Anna Owczarzs innlegg lørdag 2.september 2017 foran Stortinget, hvor Folkebevegelsen for lokalsykehusene hadde invitert sykehusaktivister fra hele landet for å vitne om konsekvensene av helseforetakene.
Kjære alle sammen
Jeg er barnelege ved sykehuset i Kristiansund men ble utdannet lege i Polen. Jeg var så stolt over å kunne få komme hit og jobbe i Norge. Jeg var glad for å ikke lengre måtte spare penger i møte med pasienter slik det var i Polen den gangen...
Kort tid etter at jeg kom til Norge ble foretaksmodellen innført. Det var et nyfødt barn til Arbeiderpartiet Torgeir Micaelsen. Mann hadde så klart håpet på å få et bedre system den gangen men 16 år i systemet forteller oss at en ikke har lyktes med det. Jeg håper Micaelsen at det å stå i denne foretaksmodellen ikke blir en prestisjesak for deg og AP ! Du skal få min største respekt av å gå inn, reflektere og diskutere endring. Fordi dagens helsesystem fungerer IKKE.
Kristiansund ble plassen hvor min livskamp startet og fortsetter
Kristiansund sykehus og særlig barneavdeling har opplevd foretaksmodellen på sitt verste. Kristiansund holder på å miste sitt gode sykehus men vit at Nordmøre ALDRI vil finne seg i dette ! Her og nå vil jeg bruke ordet mitt for å erklære at kampen om fullverdig akutt sykehus i Kristiansund skal fortsette! Familier og barn på Nordmøre og i Romsdal kjemper med nebb og klør om å beholde barneavdeling i den delen av fylket.
Barneavdelingen i Kr.sund stenger delvis på helg, og helt i ferier - for mange innebærer det en reisetid på opp til 3-4 timer til nærmeste barneavdeling.Det er like lenge som til Gøteborg det…
Hva ville Oslo borgeren synes dersom de ble henvist til Gøteborg med sitt syke barn?
For å åpne barneavdelingen fult på helg trenger vi en sykepleier til,men det kunne foretaket ikke ta seg råa til. Istedefor har helseforetaket i Møre og Romsdal økt bemanning i administrasjonen og ledelsesstabben med 33 stillinger på 2 år.Hører dere dette politikere? Ja, vi ender opp med en svær ledelse til å styre våre tomme korridorer, når de etter hvert innser at det ikke er lønnsomt å behandle pasienter.
Kamp for helse-Norge
Jeg står her foran Stortinget igjen i en kamp for helse norge. Dette er en kamp mot foretaksmodellen: et system hvor ansvaret pulveriseres mellom flere ledd av ledelse, hvor beslutninger fattes av foretakets styrer uten faglig bakgrunn og ,med enorm makt . Det er et system hvor både pasienter og helsepersonell ble fratatt enhver innflyttelse og hvor pasienter er redusert til utgiftsposter. Men sykehus er ikke butikk! Og velferdstjenester skal ikke drives etter lønnsomhetsprinsippet men skal fordeles etter behov! Derfor kjemper befolkningen en intens og utslittende kamp for sine grunnleggende rettigheter til helsehjelp , forsvarlig behandling, trygghet og nærhet til tilbudet der minuttene teller..
Dette er uholdbart!
Det må bli slutt på tomme ord og ensidig fokus som har preget denne debatten i årevis fra politikernes side. Kristin Ørmen Johnsen jeg hørte deg flere ganger snakke om hvor mye kortere helsekøa er blitt under deres regjering. Dette er feil og illusjon! Det hjelper dårlig å få starte helsehjelp hos nye pasienter 14 dager fortere når dette skyver kronisk syke pasienter på venteliste lengre bak i køen !Venteliste pasienter har man lite oversikt over! . Det er problemer med helsekøer, stengning av avdelinger, fødende skal raskest mulig ut av sykehus om de i det hele tatt er plass for dem. Men ingen av disse problemene kan løses før systemet endres.
Kjære politikere!
Det er fint å se dere høre på oss. Tenk at dere bestemmer over våre liv og helse……Det er en enorm makt og men også et enormt ansvar….
Jeg håper at dere som styrer eller skal styre landet virkelig kjenner på det ansvaret
Fordi det er lett å glemme skjebnene til den enkelte når en tilbringer tiden sin i møterom . Det er lett å glemme Rjukan, Odda, Kongsberg, Alta, Narvik, Kristiansund når du går i hovedstandens gater og har flere sykehus steinkast unna . Og ja ut ifra dagens helsesystem så har distriktsnorge blitt glemt, og vi lurer på om dere vet hvordan landet ser ut forbii Oslo og Akershus.
Så da kommer vi til dere og vi krever å bli sett og hørt!
Se dere rundt på medmenneskene deres, ikke reduser de til utgiftsposter på et kart. Handle nå og fjern foretaksmodellen!
Og til dere fremmøtte som støtter kampen, som kjemper selv utrøttelig for seg og sine kjære – Takk! – Du gjør en forskjell. Vit at jeg står med deg, og at vi gir oss aldri!