Ekspertene advarer mot flate tak og takterrasser. Thomas Larsen fikk sakte, men sikkert stua ødelagt av sopp og råte – uten at han merket hva som skjedde.

– Det har vært så mye arbeid, konflikter og kostnader, sier rørleggermester Thomas Larsen (64).

I 2008 flyttet han og kona inn i en nesten nybygd toppleilighet på Røa i Oslo. Leiligheten hadde hele 125 kvadratmeter takterrasse. Men fagmannen, som hadde sett sin porsjon av følgeskader i bygg med flate takkonstruksjoner, ble ganske raskt skeptisk til den nye terrassen.

– De hadde valgt billigste materialer, og det var helt tydelig ikke tilstrekkelig avrenning av vann der. Det samlet seg opp, sier Larsen.

Entreprenøren gikk med på å legge ny terrasse, men Thomas syntes ikke det ble så fint. Han merket seg at gulvbordene lå litt tett. Etter en stund så treverket ut til å svelle litt.

Det du ikke ser

Det viste seg, gjennom en møysommelig og krevende prosess, at det var hull flere steder i membranen under terrassedekket. Trolig hadde hullene vært der fra dag én. Vann piplet inn i bygningen, og uten at noen merket det ble fuktigheten sugd opp i stueveggene.

Først da paret skulle pusse opp og legge nytt gulvbelegg inne i stua, oppdaget de alle skadene i terrassedekket ute. Det kom for en dag at sopp og råte hadde fått boltre seg i gulv og vegger i årevis.

– Alt på terrassen måtte åpnes opp for å spore kilden til skaden. Membranen og isolasjonen måtte skiftes ut, alt som lå oppå taket til leiligheten under. 1,5 millioner kroner har det kostet totalt, sier Thomas oppgitt.

Ettersom vedlikeholdet av bygningen er sameiets ansvar, har sameiet stått for hele prosessen og reparasjonen og båret kostnadene så langt. Hvor mye av kostnadene forsikringsselskapet kommer til å erstatte, er ennå ikke klart.

Populært med flatt

Flatt tak forbindes med funkisstil. Det gir et minimalistisk, moderne preg og åpner for bruk av takflaten – for eksempel til terrasse. Byggestilen gir også mindre samlet overflate enn hus med saltak, noe som igjen gir mindre varmetap til omgivelsene. I tillegg krever taktypen mindre materialer og kortere byggetid.

Ferdighusleverandører og byggmestre landet rundt bekrefter populariteten – og utfordringene.

Øivind Ørnevik, fagsjef kompetanse i Byggmesterforbundet, har de siste årene holdt foredraget «Flate tak og isolerte terrasser – prinsipper, utfordringer og tekniske løsninger» rundt 25 ganger for fulle hus over hele landet i årene før koronaen kom.

Enorm skadeøkning

Ørnevik påpeker at byggforskningsinstituttet Sintef omtaler flate tak og isolerte terrasser over rom som risikokonstruksjoner, og fraråder løsningene. Likevel påpeker de at det er fullt mulig å bygge slike løsninger, dersom man sørger for god fagkompetanse og egnede materialer.

Økningen i skader er enorm: Ifølge Sintefs byggskadearkiv sto flate, kompakte tak for 20 prosent av norske takskader i perioden 1993–2002. I perioden 2017–2020 var den andelen økt til nesten 75 prosent. Dette inkluderer både skader på flate kompakte tak og skader knyttet til kompakte terrasser på oversiden.

Kompakte tak, også kalt varme tak, er tak som består av ett eller flere lag som ligger så tett sammen som praktisk mulig. De har ikke et luftsjikt mellom varmeisolasjon og taktekking.

Det som særlig går igjen, er kondensskader, perforeringer (altså utilsiktede hull), manglende fall og limte skjøter som svikter. Da siver og renner vann inn, forårsaker direkte skader og følgeskader som sopp og råte.

Grønn risiko

Daglig leder i Mycoteam, Kolbjørn Mohn Jenssen, har jobbet med undersøkelse og vurdering av fukt og biologiske bygningsskader i 35 år. Han og teamet har hatt stadig flere oppdrag på flate tak.

