Klar for krise?

Annonse

Detaljer

Tema

NTB

09 februar 2019 21:10

Del på Facebook

FILM: Katastrofefilmen «Skjelvet», fra 2018, spinner videre på et jordskjelv som faktisk rammet Oslo i 1904 – og på hvordan det ville artet seg i dag, med langt høyere befolkningstetthet og sårbarhet. Illustrasjon: Fantefilm Fiksjon

Du bør ha tre bokser middag og en pakke havregryn på lager. Men du bør også ha hodet på rett plass. Her er 11 ting å tenke på før og under en krise.

– Vi ser nok at en del kunnskap om hvordan man kan klare seg under vanskelige forhold, satt bedre hos folk før, sier speidersjef Håvard Djupvik.

Også i dagens Norge kan strøm, vann, kommunikasjon og transportveier bli satt ut av spill i dagevis. Det har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap minnet oss ettertrykkelig om de siste månedene. Alle husstander er bedt om å ha et lager med mat og andre ting de kan få bruk for, for tre dager framover.

Viktige medisiner, tørket frukt, ni liter vann og batteribank til mobiltelefonen er noen av punktene på listen.

– Vi har nok blitt mer teknologiavhengige, sier Håvard Djupvik.

Kan du MTV?

Flom, terror og dataangrep kan sette oss ut av stand til å gjennomføre ting som normalt går av seg selv. Da er det lurt å ha tenkt ut noen alternative løsninger på forhånd.

Til inspirasjon finnes det et vell av bøker og filmer om katastrofer der man kan få ideer til å berge seg selv og andre enten krisen er forbigående eller truer alt liv på jorda. Men speidersjef Håvard Djupvik mener man kommer langt med generell kunnskap om natur og friluftsliv.

– Ferdigheter som er nyttig i naturen, er også nyttig i krisetilfeller. Kan man litt om holde selv mett, tørr og varm, som vi kaller MTV, og er forberedt på å samarbeide, er mye gjort, sier han.

– Sørg for varme aller først, sier Anne Linn Kumano-Ensby, medforfatter av bøkene «Klar deg selv i naturen» og «Postapokalypse nå».

Sammen med de to ekspertene har vi satt opp en liste til bruk i krisetider.

1. Grunnleggende forråd og utstyr

Sørg for å ha alle tingene som trengs for overlevelse på lager, og følg gjerne lista til DSB.

– Man kan selvfølgelig la det gå sport i å lære seg å lage ild, eller å finne all maten man skal spise i naturen, men det ligger ikke for alle, og det er mye enklere å passe på å ha noen fyrstikker i huset enn å lete fram forstørrelsesglass og avispapir og håpe på solskinn, sier Djupvik.

– Vil du lære noe nytt eller trene på noe spesielt, må det være å lære deg å bruke det utstyret du har, for eksempel et gassbluss eller et friluftskjøkken.

2. Varme først

– Prioriter å sørge for varme, sier Anne Linn Kumano-Ensby. – Du klarer deg helt fint i 72 timer uten å spise, men du kan risikere å fryse i hjel hvis du ikke har en alternativ varmekilde som vedfyring eller gassovn. Tenk også over om du for eksempel kan campe hos naboen om du ikke har peis selv.

3. Finn vann

Går vannet tomt? Om du befinner deg i naturlige omgivelser, kan du gå ut og lete etter mer vann, foreslår speidersjef Djupvik. – Husk at rennende vann er friskere enn det som står stille. Unngå vann der det er fare for forurensing, gå for eksempel litt høyere i terrenget for å hente det. Husk også at du kan smelte snø til vann i en kjele.

4. Familie- og venneplan

– Lag en plan med dine nærmeste for hvor dere skal møtes hvis dere ikke får tak i hverandre. Avtal også hvem som har ansvar for å hente barna. Sannsynligheten er større for at du klarer å holde hodet kaldt om du har tenkt igjennom dette på forhånd, sier Kumano-Ensby.

5. Aktivitet inne

Kulda innendørs kan komme overraskende på. Hold deg i aktivitet, er rådet fra speiderbevegelsen. Også før du skal sove. Legger du deg under dyna eller i soveposen mens du er kald, blir det vanskeligere å få sove.

6. Humør

Tenk på hvordan du kan holde motet og humøret oppe i en krevende situasjon, for eksempel gjennom å organisere aktiviteter som lek og spill. Det må ikke undervurderes!

