Norske isbreer har blitt populære turistattraksjoner de siste årene. I 2020 kan du oppleve dem på sitt mest folketomme.
Isbreer inneholder den største ansamlingen av ferskvann på kloden, og har formet det billedskjønne norske landskapet som vi kjenner det i dag. Her til lands har vi cirka 1600 av dem, fra små og ukjente til selveste Jostedalsbreen, den største av sitt slag på det europeiske fastlandet.
Naturgeograf og fagansvarlig for Norsk Bremuseum i Fjærland, Pål Gran Kielland, mener man ikke kan få en fullverdig opplevelse av breenes krefter, størrelse og skjønnhet før man selv kjenner isen knase under føttene.
– Det ser kanskje ut som de ligger stille, men en isbre er hele tiden i bevegelse. Det gir et mektig inntrykk når du tenker på at isen du går på, har vært med på å forme landskapet rundt deg. De norske dalene og fjordene vi alle er så stolte av, de er det isbreene vi kan takke for, sier han.
Brevandring for alle
Kielland har selv jobbet som brefører, og har sett brevandring utvikle seg til en populær aktivitet i sommermånedene. Det er ikke lenger bare hardbarka eventyrere som tar på seg klatresele og stegjern.
– I gamle dager var det hovedsakelig folk med mye penger som gikk på breene, men i dag har det blitt en veldig populær aktivitet for folk i alle aldre. Det hjelper å ha gått i fjellet før, men så lenge du er i normalt god fysisk form, finnes det garantert en tur du kan delta på, sier han.
Til tross for en økende interesse for aktiv ferie de siste årene, har først og fremst utenlandske turister deltatt på guidede brevandringer, forteller Kielland. Sommeren 2020 derfor vil være en gyllen mulighet for nordmenn til å oppleve breene på sitt mest folketomme.
– Nordmenn er typisk opptatt av i å dra på tur i egen regi, men når det gjelder brevandring, er det veldig begrenset hva man kan få til på egen hånd. For de aller fleste er det viktig å gå med brefører på grunn av sikkerheten. Isbreene våre er tross alt i konstant endring, både på grunn av sine naturlige bevegelser og på grunn av klimaendringene.
Smelter fort
Dessverre har klimaendringer de siste årene blitt en naturlig del av samtalen når man snakker om isbreer. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har flere norske breer, blant annet den populære Nigardsbreen, trukket seg så mye som en halv kilometer tilbake siden årtusenskiftet. Kielland oppfordrer derfor nordmenn til å oppleve de mektige isbreene våre nå, mens vi fortsatt har muligheten.
– Det er allerede en del breer og brearmer som har smeltet og trukket seg så langt opp i fjellsiden at det ikke er mulig å gå på dem lenger. På den vakre Briksdalsbreen sluttet man for eksempel med brevandring allerede i 2006 på grunn av smelting, da det ble for bratt og ustabilt.
Men til forskjell fra andre populære naturbaserte turistattraksjoner som Preikestolen og Besseggen er ikke fotturister i seg selv en belastning på isbreene.
– Du kan med andre ord oppleve isbreene våre med god samvittighet, så lenge du respekterer allemannsretten og passer på å etterlate landskapet akkurat som du fant det, avslutter Kielland.
Dra på brevandring i sommer!
Jostedalsbreen (Luster, Sogndal, Jølster og Stryn)
Den største isbreen i Fastlands-Europa, som med sine 487 kvadratkilometer tilbyr en rekke spektakulære muligheter for brevandring.
Nigardsbreen, en av Jostedalsbreens mange brearmer, er et populært alternativ for nybegynnere på grunn av enkel tilgang og flotte formasjoner. Det samme gjelder Haugabreen i Jølster. I Fjærland kan du gå tur på den mer krevende Flatbreen, som inkluderer en stigning til Flatbrehytta på nesten 1000 m.o.h.
Les mer om Jostedalsbreen nasjonalpark på www.jostedalsbreen.org
Turoperatører: Jostedalen Breførarlag, Briksdal Adventure, Olden Aktiv, Icetroll,
Svartisen (Rana, Meløy og Rødøy)
Norges nest største isbre er en av de mest kjente attraksjonene langs Kystriksveien, og kan utforskes med guide av de aller fleste. Fra Fylkesvei 17 kan Svartisen oppleves på nært hold ved å ta båten over Holandsfjorden ved Meløy Turistkontor i Holand. Her kan du enten gå til Brestua, som har storslagen panoramautsikt over Svartisen, eller vandre cirka tre timer til isbreens kant. Husk å holde en minsteavstand på 100 meter til kanten.
Brevandringer og isklatring arrangeres daglig mellom mai og oktober.
Turoperatører: Meløy Adventure, Nordland Turselskap, Explore Salten, Arctic Wanderlust
Folgefonna (Ullensvang, Etne og Kvinnherad)
Norges tredje største isbre er en av de sørligste og mest kystnære, og byr på en spennende variasjon av formasjoner og utsiktspunkter. Siden 1994 har Folgefonni Breførarlag tatt turister med på daglige blåisturer i Juklavassbreen, noe som passer for alle aldersgrupper. Buerbreen, en brearm av Folgefonna, skal også være spektakulær.
Brevandring på Folgefonna og padling langs iskanten kan gjøres som en dagstur fra Bergen.
Turoperatører: Folgefonni Breførerlag, Bestadventures
Hardangerjøkulen (Eidfjord og Ulvik)
Norges sjette største isbre ligger helt nord på Hardangervidda, og er spesielt kjent for sine flotte brearmer Rembdalskåka og Blåisen. Her driver turselskapet Jøklagutane daglige brevandringer på Blåisen og padleturer på Finsevann.
For å dra på brevandring hit må du kommet deg til Finse stasjon, som er lett tilgjengelig med tog via Bergensbanen. Brevandring på Hardangerjøkulen kan gjennomføres av de aller fleste, og har en nedre aldersgrense på 12 år.
Turoperatører: Jøklagutane AS
Tips:
Sjekk også ut Norsk Bremuseum i Fjærland, som gir en innføring i norske isbreer, hvordan de har formet landskapet vårt, og hvordan de påvirkes av klimaendringene. Har du ikke mulighet til selv å oppleve isbreene, tilbyr museet en panoramafilm fra Jostedalsbreen og nasjonalparken på gigantisk skjerm. Museet er åpent daglig mellom 10.00 og 17.00 (til 31. oktober).
Sikkerhet på isbre
– Du bør ikke dra på brevandring alene. Brevandring gjøres best med sertifisert guide, som både sørger for sikkerhet i gruppa og gir en bedre forståelse av omgivelsene.
– Mange opp- og nedganger fra breen kan være glatte og vanskelige, spesielt i dårlig vær. Pass opp for ras ved brefrontene og der breene henger utover bratte fjellsider. Husk at snøen kan skjule farlige sprekker. Sikringsutstyr er påkrevd ved ferdsel på bre.
– Bruker du kart, husk at breene endrer seg fra år til år, og kartet forteller deg kun hvordan breen så ut da kartet ble laget. Vær også klar over problemene med å orientere på bre, blant annet å skulle vurdere avstander og terreng i dårlig sikt. Bruk alltid 1:50.000-kart til å orientere etter på bre. 1:100.000-kart er bare egnet som oversiktskart.
Kilde: Den Norske Turistforening (DNT)
