Med en badestamp får du ditt eget spabad hjemme eller på hytta. Ann Kristin Sørbø (45) fyrer ofte opp stampen for å ta et rykende varmt bad under åpen himmel.

– Jeg har alltid vært i overkant glad i bading, forteller Ann Kristin Sørbø (45). – Du kan tro jeg ble glad da jeg fikk badestampen til jul av mannen min for et par år siden!

Det var faren som introduserte henne for badestamp.

– Han var en svært badeglad mann, og badegleden har gått i arv, forteller hun.

Stampen som Ann-Kristin har i hagen, er av den vedfyrte typen i tre – en slik faren hennes også hadde. I dag fører hun tradisjonen videre: Hun og mannen har til sammen fem barn og tre barnebarn, og alle har glede av badestampen - året rundt.

Hyttas spabad

Badestampen har blitt et populært innslag i mange norske hjem og fritidsboliger de siste tiårene.

– Boomen kom rundt 2000-tallet, forteller Hans Ole Ingulfsvann, eier og driver av Villmarksbad. – Da ble badestamp et hvermannsensprodukt.

Fredrik Hofgaard, grunnlegger av Skargards Badestamp, forklarer stampfeberen med norske vaner og livsstil – blant annet den norske hyttetradisjonen.

– Det er populært å installere vedfyrte badestamper på hytta, fordi de gjør det mulig å ta et avslappende bad som ikke krever elektrisitet, sier Hofgaard om stampene i tre.

En annen viktig faktor han trekker fram, er dagens digitale teknologi og hvordan den har tatt over folks hverdagsliv.

– Folk ser etter måter å virkelig koble av på. I en vedfyrt stamp kan du slappe av med familie og venner omgitt av naturen, sier Hofgaard.

– Badestampen er hyttas form for spabad, sier Ingulfsvann. – Når du er på hytta uten strøm, gir stampen en følelse av luksus. Det er noe helt spesielt å senke seg ned i stampen etter en skitur og høre veden som knitrer i ovnen – uten pumper som går.

Tre, glass eller plast

Det er gunstigst å gå til anskaffelse av stamp om sommeren, når bakken er bar og man lett får plassert den riktig. Mange gir seg også i kast med å bygge egen stamp.

– Det krever litt arbeid, men er absolutt mulig om du har riktig utstyr, mener Ingulfsvann.

Badestampene du kjøper i butikk, kommer ferdigmonterte. Blant disse finner du stamper både i tre, med glassfiberinnstats og i polypropylen (plast). Prisen varierer stort sett mellom 16.000 og 25.000 kroner, avhengig av størrelse og hva du vil ha av ekstrautstyr.

– Stampene i tre er helt organiske og har et miljøaspekt som mange liker, sier Ingulfsvann.

En badestamp i tre må stå med litt vann og kjemikalier som klorin eller bromin i bunnen hele året for ikke å sprekke opp. Dette slipper du med en stamp i glassfiber. Utvendig bør treverket i stampen smøres med linolje, helst hvert år – noe mange er sløve med, ifølge Ingulfsvann.

Glassfiberstampene har treverk utvendig, men en glassfiberinnsats som forlenger stampens levetid: Mens trestamper varer mellom 8 og 13 år, kan en glassfibervariant holde stand i både 30 og 40 år.

– Glassfiberstampen mister kanskje litt av det opprinnelige urpreget, men den er enklere i bruk på alle måter, mener Ingulfsvann.

Det kan Sørbø bekrefte: Hun fikk en glassfiberstamp med ubehandlet tre på utsiden, som hun beiset med tjære.

– Glassfiberinnsatsen gjør at man får rengjort stampen skikkelig. Jeg fyller gjerne stampen på torsdag eller fredag og har et par-tre badinger, og vasker og tømmer mens det er lunk i vannet etter siste bad. Da er badet rent og delikat til neste gangs bruk, sier Sørbø.

Tradisjonsvask til jul

Badestampen har en lang tradisjon i Norge, videreutviklet fra den gang man satte en stor kjele på kaminen og varmet vann til en badebalje.

– Det er litt nostalgi i å ha en ordentlig trestamp, sier Ingulfsvann.

Dagens bruk av store stamper som et sosialt bad for mange personer, er imidlertid noe nytt.

– Før i tiden var badestampen et kar man fylte for hånd med oppvarmet vann og badet i ved spesielle behov, slik som til jul, forteller Bjørn Austigard, leder av Romsdals sogelag og tidligere førstekonservator ved Romsdalsmuseet. – Da bodde man sammen på ett rom og hadde ingen muligheter for kroppslige renselser utenom julebadet.

Julebadet fra 17-1800-tallet er skildret av folkeminnesamler Ola Hola (1861–1949) fra Nesset i Romsdalen. Hele husholdningen, både mennesker og dyr som hund og katt, vasket seg i stampen etter tur.

De første vedfyrte stampene ble trolig laget i Japan, ifølge Fredrik Hofgaard ved Skargards.

– Her i Skandinavia har vi en lang tradisjon med badstuer, så ideen ble raskt fanget opp i vår kultur, sier Hofgaard.

Helsebringende varmbad

Varmtvannets helsebringende effekt har vært omfavnet av folk i alle kulturer. I 2013 var Ann-Kristin Sørbø og sønnen hennes med i en alvorlig trafikkulykke der hun pådro seg et brudd i nakken.

– Å finne roen i det varme vannet i stampen er som å få fri fra smertene, sier Sørbø.

Også for mindre plager kan et varmt bad være lindrende.

– Et stampbad gjør godt for ømme skimuskler, sier Hans Ole Ingulfsvann. Han har selv har stamp på hytta.

Selv om de fleste historier fra badestampbading handler om sosialt samvær, god stemning og velvære, har det dessverre forekommet noen tragiske dødsfall i badestamper i forbindelse med alkoholbruk.

– Hvis man blir overstadig beruset i en badestamp, medfører det fare, sier Ingulfsvann. – Man kan sovne og ikke merke at temperaturen blir for høy.

Derfor er det viktig å overholde fundamentale sikkerhetsregler når man bader i stamp: Hold alkoholinntaket på et minimumsnivå, og ha barn under oppsyn.

Badestamp

• En badestamp er et stort, tønnelignende badekar som brukes både til å vaske seg i, slappe av i og til sosialt samvær.
• Baestampen har en lang tradisjon i Norge. I gamle dager var den å finne i de fleste norske hjem.
• I dag har mange badestamp på hytta. Ofte er den plassert slik at man kan pumpe sjøvann inn i den. Man kan også bruke innlagt vann eller hageslange.
• Den ideelle badetemperaturen i en stamp er fra 38°C til 40°C – varmere enn det er sjelden behagelig.
• Stampen kan brukes året rundt, forutsatt at du vedlikeholder den riktig.
• Du får kjøpt stamp i tre, glassfiber eller polypropylen (plast). Du kan også bygge en selv.
• Prisen varierer stort sett mellom 16. 000 og 25. 000 kroner, avhengig av størrelse og hva du vil ha av ekstrautstyr.
• En innebygd vedovn brukes ofte til oppvarming av vannet. Man får også kjøpt løsninger med elektriske varmeelementer som gir litt ekstra oppvarming.

Kilde: Villmarksbad, Skargards Badestamp.

(©NTB)