7. Lær førstehjelp

Kunnskap om førstehjelp er listet opp av DSB som en god forberedelse på en eventuell krise. Lær deg å pleie sår, stabilisere brudd og stanse blødninger, øv på hjerte- og lungeredning og på å få en person i stabilt sideleie.

8. Hygiene

Planlegg på en slik måte at du vil kunne vaske deg, holde god hygiene og ha det ryddig når krisen inntreffer. Dette er også et råd fra DSB.

9. Hjelp andre

– Tenk på hvordan du kan hjelpe andre, er seniorrådgiver May Britt Buhaug i Norske Kvinners Sanitetsforenings råd.

– Mange av oss vil klare oss greit, men kanskje har man en nabo i rullestol, en gammel uten pårørende, en som ikke snakker norsk eller en som er avhengig av medisiner i nærheten. Spør deg selv om du har det man kaller restkapasitet.

10. Do

Vær forberedt på at vannet forsvinner, også med tanke på det du er vant til å skylle ned i toalettet. – En midlertidig løsning kan være å ha en plastpose i doskåla eller i en bøtte, sier Anne Linn Kumano-Ensby.

11. Redskaper

Ha alltid noen enkle gode redskaper i nærheten. Håvard Djupvik anbefaler alle å ha en god kniv, en øks, en liten termos og en sekk på lur.

Noen lesetips

Hakkespettboken – håndbok for gutter og jenter: Boka som har blitt et begrep i seg selv, er en hyggelig Disney-klassiker for barn, med en oppdatert utgave fra 2016. Mye naturkunnskap og tips til friluftsliv, leker og aktiviteter.

SAS Survival Handbook – John ''Lofty'' Wiseman: Fra det britiske Special Air Services kommer denne omfattende samlingen kunnskap og råd som også omfatter sikkerhet og selvforsvar. Finnes også som en app med undertemaer om blant annet forhold i ekstrem kulde, ved sjø og kyst, og i ørkenen. Alt fra enkel friluftskunnskap og førstehjelpsferdigheter til råd om hvordan man skal overleve den totale katastrofen.

Villmarkshåndboka – friluftsliv i de nordlige skoger: P raktiske og detaljerte råd om overlevelse i villmarka. Forfatterne Lars Fält og Ray Mears har søkt kunnskap fra urfolk i nord og har selv erfaring fra talløse turer både sommer og vinter. Her legges det opp til å bruke det man finner eller har for hånden.

Speiderboka: Oppdatert fra speiderbevegelsen og delt inn i et basis- og et ekspertkapittel. Boka er rikt illustrert og beskriver blant annet førstehjelp og båltenning, laging av snøhule, påkledning i kulde, bruk av kart og kompass. Målgruppa er friluftsinteressert ungdom fra 12 til 18 år.

''Postapokalypse nå'' og ''Klar deg selv i naturen'': Anne Linn og Andreas Kumano-Ensby kommer med konkrete tips til hvordan man kan dekke grunnleggende behov som å finne mat og holde seg tørr og varm, dersom for eksempel strømnettet slås ut eller terror rammer. Mens den første boka appellerer mer til folk som ser for seg dommedag eller en fremtid som en y Lars Monsen, er den andre enklere og mer jordnær.

Omsorg i krise

Norske Kvinners Sanitetsforening sørger for et stort antall frivillige til det som kalles omsorgsberedskap. Dette er folk som holder seg ett skritt bak mens nødetatene er opptatt med å slukke branner, redde liv og reparere skader.

– Vi mener at den psykososiale delen av jobben er litt undervurdert, sier May Britt Buhaug.

Organisasjonen som for mange er aller mest kjent for å selge fastelavnsris, er på pletten når det brenner, ved alvorlige ulykker, flom, ras og andre naturkatastrofer.

– Det handler om å komme helskinnet både gjennom og ut av krisen. Ofte trengs det bare at vi er tilgjengelige. Jeg vet at det for eksempel kan være traumatisk å se sitt eget hjem bli skylt av gårde i en flom. De som er rammet, kan trenge en hånd å holde i. Vi vet at det ofte går bedre med folk etterpå dersom de har blitt godt ivaretatt under en krise, sier Buhaug.

Sanitetskvinnene har 3000 beredskapsfrivillige som samarbeider med kommuner og nødetater når det trengs.

Beredskapslageret hjemme

Du bør være forberedt på tre dager uten strøm og varme, mener Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Her er deres forslag til beredskapslager. Mengdene er beregnet på én person.