Atriumhuset fra 1969 var tydelig, men pent preget av sin tid, og det var enkelt å plassere arvegods fra forrige generasjon.

– Det er flaks at svigermor hadde samme smak som jeg, sier Kristin Bliksrud Aavitsland. – Da ble det mye lettere å overta ting fra huset hennes.

Hun står ved en reol svigerforeldrene kjøpte som nygifte på slutten av 1950-tallet. Det asymmetriske møbelet med dekorert barskap i skulderhøyde var topp moderne og nøye utvalgt. De siste årene sto det i en garasje, ble røft behandlet og tjente som oppbevaringshylle med skruer og verktøy i skuffene. I dag er reolen satt i stand og troner ved enden av spisebordet i stuen.

Shavers only

Sekstitallet er overalt i det flate atriumhuset. Stoler og bord, duker, kopper og lamper fra foreldregenerasjonen sørger for stilen, men det tydeligste preget av tiden sitter fast i gulv og vegger.

Huset hadde bare hatt én eier da familien som bor der i dag, overtok det i 2013. Overraskende mye av innredningen var intakt, også på bad og toaletter der den svarte mosaikken på gulvene hadde fått ligge uberørt av motens svingninger i godt over 40 år. Hvorfor røske det ut, tenkte eierne, og lot det være som det var. Varmen i badegulvet virket, og veggflisene var lyse og pene. Et lys turkis baderomsmøblement med servant, toalett og bide passerte alderstesten med glans. Familien valgte å bevare det meste – også uttakene for barbermaskin der det står ''Shavers only''.

– Folk tror jo vi er litt gale som tar vare på noe sånt, men vi har ikke lyst til å fjerne det, sier Aavitsland.

Ingen hast

Å finne nye fliser til badet der de gamle er skadd, tar tid. Det synes Aavitsland er greit. Det haster i det hele tatt ikke med detaljene lenger. I begynnelsen var eierne ivrige etter å finne flere 60-tallsgjenstander, men nå har de bodd seg til, og stilen er tydelig nok. Det har heller aldri vært noe mål å skape et fancy eller perfekt hjem, eller å ha absolutte krav om at alt interiør må stå til epoken huset er fra.

– Men om moren min tilbyr en rokokkostol, sier jeg nei takk, smiler Aavitsland.

Siden antikken

Rommene i atriumhuset er praktisk lagt opp, og lyset slipper til der det trengs. Morgensolen skinner inn på badeværelset gjennom et stort vindu som vender ut mot atriumshagen. Soverommene ligger i samme retning som badet, og er dermed skjermet fra kveldssolen. I stuen kommer lyset inn fra begge retninger, mens en sofakrok ute i hagen fanger opp de siste strålene av kveldssol på tomten.

– Atriumhusene er ekstremt arealeffektive, sier arkitekt Arild Eriksen hos arkitektkontoret Fragment.

Eriksen, som selv bor i et atriumhus, er gjesteforeleser i arkitekturhistorie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han forteller at atriumhusene har eksistert i årtusener. Det finnes varianter både fra antikkens Helles og fra islamske byer. I Norge var de på sitt mest populære på 60- og 70-tallet

– Det var nok et populært tilbud til akademikere og middelklasse, sier Eriksen. – Og sett i forhold til størrelsen på dagens eneboliger, var det etter min mening også en mer fornuftig måte å bruke arealene på.

Kjøkkenfornyelse

Hjemme hos Kristin Bliksrud Aavitsland er det lille kjøkkenet det eneste rommet som har fått en full fornyelse. Interiøret fra 80-tallet ble fjernet. En firkantet åpning ble skåret ut av veggen mellom kjøkkenet og stuen for å få sikt gjennom rommet og slippe lyset til fra begge sider. Mosaikken fra badegulvet ble inspirasjon til mosaikken over kjøkkenbenken. Skyvedører i eik ble montert i hver ende av rommet for å spare dørplass.

Stuen og kjøkkenet danner i dag en luftig helhet som eierne har valgt å møblere uten sofa og tv for å holde linjene åpne og unngå å gi noe område for stor betydning. Alt som står foran peisen, er to stoler fra en tidligere epoke.

I kjellerstuen har familien plassert både sofa, tv, bøker og en stor samling med musikkinstrumenter. Kjelleren, som dobler husets boareal, var råkjeller inntil dagens beboere flyttet inn. De la gulv, forstørret vinduene og fylte rommet med liv. Familien trakterer til sammen både harpe, cello, bass, gitar, ukulele og piano. Her i kjelleren har de arrangert konserter og hatt selskaper med opp til 80 gjester.

Danske farger

De fargerike dørene er det mest iøynefallende innslaget i interiøret. Noen av dørene hadde blyglass, som ble byttet ut med en mer moderne løsning med loddrette felter med dempet innsyn. Til sammen 14 dører har fått friske farger, inspirert av et hus fra samme periode som Aavitsland har sett i København. En venninne av moren lagde ryer med farger fra dørene til gangen der soverom og bad ligger på rekke og rad.

– Noe av det vi har, matcher. Andre ting lar vi være mer tilfeldig. Vi må ikke stille for strenge krav, verken til oss selv eller andre. Det skal ikke være for fancy. Folk skal ikke bli skremt fra å gi en gave fordi de er redde for at den hører til feil tiår.

Mal husets dører

– Det er gøy å klinke til på dørene når resten av huset har nøytrale farger, sier Per Myhre som er spesialist på dørmaling og teknisk sjef hos Akzo.

– Matte vegger er fortsatt på moten, men en dør blir friskere og tåler mer om man velger en blankere kvalitet. Dører er utsatt for mye fett fra hendene våre og må vaskes ekstra godt før de males. Akrylmaling kan fungere dårlig, nettopp på grunn av hudfettet. Spør fagfolk om råd til å velge type maling.

Maleråd for dører uten profiler:

• Skru av alt som kan skrus av på forhånd
• Slip av gammel maling med fint sandpapir
• Vask av alt slipestøvet
• Løft av døren eller sett den fast i åpen posisjon med en kile ned mot gulvet
• Bruk kvistlakk dersom det er kvister i treverket
• Mal med grunnmaling dersom døren aldri er malt før
• Sparkle der det trengs, og slip på nytt
• Mal døren minst to strøk
• Ta godt med maling på rullen, rull på tvers av døren og så i høyderetningen

For enda blankere overfalte: Gå etter rullen umiddelbart med en flat pensel. Ta en rullebredde av gangen. Dypp penselen i maling når du begynner, og bruk den til å flate ut området du nettopp var over med rull. Jobb raskt.

Kilde: Per Myhre / Ifi