Arne Almås, Ålesund, har et innlegg både i Sunnmørsposten og i KSU.NO som føyer seg inn i rekken av navlebeskuende sunnmøringer som ønsker å stoppe bevilgninger til samferdsel i Romsdal, og heller bruke midlene på Sunnmøre. (Se del 1 og del 2).
Redaksjonen i Sunnmørsposten tar ikke inn mine motinnlegg, de ansees å være for lange for intellektet til avisens lesere. Almås unngår å bruke betegnelsen «Møreaksen» om Fergefri E39 mellom Breivika i Ålesund og Bolsønes i Molde, men vil heller bruke pengene på E136 Eksportveien mellom Ålesund og Dombås.
Almås mener at Eksportveien er langt viktigere enn Møreaksen, selv om trafikken på fjordkryssingen av Fergefri E39 Møreaksen er mer enn dobbelt så stor som trafikken gjennom Romsdalen på E136 Eksportveien. Er det sunnmøringer på hyttetur til Bjorli han er mest bekymret for? Faktisk er størstedelen av Møreaksen oppgraderinger av veinettet mellom fjordkryssingene, akkurat hva Almås ønsker.
Alle meningsmålinger viser at folket ønsker seg fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. Også næringslivet i Møre og Romsdal ønsker seg Møreaksen. Mer enn 100 virksomheter i vårt fylke, med til sammen rundt 23.000 ansatte og rundt 100 milliarder kroner i årlig omsetning har gitt tydelig uttrykk for i sin støtte til Møreaksen, og ønsker fortgang.
Byggetiden for trinn 1 på Møreaksen Vik–Molde er om lag 10 år, og må starte 6 år før trinn 2 Ålesund–Vik som har byggetid på 4 år, hvis hele Møreaksen skal ferdigstilles samtidig. Da har Ålesund kommune 6 år på å fullføre reguleringsplanene på trinn 2 av Møreaksen. Statens vegvesen (SVV) har i lang tid også planlagt trinn 2, bl.a. fra sitt store kontor i Ålesund, med husleie betalt av fylkeskommunen.
På samme måte som Vigrasambandet på Sunnmøre ble privatfinansiert, ble Skålavegen/Fannefjordtunnelen i Romsdal privatfinansiert. Etter den tid har det kommet flere statlig finansierte fergeavløsningsprosjekter både på Sunnmøre og Nordmøre, men ingen i Romsdal. Almås mener at Aukra og Midsund bare bør få fastlandssamband hvis det ikke går på bekostning av andre veier i fylket. Almås ønsker at Romsdal skal stå bakerst i køen enda en gang. Møreaksen belaster knapt fylkesøkonomien, det gjør derimot Nordøyvegen ettertrykkelig.
Almås er også imot at Kjerringsundet blir del av en beredskapsvei. I sitt innspill til Nasjonal transportplan (NTP) foreslår SVV at fylkesveier som leder frem til samfunnskritisk infrastruktur, herunder Nyhamna på Gossen, omklassifiseres til statlig riksvei. Spesifikt FV530 fra Nyhamna til Aukrasanden (8,7 km), og FV662 fra Aukrasanden til Molde (16 km). Fylkestinget har støttet dette, fordi staten da tar over kostnadene for disse veistrekningene. Dermed får fylkeskommunen frigitt midler til andre samferdselsprosjekter i fylket. Almås mener øyensynlig at fylket fortsatt bør sitte igjen med regningen for Kjerringsundet og disse veistrekningene.
Almås ønsker at E136 Eksportveien mellom Ålesund og Dombås må prioriteres, også ved hver NTP-rullering. Faktum er at E136 Ålesund–Vestnes på Eksportveien også er den lengste strekningen på Fergefri E39 Møreaksen. Den mest trafikkerte delen av Eksportveien blir altså finansiert av Møreaksen. Resten av Eksportveien Vestnes–Dombås blir finansiert via den årlige potten til Nye Veier AS. Denne potten, og Nye Veier AS sine prioriteringer av E136 Eksportveien, påvirkes ikke av Statens vegvesen sin bygging av E39 Møreaksen. Nye Veier AS velger selv hvordan de vil prioritere sin pott. Heller ikke Storting eller regjeringen kan overstyre Nye Veier AS, som for øvrig allerede er i gang med utbedringer av E136 Eksportveien.
Det er altså ingen konkurranse mellom Eksportveien og Møreaksen. De er begge prioriterte i NTP, og Møreaksen hemmer ikke utbyggingen av Eksportveien. Derimot vil Eksportveien rammes om Møreaksen stoppes, da forsvinner finansieringen av den mest trafikkerte delen av Eksportveien.
Fjordkryssingen på Møreaksen erstatter tre ulike fergesamband, som altså har dobbelt så stor trafikk som Eksportveien gjennom Romsdalen. Det til tross for at veien gjennom Romsdalen er døgnåpen og gratis, i motsetning til fergestrekningene, som dessuten er stengt minst 85 % av tiden. Møreaksen gir to store øysamfunn (Otrøya og Gossen) fergefri fastlandsforbindelse, omtrent kostnadsfritt for fylkeskommunen, og samtidig får alle reisende fergefri døgnåpen kryssing av Romsdalsfjorden. Da er det helt uforståelig å hindre utbyggingen av denne veien, som også har størst trafikkgrunnlag.
Fergesambandet til Otrøya er fylkeskommunens ansvar, og driftes av en diesel-ferge med betydelig CO2-utslipp. Miljøavtrykket fra denne vil være enormt, spesielt sett i sammenheng med at fjordkryssingen av Møreaksen har en anslått levetid på over 100 år. Når alle tre fergesambandene forsvinner blir det hvert eneste år frigitt nok elektrisk kraft fra de svært kraftkrevende fergene til at alle (el)bilene fra fergene isteden kan krysse fjorden på Møreaksen, drifte den undersjøiske tunnelen, og ha strøm til overs. Møreaksen er også fantastisk for miljøet.
