nordøyvegen. Media har etterlatt et inntrykk av at bompengene der ruinerer familiers økonomi, hvor en nærmest ser for seg karavaner med horder av folk som rømmer øyene. Fergebilletten fra Harøya til fastlandet var før pandemien 185 kroner før påslag for bompenger (202 kroner med bompengepåslag), og i tillegg måtte det betales billetter for passasjerene. Nå er bompris uten rabatt 172 kroner for en bil, med 5 voksne.
Faktum er at trafikken på Nordøyvegen er langt større nå enn den var med fergene, på tross av de høye bomsatsene. Bomsatser som fylkespolitikerne ville prioritere å redusere, til gunst for disse øyboerne som nettopp hadde fått ny fergefri forbindelse. Politikerne ville i stedet kutte ned på fergetilbudet ellers i fylket.
Det hadde vært interessant å vite hva folket på Nordøyene svarte i meningsmålingen. Øsker de fergefri forbindelse over Romsdalsfjorden og for folket på Otrøya og Gossen? Eller synes de, som selv nettopp har fått fergefri forbindelse med Nordøyvegen, at det er OK at andre fortsatt forblir avhengig av ferge?
Kanskje media heller skulle fokusere på flertallet på Nordøyene, som altså nå reiser mere uten ferger enn de gjorde før med ferger. Denne effekten skjer alltid når fergene forsvinner og tuneller eller broer åpnes – alltid! Da blomstrer både lokaltrafikken, næringslivet og kulturlivet. Men media og journalister skriver sjelden om flertallet, slikt fenger ikke i samme grad som sensasjonsoppslag. Flertallet blir i beste fall avspist med noen få ord, også av statsfinansierte media som NRK. Sensasjonsoppslag (som eksempelvis gjelder 0,3 % av de fødende) blir slått stort opp, mens flertallet (99,7 %) blir nevnt kun i en liten bisetning. Det burde vært omvendt. Slikt bør lesere og velgere være oppmerksom på, politikere merke seg, og journalister reflektere over.
Molde
Terje Sundsbø og Rasmus Rasmussen
