Skoler over hele landet står i fare for å legges ned. Konsekvensen blir en styrt avvikling av stedene det gjelder.
I grunnlovens § 98 fremgår det: «Ingen skal utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling».
Og i grunnlovens § 104, annet ledd, kan vi lese at «I alle avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn».
Man trenger ikke være jurist for å forstå at det er langt, langt unna barnets beste at de må reise 2–3 timer i buss hver dag, eller flytte på hybel dersom de ikke bor sentralt nok til.
Det fremstår også som en forskjellsbehandling.
INP mener at alle i Norge skal ha like rettigheter. Alle skal ha like muligheter, uansett hvor man bor.
Det som gjør det hele ekstra parodisk er at dette skyldes økonomiske hensyn. I Norge! «Hvordan kan det gå an!?» spør folk seg, for alle vet jo at vi har milliarder på bok i Oljefondet, og at beløpet øker hver eneste dag.
INP mener at dette skyldes ansvarsfraskrivelse, og en ledelse av regjeringen som ødelegger lokalsamfunn mange steder i landet.
Det ene etter det andre tiltaket innføres for å fremstille politikerne som høyt moralske forkjempere for alle slags symbolsaker.
Den 5. oktober kunne vi lese i næringslivsavisen E24 at Norge blar opp 58 milliarder kroner i vindkraftsubsidier.
I tillegg er det bevilget 55 milliarder til Northern Lights i Øygarden kommune (karbonfangst og lagring), 15 milliarder er gitt bort på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow, 5 milliarder er gitt bort på klimatoppmøtet i Sharm el Sheik.
1 milliard er bevilget til batterifabrikker, i tillegg til lånegarantier på opp til 4 milliarder.
Til sammen er dette 134 milliarder kroner.
De pengene sitter løst, men å bevilge 15–16 milliarder til kommunene og fylkeskommunene utenom Oslo for å få tjenestene til å gå rundt er visst umulig for de som bestemmer.
Kan også nevne at etterslepet av fylkesveiene bare øker for hvert år som går, men pengene til det sitter også langt inne.
Regjeringen kan enkelt overføre mer penger til både kommuner og fylkeskommuner. Men de vil tydeligvis ikke satse på utdanning, samferdsel, helse og omsorg.
INP vil ha en endring i bruken av offentlige midler. Husk at skattepengene tilhører meg og deg, de tilhører oss alle, det er ikke noe magisk pengetre man henter pengene fra, midlene må brukes på en ansvarlig og hensiktsmessig måte slik at de kommer alle til gode. Det er på tide å sette innbyggerne i Norge først og sørge for at kommunene og fylkeskommunene kan levere gode tjenester. Det mener vi må være førsteprioritet for enhver regjering.
Kommuner og fylkeskommuner på sparebluss tjener ingen, og det rammer oss alle sammen.
Vi i INP håper at folket nå våkner og er klare for å tenke nytt ved valget neste år.
