Bolgneset Havteknologipark– utvikling og nye arbeidsplasser i Kristiansundsregionen

Bystyret i Kristiansund kommune vedtok i 2016 å utvikle næringsareal på Bolgneset for å tilrettelegge for et nytt havteknologisenter. På et område som i sin tid ble avsatt til næringsformål av Frei kommune. For å gjennomføre denne utviklingen, ble det også vedtatt å stifte et kommunalt aksjeselskap, Bolgneset Utvikling AS, med et styre bestående av politikere og kommunalt ansatte fagpersoner.

Bystyret, Formannskapet og Plan- og bygningsrådet har flere ganger behandlet status i utviklingen. De nødvendige politiske vedtak for å holde fremdriften har hver gang vært nesten enstemmig. Det har også vært tverrpolitisk enighet om nødvendige bevilgninger til planarbeidet og innløsning av grunneiere. Kommunen skal ikke bruke mer penger av denne størrelsesorden på Bolgneset.

Tidens Krav har de siste ukene gjengitt innlegg fra noen enkeltpersoner om Bolgneset som lokasjon for et havteknologisenter og bekymringer knyttet til dette. Finn Backer (tidligere daglig leder i KNN), og Erik Rolfsen (advokat) har likelydende negative innspill. I tillegg har MDG, Venstre og Nordmørslista synliggjort sitt politiske avvikende syn i forhold til flertallet. Det er derfor greit å gi en løypemelding om Bolgneset-prosjektet, slik at ikke det etableres en ensidig negativ oppfatning om noe som vil ha stor betydning for fremtidige arbeidsplasser i en fremtidsrettet næring.

Les også: Finn Backer - Kommunal stormannsgalskap • Erik Rolfsen:  The Road to Hell … • Erik Rolfsen: De gamle henger ikke med

Kristiansund kommune har gjennom Bolgneset-vedtaket som formål å rigge seg for fremtidige arbeidsplasser knyttet til de blå næringene som vi i Kristiansund og regionen rundt har høstet av i alle tider og som fremdeles byr på mye spennende. Regjeringen skriver i sin Havstrategi-melding: «OECD anslår at havøkonomiens bidrag til verdiskaping i verden vil dobles innen 2030, sammenlignet med 2010. Mulighetene for fremtidig vekst og nye arbeidsplasser er stor for næringer som har verden som marked; både i etablerte næringer som olje og gass, fiske, havbruk og skipsfart, og fremvoksende næringer som havvind, havbunnsmineraler og nye biologiske ressurser til mat og medisiner».

Hvorfor skal ikke vi i Kristiansund ta del i dette?  Vi ønsker å være fremoverlent og forberedt på å bli en aktør av betydning, slik våre forgjengere gjorde tidlig på 70 tallet, etter at Norge hadde funnet sitt første store oljefelt Ekofisk. Datidens politikere i Kristiansund begynte å rigge seg for at Kristiansund skulle bli en oljeby og ta del i utviklingen av ressursene som ble funnet på norsk sokkel, lenge før det var aktuelt med boring nord for 62 breddegrad.

Slik står det i historiebøkene om Kristiansunds vei inn i oljealderen: «Arbeidet med å omdanne Kristiansund til en oljeby ble drevet fram av en liten klikk fremsynte menn som allerede da så mulighetene for Kristiansund som «Midtnorsk oljehovedstad». Dette kulminerte på et møte i formannskapet 17. september 1970 hvor teknisk rådmann ble bedt om å undersøke og kartlegge kommunale og private områder med mulighet for kaiområder som egnet seg for servicebygg for oljeboring.

Beslutningen, som i ettertid er kalt basevedtaket, viser at politikerne i Kristiansund kommune har vært sentral for utvikling av arbeidsplasser. Det skal vi fortsette med - rigge oss i dag for å skape fremtidens nye arbeidsplasser. Nå, som den gang, er det i havet vi ser mulighetene.

