Bruktbilmarkedet for personbil i Norge er rekordstort, og her diesel fortsatt konge.

I fjor var antall eierskifter av personbiler 9,4 prosent høyere enn året før, ifølge tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken. Det betyr at vi kjøper bruktbiler som aldri før. Og tallene så langt i år viser at trenden fortsetter.

Markedet for bruktbiler er også veldig mye større enn markedet for nye biler. Gjennom 2020 ble det gjort 519.288 slike eierskifter, mens det ble registrert 141.412 nye biler. I nybilsektoren var det en liten tilbakegang fra året før.

Jan Petter Røssevold, markedssjef i Opplysningsrådet for veitrafikken, peker på at noe av årsaken var en vanskelig leverings- og produksjonssituasjon for de nye bilene, grunnet pandemien.

– I tillegg tror jeg det er en faktor til. Mange opplevde at sydenturen gikk i vasken, og at norgesferie i bil ble alternativet. Det frigjorde penger, som gjorde at mange ønsket å oppgradere bilen før de dro på tur. Og bruktbilene var tilgjengelig for umiddelbar levering.

Brukt i fokus

I andre halvår av 2020 stabiliserte situasjonen for nye biler seg, med en forutsigbar produksjons- og leveringstakt.

– Men selv om det da var en mer normalisert tilgang på nye biler, økte fremdeles antall eierskifter. Dette henger trolig sammen med at det allerede var skapt en nyvunnet interesse for bruktbiler, både hos kjøpere og forhandlere. Samtidig var det god tilgang på brukte biler, da mange nye biler ble levert ut, noe som gjerne betyr at en bruktbil blir levert inn.

Fire år

Bilene som er aller mest populære brukt, er fire år gamle. Røssevold sier dette særlig henger sammen med leasing, der avtalene gjerne er på tre til fire år.

Dermed er det bilene som lå på topp av nybil-bestselgerlistene for fire år siden, som preger hva folk flest velger brukt i dag. Volkswagen Golf var den mest populære nybilen rundt 2017, og den har også vært den mest solgte bruktbilen gjennom hele 2020 og i starten på 2021.

Flest dieselbiler

Men det er ett fenomen som er klart i utakt med tiden, nemlig at det er dieselbiler som har det høyeste eierskiftetallet.

– Det er faktisk ikke så rart. Det har med totalbestanden å gjøre. Fra starten av 2007 ble avgiftsberegningen for nye biler lagt om, slik at systemet favoriserte dieselmotor. Dermed var tre av fire nybiler som ble solgt de påfølgende årene dieselbiler. Parallelt ble bestanden av bensinbiler redusert. Det gjør at bensinbilene har høyere gjennomsnittsalder, og at det totalt sett er det flere dieselbiler som ruller på veien enn det er bensinbiler, forklarer Røssevold.

Tre uker ut i februar involverte nær halvparten av alle de 67.914 eierskiftene i år en dieselbil, mens vel 10 prosent var elbiler og 6 prosent var ladehybrider. Foreløpig er det ganske beskjedne tall for elektrifiserte biler, men veksten er svært høy: 32 prosent for elbilene og 45 prosent for ladehybridene, sammenlignet med samme periode i fjor.

Usikkerhet

– Det har vært mye usikkerhet knyttet til andrehåndsverdien på nye biler de siste årene. Usikkerheten er knyttet til ny teknologi, om man skal velge hybrider eller elbil. Dette har ført til at mange har valgt leasing, hvor man har en kjent tilbakekjøpsavtale, sier Røssevold.

Haakon J. Marthinsen, leder i DNB-selskapet Autolease Norge, jobber mye med flåtemarkedet, altså leasing til bedrifter, og har sett at kundenes ønsker har forandret seg de siste årene.

– Fram til 2018 ble det solgt mye dieselbil, det blir jo spennende når disse nå kommer ut på bruktmarkedet.

Marthinsen sier at restverdien på dieselbiler er lavere, relativt sett, enn den ville vært i for ti år siden, men at de fortsatt holder seg forholdsvis bra i pris. Her er usikkerhetsmomentet at myndighetene for eksempel kan påføre dieselbiler nye bruksavgifter, som dyrere drivstoff eller økning i bompenger, som vil ha en direkte påvirkning på bilens verdi i markedet.

Holder seg i verdi

Etter dieselbilen var det plugin-hybrider «alle» skulle ha. De kom gunstig ut avgiftsmessig og virket som et smart kompromiss i en tid da mange elbiler ikke hadde rekkevidde helt til hytta.

– I dag er de erstattet av en voldsom vekst i elbiler. Nå er det flere modeller som både har plass til familien og kommer fram til hytta, sier Marthinsen.

Hybridbilene har havnet i en form for limbo mellom fossilbilene og den stadig økende mengden med elbiler, men det er ennå ikke noe som tyder på noe stort verdifall.

Marthinsen forteller at også elbilene har holdt seg godt i verdi, noe han tror vil vedvare framover. Han trekker samtidig fram en historie fra starten på elbilepoken i Norge som viser at det kan være vanskelig å forutse kostnadsutviklingen når det gjelder ny teknologi.

– Da Mitsubishi i-MiEV kom i 2010, kostet den 240.000 kroner. To år senere var prisen for en helt ny I-MiEV 190.000. Det påvirket andrehåndsverdien på 2010-modellen, for å si det sånn.

Dette er personbilene i Norge

I Norge er det per 21.02.2021 nesten 2,8 millioner personbiler, eller helt nøyaktig 2.796.627 stykker. De fordeler seg slik:

1. Diesel – 1.209.311
2. Bensin – 960.916
3. Elektrisitet – 345.566
4. Bensin Plugin Hybrid – 138.960
5. Bensin Hybrid – 132.040
6. Diesel Plugin Hybrid – 8.495
7. Diesel Hybrid – 935
8. Gass – 231
9. Hydrogen – 150
10. Ikke oppgitt – 12
11. Annet – 9
12. Parafin –2

Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikken