En drittpakke er ankommet Nordmøre. Selskapet Fred Olsen Renewables ønsker å etablere vindmøller/solceller over et 5,5 kvadratkilometer stort areal i Fløystad-Kamsvåg-fjellene i Tingvoll. Oppslaget i TK avfødte sorg og raseri.
Først vil vi rette en stor takk til Else Kamsvåg, Ida Drøpping Myren, og Kjetil Skjelstad Husby for innlegg i TK, nylig. Det var noe å tenke på for innbyggere og politisk ledelse i kommunene Tingvoll og Kristiansund.
Begrepet «Det grønne skiftet» blir brukt og misbrukt av mange, ikke minst gjennom å hevde at vindkraft har positiv klimaeffekt. Sannheten er at vindkraftutbygging er den største planlagte raseringa av norsk natur noen gang. Harald Kjelstad skriver i TK, 08.11.2019: «Det er for spekulantene det haster med vindkraftutbygging. Deres forretningsidé er å skaffe mange konsesjoner på billigste måte, avtaler med noen grunneiere, og så selge til store internasjonale oppkjøpsfond». I dag er langt over 50 prosent av vindkraftanleggene i norsk natur i utenlandsk eierskap.
Lokalvalg
Hvis kommunestyret i Tingvoll, mot formodning, skulle imøtekomme selskapets ønske, blir dette vakre fjellområdet fullstendig rasert, ødelagt for alltid, og vil kunne utsette befolkningen i Tingvoll og Kristiansund for fare for forurensning. Tidspunktet for møtet mellom selskapet, grunneiere og kommunen ble, ifølge TK, avholdt i etterkant av lokalvalget. Folket i kommunen fikk på forhånd ikke vite om disse planene, dermed ble velgerne forhindret fra å stille relevante spørsmål til partiene ved lokalvalget. En slik viktig sak kunne ha fått utfall på valget.
Kommunen og nasjonale myndigheter
Det er ikke første gangen Tingvoll hjemsøkes av merkverdige forslag. Like etter krigen forelå det planer om å anlegge atomkraftverk i kommunen. Heldigvis gikk man bort fra det. Nå heter det nye gullet vindkraft, og Støre og Aasland har invitert selskapene inn, hovedsakelig betalt av norske skattebetalere/strømkunder. Magre rammetilskudd kan lokke kommunen til å gå inn for kontroversielle løsninger når selskap tilbyr penger. Men dette er i realiteten en form for «smøring» for at selskapet skal oppnå «riktig» vedtak i kommunens beslutningsorgan.
Statsråd Terje Aasland informerer Stortinget
Vi fattet mistanke om at fjellene langs fjordarmene våre kunne stå i fare for utbygging, da olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) innkalte et samlet storting 16. september 2022, for redegjørelse om strømpriskrisen. Aasland la i tillegg ut om regjeringens planer for storstilt utbygging av vindkraft på land, i størrelsesorden 40 Twh, med begrunnelse i at det ville være det viktigste virkemidlet for å få strømprisene ned på et normalt nivå.
Selv om disse planene er imøtegått som urealistiske, av flere med tittelen professor i økonomi, har den seige Aasland stått på sitt. I det videre har statsråden skaffet såkalt faglig støtte, gjennom opprettelsen av to kommisjoner, «Mer av alt – raskere», februar 2023, og «Strømprisutvalgets rapport», oktober 2023, i det vesentlig besatt med fagfolk fra kraftbransjen, med avgrensede mandat og konklusjoner Støre ønsket seg. Jakten på utbyggbare områder for vindkraft er i full gang. Det er denne pakken, fra Aasland og Støre, som nå er ankommet Tingvoll.
Den oppkonstruerte påstanden om at vi vil mangle kraft i nær fremtid, kom raskt i kjølvannet av strømpriskrisen. Det ser ut som at Støre, Barth Eide og Aasland har lojaliteten plantet i EU, gjennom å fraskrive seg strukturelle grep som ville tatt kraftprisene bort fra børser og såkalt markedsprising ute i Europa. Aps energipolitikk er i ferd med å avvikle oppslutningen om partiet. Selv Frankrike, som er medlem av EU, har gjeninnført regulering av sin kraft. Den norske kraften skal prises i det europeiske «kraftmarkedet», og påvirkes av mangelen på energi i Europa. Dette vil ikke senke prisen på strøm i Norge. Snarere tvert imot.
Regjeringen har planer om svært strømkrevende industrielle prosjekter, elektrifisering av sokkelen, batterifabrikker, hydrogen, datalagringssentre mm. Mange betviler disse prosjektene, og fremhever at de vil kunne støvsuge markedene for kraft, noe som kan presse husholdningene ytterligere med ustabil dyr vindkraft.
«Forslag til rammeplan for vindkraft», fra Solberg-regjeringen, høstet stor motstand. I Møre og Romsdal ble noen områder plukket ut, men ingen områder i Tingvoll kommune ble nevnt der.
Lokaldemokrati?
Støre-regjeringen har vedtatt forslag til endringer i plan- og bygningsloven og energilovgivningen om saksbehandling av vindkraftsaker. Kommunene får trolig ikke så stor innflytelse over saksprosessen som mange hadde håpet på. I lovforslaget fra regjeringen er det lagt opp til at kommunene kan få myndighet til å bestemme lokalisering i en overordnet arealplan for kommunen.
NVE tar stilling til planen på detaljert nivå i konsesjonssaken. Dette kan skje straks etter at kommunen har plukket ut et område for utbygging i arealplanen. Kommunen kan fortsatt si nei til oppstart, fordi de har vetorett til å avgjøre innholdet i arealplanen.
