fbpx
Annonse
Annonse
NTB
Tema
NTB
18 februar 2019 20:29
HEFTIGE SAKER: Musikk påvirker både utøvere og lyttere mer enn mange har trodd. Her fra Metallicas konsert i Telenor Arena i fjor. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
HEFTIGE SAKER: Musikk påvirker både utøvere og lyttere mer enn mange har trodd. Her fra Metallicas konsert i Telenor Arena i fjor. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Forskning bekrefter det musikere har visst i alle år: Musikkens påvirkningskraft er enorm. Faktisk er det ingen annen menneskelig aktivitet vi kjenner til som påvirker hjernen i like stor grad som musikk.

En gammel favorittlåt kommer på radioen, og minnene strømmer plutselig på. Du husker nøyaktig hvor du var, hvem du var sammen med, og hva du følte da du hørte låten for første gang. Eller du løper på tredemølle og er i stand til å sette inn et ekstra gir på grunn av den energiske musikken på øret. En mollstemt ballade setter følelsene i sving, mens et atmosfærisk instrumentalstykke føles som balsam for sjelen.

Nevroforskning viser at effekten musikk har på oss, ikke først og fremst er tillært, kulturbetinget, aldersbetinget eller fremkalt av lytterens eller utøverens følelsesregister og minner. Musikk er et mer primalt fenomen enn om så.

– Alle pattedyr har en slags musikalitet. Det går forbindelser direkte fra øret og til de emosjonelle sentrene i hjernen. Derfor blir for eksempel babyer beroliget av mors rolige sang. Dette handler om helt fundamentale urinstinkter, trolig forløperen til talespråket, og som gjennom mange tusenår er blitt stadig mer utviklet, sier nevrolog og professor i musikk, Geir Olve Skeie, som sammen med Are Bean nylig har utgitt boka «Musikk og hjernen – om musikkens magiske kraft og fantastiske virkning på hjernen».

I boka går de to forfatterne grundig til verks for å belyse musikkens betydning for hjernen og kulturen som sådan. Begge er nevrologer og underviser ved henholdsvis Griegakademiet og Norges musikkhøgskole.

«Lyser opp» hjernen

Studier med blant annet PET-skannere bekrefter at musikk gjør at mange områder i både venstre- og høyre hjernehalvdel «lyser opp» samtidig. Dette betyr at emosjonelle, lingvistiske, kroppsmotoriske og en rekke andre kognitive funksjoner engasjeres. Musikk er med andre ord hjernetrim.

– Den største hjerneaktiviteten som er målt, er hos pianister som spiller etter noter. Dette er en uhyre kompleks aktivitet som aktiverer absolutt hele hjernen, sier Are Bean.

Selv om man ikke er aktiv musikkutøver, men kun lytter til musikk, er effekten betydelig.

– Dette har med det å gjøre at musikk er den menneskelige aktiviteten som i størst grad øker hjernens såkalte nevroplastisitet; som enkelt forklart betyr hjernens evne til å endre seg, legger Are Bean til.

Opplever mestring

Jazzmusiker, komponist og musikkpedagog Frode Barth er ikke overrasket over hva den nyeste nevroforskningen viser.

– Forskningen dokumenterer egentlig det vi som jobber med musikk, til alle tider har visst og hevdet: At det foregår et fyrverkeri i hodet når man spiller eller hører på musikk. Hos elevene mine har jeg sett utallige eksempler på hvordan det å studere og utøve musikk hjelper dem i livet, enten det gjelder å bli mer skoleflink, målrettet og disiplinert eller bare være mer åpen for impulser, sier Barth.

Hans elev, snart 16-år gamle Maria Blom-Hellum, lærer å spille bass og håper å komme inn på musikklinje på videregående til høsten.

– Det føles på en måte naturlig å drive med musikk. Det vekker så mange forskjellige følelser, forklarer Blom-Hellum, som er åpen for mange musikksjangre, men for tiden er mest opptatt av 1970-tallsrock, med Velvet Underground som favoritt.

– Det du liker

Innen populærkulturen er det gjerne blitt hevdet at visse typer musikk har større påvirkning på hjernen enn andre. Det finnes for eksempel musikk som skal være spesielt godt egnet for å øke konsentrasjonen, hjelpe deg å meditere eller få deg til å havne i en «flow»-tilstand. Forskning viser imidlertid at musikkstil eller sjanger er nokså underordnet.

– Å spille Mozart for sitt ufødte barn for å stimulere intelligensen var på moten en stund. Men det avgjørende er trolig at musikken engasjerer, ikke hvilken stilart man hører på. Det er bevist at man bedrer hukommelsen, for eksempel, hvis man har på bakgrunnsmusikk, men det skal være velkjent musikk som man liker for å ha full effekt, sier Geir Olve Skeie.

– Så her er det bare å plukke fram sine favoritter, enten det er The Eagles, ABBA eller Metallica?

– Ja, her er det fritt fram for å dra fram sine «guilty pleasures» fra arkivet, mener forfatterne.

Frode Barth er imidlertid ikke helt enig. Han holder en knapp på at det kan være lurt å pushe seg selv litt når det gjelder musikksmaken.

– Jeg må si at jeg tror på å utfordre hjernen litt ekstra ved å gi den enda litt mer å jobbe med. Da vil jo hjernen få litt bonustrim, ikke sant? Så kanskje man fra tid til annen skal prøve seg på litt mer kompleks musikk enn man er vant med. Dessuten liker man jo ofte best den musikken man har måttet jobbe litt for å like, sier Barth.

Brukes i terapi

Musikk bidrar ikke bare til å skjerpe dine kognitive evner eller øke «driven» under en treningsøkt. Det brukes også i økende grad i terapeutisk øyemed. Og ifølge forskningen som hittil er blitt gjort på feltet, fører musikkterapi til målbare endringer i hvordan hjernen operer.

– Dette kan ha stor effekt på opptrening etter hjerneslag, for eksempel. En rekke undersøkelser viser at hjerneslagrammede som systematisk hører mye på musikk, raskere klarer å bevege seg og snakke, og får bedre balanse og hukommelse, enn de som ikke får noen form for musikkterapi. Det samme gjelder ved sykdommer som Parkinson, som skaper store bevegelsesproblemer. Å lytte til musikk kan i mange tilfeller gi Parkinson-rammede økt bevegelighet og følgelig økt livsglede, forklarer Are Bean.

Du må være logget inn for å kommentere.
Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

KOMMENTARARKIV FRA TIDLIGERE KOMMENTARSYSTEM. KOMMENTARER LAGT TIL HER, BLIR ALDRI SYNLIGE. BRUK AKTIVT KOMMENTARSYSTEM OVER

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Årbok - Nordmøre Historielag
Annonse
Annonse

Hva skjer

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte