Av: Emilie Enger Mehl og Jenny Klinge, Stortingsrepresentanter, Senterpartiet, Justiskomiteen
Vi oppnår ikke et tryggest mulig samfunn uten at det er god samhandling mellom beredskapsaktørene og uten at vi evner å se helheten. Vi i Senterpartiet har fremmet et forslag i Stortinget om å sette ned en totalberedskapskommisjon, fordi vi mener dette er på tide å se helhetlig på den militære og sivile beredskapen. Sist et tilsvarende utvalg la fram en rapport var i år 2000, og svært mye har skjedd både nasjonalt og internasjonalt siden da.
Mange ulike kriser må forebygges og håndteres. Terrorangrep, ulykker, eksplosjoner, branner eller naturkatastrofer som flom og ras er bare noen eksempler. Det er også viktig å huske på «hverdagstruslene» som f.eks. strømstans eller forurenset drikkevann, som kan skape store problemer for mange. Vi mener det optimale er et samfunn som tenker beredskap på alle nivåer. Et samfunn der innbyggerne selv er opplyste nok til å kunne ta gode beredskapsvalg på egen hånd, som å ha mat-, drikke- og medisinlager hjemme, og som tenker på alternativ oppvarming og kokemuligheter til mulige perioder med strømstans. Et samfunn der forsvaret og politiet hver for seg og sammen er utstyrt og trent til å håndtere alvorlige hendelser, men som også er gode på å forebygge slike hendelser. Helsevesenet må ha god legemiddelberedskap og kunne takle alt fra pandemier til hackerangrep på maskiner og medisinsk utstyr. Vi må sikre nasjonalt eierskap til kritisk infrastruktur og nasjonale nøkkelbedrifter. Vi må ha kontanter i omløp og ikke bare basere oss på betalingskort og digitale banktjenester.
Det sier seg selv at brann- og redningstjenesten, politiet og forsvaret må finnes i hele landet. Dessverre sentraliserer stortingsflertallet stadig mer, og avstanden mellom nødetater og befolkning øker. Når det gjelder forsvarets tilstedeværelse, har regjeringen gått inn for å svekke Heimevernet. De har videre lagt ned cirka 120 lensmannskontor med stortingsflertallets velsignelse, og det kan ligge an til press på strukturen i brannvesenet. Totalberedskap er kanskje ikke det som er lengst fremme i pannebrasken til de blå-blå. Dette vil vi gjøre noe med, med vårt forslag om en ny totalberedskapskommisjon, og vi får stor støtte fra de ulike beredskapsaktørene.
Rammevilkår for frivillig innsats og ressurser til politi, forsvar, helsevesen og brann- og redningstjeneste er lett å tenke på som viktig. Vi må heller ikke glemme strømforsyning, matvareberedskap og vanntilgang. Vi kunne fortsatt med å ramse opp viktige aspekter for å sikre samfunnet vårt. Konklusjonen er like fullt at det trengs en ny totalberedskapskommisjon som kan sikre grunnlaget for en sterkere helhetstankegang og mer reell samhandling.
