Den elektriske versjonen har bevart Minis morsomme kjøreegenskaper. Men pur glede avløses av et problem.

Mini Cooper SE er faktisk BMW-konsernets første elbil siden BMW i3 kom i 2013. Snedig nok var testbenken for nettopp i3 en ombygd Mini. Så nå kan man kanskje si at en stor sirkel er sluttet. Samtidig er jo dette bare starten på elektrifiseringen hos BMW, der elbilene trolig vil komme med en friskere frekvens framover enn de sju årene det tok mellom de to første.

Det er nok også grunn til å tro at framtidige modeller vil ha litt andre egenskaper enn det Mini byr på. For med en batteripakke på 32,6 kWt får man rekkevidde som minner mer om 2013 enn 2020. Fabrikken oppgir at bilen klarer 23,4 mil mellom hver lading.

Selv småbiler som denne Minien bør klare 10 mil mer. Hvis ikke blir bruksområdet begrenset, og en langtur blir en oppstykket affære. På den positive siden tar det ikke så lang tid å lade opp et såpass lite batteri.

God på veien

Hyppig lading er uansett en kjedelig øvelse, så det er synd at denne problemstillingen forstyrrer bildet av en bil som er skikkelig god på veien. På motorvei er småbiler ofte nervøse og påvirkelige for vinddrag fra tungtransport. Minien, derimot, oppleves som veldig stabil. De ekstra batterikiloene, snaut 200 sammenlignet med en konvensjonell Mini, gir god ballast. I tillegg er understellet finstemt. Det er stramt, som det skal være i en Mini Cooper, men ikke beinhardt.

Samtidig er elmotoren frisk, så det butter ikke på krefter heller. Det blir enda morsommere på en svingete vei. Akkurat som med de bensindrevne søsknene. Selvsagt på et mer sømløst og lydløst nivå, men elbilen har klart å bevare Miniens potensial som morobil. Bare synd at det varer litt kort hver gang man er ute med den.

Nå kan man kanskje si at vel 20 mil ikke er så verst. Problemet er bare at man ofte skal fram og tilbake. Og når kulda setter inn, vil rekkevidden vil krympe ytterligere.

Bybil

Den elektriske Minien er med andre ord i høy grad en bybil, som skal brukes på de kortere turene. Det er for så vidt greit nok, mange av våre bilturer er bare på noen få mil, men det er samtidig ergerlig – for dette er en bil som det er gøy å kjøre. En bil som det kunne vært fint å dra på tur med hvis man bare er to.

Mini Cooper SE er ikke helt alene om å ha begrenset rekkevidde blant de aller ferskeste elbilene. Honda e, som er en soleklar konkurrent, er også en liten bil med et artig utseende og tilsvarende lav kapasitet.

Det som blir litt vrient med disse to bilene, er at man betaler for at de er spesielle. For samme pris kan man gå for en Opel Corsa e eller Peugeot e208, som har batteripakker på 50 kWt og dermed rundt 10 mil bedre rekkevidde. Minien har også en konkurrent som ligger enda nærmere, nemlig BMW i3. Den leveres nå med en et batteri på mer enn 40 kWt, noe som gir en rekkevidde på vel 30 mil.

Splittet opplevelse

Forklaringen på forskjellen mellom i3 og Mini ligger i bilenes konstruksjon. I BMW-en ligger batteripakken rektangulært i gulvet, mens det i Minien er en T-formet pakke under baksetet og framover, som rent fysisk er mindre. Det er rett og slett plass til færre battericeller i nykommeren. Motoren er for øvrig den samme som i i3s.

Minien er rett og slett en litt splittet opplevelse. Kjøreegenskaper, fint interiør og bra utseende – ikke minst i testbilens svarte lakk – er på plass. Langturer frister. Men med den elektriske versjonen står man i fare for å forspise seg på boller og drikke altfor mye kaffe mens man gang på gang venter på at batteriprosenten skal stige til et brukbart nivå.

Tekniske data

Mini Cooper SE Maximise
Pris: 312.000.-
Pris testbil: 325.800.-
Motor: Elmotor. 184 hk. 270 Nm.
Batteri: 32,6 kWh
Maksimal ladefart: 50 kW
Forbruk: 1.55 kWt/mil
Toppfart: 150 km/t
Aks: 7,3 sekunder
Rekkevidde: 234 km.
Mål (LxBxH): 3850/1727/1414 mm
Bagasjeplass: 211/731 liter
Vekt: 1365 kilo

Pluss og minus

+

Gøyale kjøreegenskaper
Kult utseende
Kvalitetsfølelse

–

Rekkevidden
Prisen

Galleri