Hvis noen mener at politikere i Kristiansund er naive og inkompetente for slike oppgaver, så kan jeg betrygge at vi har mer fagkompetanse på laget nå enn det «en klikk av fremsynte menn» hadde på 70 tallet. Vi har knyttet til oss en daglig leder og andre rådgivere som har tung erfaring fra planprosesser, utvikling av infrastruktur og næringsvirksomhet, og ikke minst økonomiske vurderinger. Kommunens øverste administrative ledelse, egen tekniske etat og andre statlige og fylkeskommunale etater som er premissgivere for reguleringsarbeidet, har aldri kritisert oss for manglende fagkompetanse eller sendrektighet. Snarere tvert imot.

Kristiansund og Nordmøre Næringsforening - KNN, den gang ledet av Finn Backer, omtalte på sine nettsider 8. juni 2016: «Kristiansund kommune har spennende planer for et nytt havteknologisenter på Bolgneset». Ja, vi har det. Nå mener Backer at vi bedriver «kommunal stormannsgalskap». Men ingenting nytt er skjedd med prosjektet vårt siden den gang, så her konstaterer jeg et kraftig meningsskifte.

De eiendommene på Bolgneset som ikke tidligere var kjøpt av Kristiansund kommune er ervervet, slik at vi nå har et sammenhengende eierskap til hele området.  Vi har hatt en meget god dialog med alle berørte grunneiere, som har vært fornøyd med oppgjøret. Ingen ekspropriasjon har vært nødvendig. Vi har også kjøpt areal på Bolgneset fra to andre private næringsaktører, som etter mange år selv ikke fikk til noe der på egenhånd. At den ene, Per Mekvik, nå offentlig i TK klager på at det blir en utvikling på det området han solgte og fikk oppgjør for, er ufint overfor kommunen.

Enkelte har påpekt at vi heller kan ta i bruk ledige næringsarealer i Kristiansund eller på Averøy. Svaret på det er at det i Kristiansund ikke finnes slike store arealer som er egnet og ledig til dette formålet. På Fiskeribasen har GC Rieber brukt mye av arealet, og restarealet blir derfor altfor lite. Kanskje vil det også for GC Rieber være behov for utvidelser der i fremtiden?  Når kommunen i sin tid utviklet området på Fiskeribasen, var det for å legge til rette for nye næringer – helt tilsvarende som vi nå gjør på Bolgneset.

Samarbeid om areal mellom kommunene i Bremsnesbassenget eksisterer, som da Vestbase sikret seg rundt 300 mål på Hestvikholman, og derigjennom utvidet basen til å bli en av Norges største. Hestvikholman ble for øvrig også igangsatt i et tett samarbeid med Averøy kommune uten å ha definerte leietakere eller kjøpere. Et arealsamarbeid mellom Kristiansund og Averøy er veldig positivt, men Kristiansund kommune kan ikke regulere områder i andre kommuner enn sin egen.

Påstanden om at kommunen «konkurrerer med eget næringsliv» faller på egen urimelighet. Tanken er jo nettopp at arealet skal benyttes i utvikling av bredden i det lokale næringslivet, sammen med nye aktører som vi vil tiltrekke oss nettopp fordi vi har et ferdigregulert og opparbeidet område klar til etablering.

MDG er tydelige på at de har en nullvisjon for tap av naturmangfold - i dette så ligger det at intet uberørt område skal brukes. Der har vi en politisk uenighet som jeg respekterer. Men jeg tenker annerledes og mener det blir for ekstremt hvis en nullvisjon skal være førende for utviklingen av Kristiansund og nye arbeidsplasser.

Enkelte har advart mot den økonomiske risikoen og det kommunale kostnadssluket som en slik utsprengning, utfylling, salg av stein og opparbeidelse vil innebære. Hvor tar man det fra? Selvsagt skal ikke kommunen gjennomføre dette i egenregi, men trekke veksler på private aktører som ser potensialet. Jeg kan berolige innbyggerne at Bolgneset ikke vil bli igangsatt uten slik privat kapital. Nå står vi rett foran målstreken med godkjent reguleringsplan for dette området. Deretter vil det måtte tas en ny politisk beslutning om oppstart – og den vil bli basert på økonomiske forutsetninger for kommunen som vil skape applaus og ikke krav om begravelse av tiltaket slik advokat Rolfsen hevder i TK.

Berit Tønnesen
Styreleder Bolgneset Utvikling