Da har det gått noen døgn siden det surrealistiske styremøtet i Helse Møre og Romsdal, og det har virkelig kokt i tiden etter møtet.

Jeg tror jeg har fått fram normal hudfarge igjen, men sinnet kommer allikevel ikke til å legge seg.

I dag tenker jeg først å fremst på de fantastisk dyktige ansatte på vår fødeavdeling. Jeg var så heldig å få møte en del av de når jeg kom hjem fra styremøtet på onsdag, og for en imponerende gjeng med ansatte.

Men i stedet for å være stolte over den jobben de gjør for alle fødende på Nordmøre, så er klinikksjefen det motsatte. Det må jo være traumatisk for de ansatte å sitte å høre på at deres egen sjef rett og slett snakker ned kompetansen deres både i saksframlegget og i selve styremøtet på onsdag.

Jordmor Lise Brændeland er på sin facebookstatus så modig at hun tar bladet fra munnen og skriver, sitat: «At en mann, og min sjef, skal få lov til å lure et helt styre til å tro på alle hans løgner, slik at det vil frata vår region en av de viktigste funksjonene, på bekostning av liv og helse, samt komme med trakasserende og injurierende påstander om sine egne ansatte , er ikke dette en grunn til å trekke mannen inn for retten?» sitat slutt.

Dette er kraftig kost, og det er sjokkerende å lese, og bekrefter at vi har et foretak som er i ferd med å miste all tillit, både i befolkningen og blant de ansatte.

Er det så vanskelig å forstå at de ansatte er foretakets viktigste ressurs, og at disse må motiveres og ikke demotiveres? Det er derfor all mulig grunn til å rose Brændeland for å være dønn ærlig.

Med bakgrunn i styresaken og presentasjonen av klinikksjef Erdal i styremøtet så får dette meg til å stille en del spørsmål.

Før det første. Hvis klinikksjefen mener at kvaliteten på fødeavdelingen i Kristiansund er så dårlig at den må legges ned og flyttes til Molde:

• Hvor ofte har han vært i Kristiansund, til sine medarbeidere, og kommunisert at kvaliteten er for dårlig?
• Og ikke minst, hva har han som deres sjef gjort av tiltak for å heve den kvaliteten han mener er for dårlig?

Så er det tre hovedargument som gikk igjen i argumentasjonen for å velge Molde, både fra administrasjonen og fra styremedlemmene.

• Det er påstått at det er flere keisersnitt i Kristiansund enn i Molde, og at dette er et negativt kvalitetstegn. Mitt spørsmål er da om dette ikke har sammenheng med at fødende faktisk blir henvist TIL Kristiansund for keisersnitt fordi vi har barneavdeling og fordi de har kompetanse til å ta kompliserte saker? Og er det ikke slik at fødende fra Moldeområdet ofte blir henvist til Ålesund for keisersnitt, og at det er derfor at de har gode tall det siste året?
• Styremedlem Forbod forklarte sin stemmegivning med at avdelingene i Molde og Kristiansund har vært så ofte stengt , og at dette var et argument for å legge ned vår og flytte den til Molde. Mitt spørsmål blir da: stemmer det at avdelingene kun har vært stengt to ganger i løpet av 5 år? Den ene gangen ett døgn i Kristiansund, ikke for å stenge, men fordi det var fullt, og noen fødende måtte overføres til Molde. Og at det var stengt noen dager i ei jul i Molde grunnet bemanningsutfordringer. Et annet spørsmål som dukker opp da er at er ikke dette et kvalitetstegn at avdelingene faktisk kan samarbeide?
• Det tredje spørsmålet er om rekruttering. Ja det er vanskelig å rekruttere når du konstant er nedleggingstruet. Hadde foretaket gått ut og motivert søkende med at vi skal ha ei fødeavdeling i Kristiansund i flere år til så hadde vel rekrutteringen gått letter?. Men i og med at rekruttering har blitt et så viktig argument for beslutningen. Er det ikke slik at den største risikoen er at dagens ansatte mister motivasjonen. Hvordan skal de ansatte i Kristiansund bli motivert til å pendle over fjellet hver dag, når de har en sjef som mener at de ikke leverer god nok kvalitet? Noen har jo sagt opp allerede som følge av beslutningen, blir det lettere å rekruttere til Molde da?

Jeg er ikke fagmann når det gjelder fødetilbudet, men som firebarnsfar så har jeg og kona sikkert oppholdt oss mer på  fødeavdelingen enn ledelsen i foretaket. Vi har alltid, selv med komplikasjoner, alltid følt oss trygge og godt ivaretatt på vår fødeavdeling. Alle ansatte vi har møtt der har vært fantastiske. Så at kvaliteten er urovekkende, det har ihvertfall ikke vi opplevd.

Forskning viser jo at den største risikoen ved fødsel er avstand til fødeavdeling. Med dette vedtaket så sørger de jo for at de som har lengst reisevei før, får enda lengre reisevei. Forstå det den som vil.

Foretaket er fullstendig avhengig av at befolkningen har tillit til de. De er også avhengig av at deres viktigste ressurs, de ansatte, har tillit til de.

Min tillit til foretaket er tynnslitt. Jeg har de  siste to døgnene fått over 1000 personlige henvendelser fra innbyggere på Nordmøre om at er enige med meg. De ansatte på sykehuset i Kristiansund rapporterer det samme.

De jeg har tillit til er de hardtarbeidende medarbeiderne på Kristiansund sykehus, som gjør er fantastisk jobb, på tross av alt de har vært gjennom. Jeg ønsker alle ansatte på sykehuset og alle innbyggere på Nordmøre ei fin helg.

Jeg sender samtidig en hilsning til ansatte ved Aure rehabilitering, som nå har fått et ørlite håp i sin sak fram mot neste styremøte.

Jeg lover at kampen er ikke over, takk for utrolig mange støtteerklæringer og god helg!

Kjell Neergaard
Ordfører i Kristiansund og leder i Orkide