– Endringen i konstruksjonene og måten vi bruker takene på, gjør at konsekvensene av skader blir så mye større. Du får et annet skadebilde når du går fra takkonstruksjoner i betong til isolerte «sandwichtak» i giftfrie materialer og massivtre, kanskje med et grønt dekke sedum på toppen, sier Jenssen.

Han gir likevel tommel opp grønne, giftfrie og organiske tak, og for karbonfangst i taket.

– Men det må bygges og vedlikeholdes riktig, for denne typen tak tåler ikke fuktbelastningen like godt som robuste betongkonstruksjoner. Massivtre får dessuten mye større følgeskader. Du har et sjikt med organisk materiale som råtner. Det skjer gjerne i det skjulte, og det er vanskelig å finne ut hvor lekkasjen oppsto, sier han.

Passer veldig på

Thomas Larsen tenker seg om før han svarer på om han angrer på at de flyttet til et sted med flat takkonstruksjon.

– Det er kjempefint her nå, skadene er reparert, bygget er tett igjen, og vi har lagt det tredje gulvet på takterrassen. Nå er vi fornøyde. Vi trives her, sier han, men legger til:

– Jeg kan tenke at det hadde vært godt hvis vi hadde flyttet til et sted der alt var på stell. Jeg kjenner ennå litt på at dette ikke er en supersterk konstruksjon. Jeg tenker på at terrassen ikke tåler veldig mye belastning, som tunge møbler, og at vi må passe på plantevalg og at ikke jord, smuss og løv samler seg noe sted.

Han tror først og fremst krav om å presse kostnadene ned var årsaken til at entreprenøren valgte dårlige materialer. Han påpeker også at det ble gjort feil i byggeprosessen. Han får støtte av Jenssen i Mycoteam.

– Det beste rådet vi kan gi, er at folk må skjerpe seg i alle ledd av prosessen: Bruk den kunnskapen vi har, og bygg riktig. Sørg for at det blir tørt. Konsekvensene av å slurve nå er mye større enn for få år siden, og kostnadene er forferdelig mye høyere.

Vær forberedt på vær

If forsikring har merket økningen i skader på flate takkonstruksjoner. De typiske er tette terrasser på leilighetsbygg med store takterrasser.

– Disse flate takene bekymrer oss litt, særlig med tanke på at det vil bli mer styrtregn flere steder og mer nedbør generelt, sier kommunikasjonssjef Sigmund Clementz.

Selv om taket skulle være tett nok i utgangspunktet, kan mangelfullt vedlikehold medføre at regnvann ikke ledes vekk.

I en undersøkelse YouGov gjorde for Icopal i 2016 opplyste 9 av 10 nordmenn at de vet at det er viktig å sjekke taket ved kjøp av ny bolig. Likevel hadde over halvparten av de spurte ikke sjekket hustaket de to siste årene. Mange hadde aldri sjekket i det hele tatt. Et flatt tak bør sjekkes flere ganger i året.

Tips og regler for flatt tak

* Et flatt tak skal aldri være helt flatt. Det fører bare til stillestående vann. Med litt fall skal regn og smeltevann renne av.

* Hvis kondens kan oppstå på undersiden av taktekkingen, eller taktekkingen ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrengning av vann, må underliggende konstruksjon beskyttes ved hjelp av et vanntett sjikt.

* Sørg for at snø i størst mulig grad ikke samler seg og bli liggende på taket. I tillegg til at snø må kunne måkes vekk fra tak, må takrenner og terrasse kunne ryddes dersom det hoper seg opp større mengder.

* Nedløp og sluk må renses jevnlig for å unngå at tettes.

* Taket må jevnlig sjekkes for sprekker og utettheter. Typiske lekkasjepunkter kan være skjøter i taktekking, perforering etter fastmontert utstyr som antenner, lufteventiler og parasoller, og hull etter greip og spader på grønne tak.

* Finner du utettheter, kondensskader eller vannlekkasjer, bør du ringe en byggmester for utbedring.

(Kilde: If Skadeforsikring , Vi bygger bolig, Byggmesterforbundet og Mycoteam)