Hvis kommunen skal være proaktiv er det viktig å få stoppet slike planer allerede FØR de blir godkjent i kommunens arealplan. For etter dette lukkes kommunens handlingsrom for innflytelse i den videre saksprosessen; i konsesjons- og byggesaksbehandlingen.
Jørulf Vullum sier i TK 15.12.22 at «Kommunens «vetorett» anses benyttet hvis kommunen velger å IKKE sende positiv melding sammen med utbygger til NVE. Dette er faktisk en kommunes eneste og siste sjanse til å avvise en eventuell vindkraftutbygging. Er kommunestyret positiv til utredning, eller faktisk bare litt vage i formuleringene sine, så blir kommunen fra vedtaksdatoen degradert til kun å være en høringsinstans uten mulighet til videre reell påvirkning i prosjektet».
Hvis en kommune har ferdig regulerte områder (f. eks i arealplan) som er avsatt til vindkraftproduksjon, anses dette av NVE som et utført positivt vedtak. Tingvoll kommune har ikke avsatt områder til vindkraft i sin arealplan. Det er bra!
Hvis kommunen på et senere tidspunkt ser at det hefter mangler/feil ved planprosessen, er det ingen angremulighet og kommunen låses til en plan- og byggeprosess den ikke ønsker.
Områderegulering for drikkevannskilder i Tingvoll kommune
I nåværende kommuneplan for Tingvoll kommune (2014-2026), finnes det områderegulering for alle drikkevannskilder i kommunen. Både Storvatnet (S 110-1) og Torjulvatnet (S 110-2) er på kartet merket som «H 110 Sikringssone nedslagsfelt drikkevann». Områdene i arealplaner er avsatt til LNF-formål, (landbruks, natur- og frilufts-formål). Disse områdene reguleres etter plan- og bygningsloven (PBL) § 11-7 nr. 5 og 6, § 11-8 og § 11-11. De regulerte områdene dekker store deler av Fløystadfjellet og Kamsvågfjellet og hele vassdraget av små fjellvann, bekker, Kamlivatnet og Herresdalsvatnet, samt områdene rundt drikkevannene.
Sikringssoner for nedbørsfelt til drikkevann er strengt regulert og kan ikke oppheves så lenge vannene eksisterer som drikkevannskilder. Drikkevannskilder og store inngrep av industriell karakter er gjensidig utelukkende kategorier. Men det er altså disse områdene selskapet ønsker å bygge ut. Det går ikke.
Viktige natur- og friluftsområder i Tingvoll kommune
I kommuneplanen (2014-2026) er områdene Herresdalen og Storvatnet nevnt som «viktige friluftsområder». Kommunen skriver at «Tingvoll kommune ønsker som øko-kommune at verdifulle naturkvaliteter skal tas vare på, jfr. Økokommuneerklæringa. Med stortingsmelding nr. 39 om friluftslivet og økokommuneerklæringa som bakteppe, er det derfor områder i kommunen som spesielt bør hensyntas når det gjelder inngrep. Tingvoll kommune bør derfor grundig vurdere støy og inngrepsbelastningen ved ny virksomhet opp mot hvilken karakter de berørte områdene har, og bruken av disse».
En skulle derfor forvente at Tingvoll kommune har en restriktiv praksis med å tillate større inngrep i områder som i kommuneplanen defineres som «viktige friluftsområder».
Risiko for forurensning av drikkevannskilder
Flere drikkevannskilder vil bli berørt. Avrenningen til Storvatnet og til Torjulvatnet kommer fra disse fjellområdene. Storvatnet er drikkevannskilde for Kristiansund og deler av Tingvoll, og vannverkseier er Kristiansund kommune. Torjulvatnet er drikkevannskilde for store deler av Tingvoll, og eid av Tingvoll kommune. Kommunen skriver på sine nettsider at «området rundt Torjulvatnet er klausulert slik at det er klare begrensninger på aktiviteten i nedslagsfeltet».
Av relevante planer som angår vassdrag og drikkevannskilder finnes for eksempel «Vannplan for vassområder i Møre og Romsdal» og «Hovedprinsipper for vannforsyning – Kristiansund kommune». God vannkvalitet er viktig for å bevare god folkehelse. Da må en styre unna forurensende utbygging.
Viser til det Else Kamsvåg trekker frem i sitt innlegg i TK, 26. oktober, om Berlevåg og Buvika nær Tromsø. I Berlevåg satte Mattilsynet foten ned mot utvidelse av eksisterende vindkraftanlegg pga. fare for drikkevannskilde. I Buvika fikk beboerne tilkjørt flaskevann i flere år pga. forurenset drikkevann. Dette er sterk kost!
Solcelleanlegg utgjør en risiko for spredning av miljøgifter. Forurensingsproblemer gjelder både under anleggs, drifts- og avviklingsfasen. Fra vindmøller får en problemer med mikroplast og miljøgifter som bisfenol A (BPA) og kompositt-støv, og lekkasje av hydraulikkolje og brannfare er et kjent problem. Brann i vindturbiner er vanlig. Slitasje må en regne med, og ulykker er sannsynlige. Avrenning til vegetasjon og jord skjer. Faren for drikkevannet og naturen alene bør være nok for å stoppe alle planer om vindkraftverk-solenergipark i Fløystad- og Kamsvågfjell-området.
Kommunen bør bruke god tid til å vurdere risiko for folkehelse og ødelagte naturverdier i denne saken. Alle relevante myndigheter må trekkes inn, herunder Mattilsynet og vannverkseiere.
Kommunalt beslutningsorgan i Tingvoll kommune oppfordres på det sterkeste å IKKE regulere Fløystad- og Kamsvågfjellet til vindkraft-solenergi-anlegg i kommunens arealplan. Det finnes ingen angreknapp hvis dette skjer. Dette groteske utbyggingsforslaget fra selskapet må stoppes nå.
