På bare seks år har antall kajakker i Norge mer enn doblet seg. – Det merkes, sier redningsarbeider.

Fra 80.000 kajakker i 2012 til 170.000 i 2018: Det råder liten tvil om at padling har blitt en dille her til lands. Padlesportens plutselige popularitet forteller oss (blant annet) to ting: At kysten vår har blitt en enda mer folkekjær rekreasjonsplass. Og ikke minst – at det er mange nybegynnere på padletur der ute.

– Det merkes, forteller Pål Abrahamsen, skipsfører for Redningsselskapet. – De siste årene har myke trafikanter fått en vesentlig større tilstedeværelse på sjøen. Og siden man er mer utsatt for naturkreftene i en kajakk, er konsekvensene for padlere ofte større om noe går galt. Da blir det ekstra viktig å ha noen sikkerhetsrutiner i bakhånd.

– Kan gå overraskende fort

Abrahamsen har jobbet med redningsarbeid i Oslofjorden siden 2012. På den tiden har han gitt assistanse til flere padlere i nød, og sier de samme situasjonene ofte går igjen.

– Disse utrykningene handler som regel om padlere som av ulike årsaker havner i vannet, uten kraft eller ferdigheter til å komme seg tilbake i kajakken. I slike situasjoner, spesielt hvis vanntemperaturen er lavere enn på sommernivå, kan minuttene og sekundene bety overraskende mye, sier han.

Nytt i år for Redningsselskapet er «RS Aktiv», en tjeneste rettet direkte mot padlere, surfere, kitere og andre myke trafikanter i norske farvann. I tillegg til medlemskapet – som gir assistanse på sjøen inntil tre timer, tre ganger årlig – tilbyr Redningsselskapet en egen nødknapp når krisen er et faktum. Abrahamsen oppfordrer uansett padlere til å ikke kun basere sikkerheten sin på teknologiske løsninger.

– Målet for padlere bør være å ha både kunnskap og erfaring til å kunne klare seg i en nødssituasjon, selv om alt av sikkerhetsutstyr feiler, sier han.

Gå for knapptelefon

Når vi snakker om padling og sikkerhet, er evnen til å komme seg tilbake i kajakken blant det aller viktigste. Men du trenger heldigvis ikke å kunne eskimorulle for å nyte sporten, sier Thomas Pindard, utviklingsleder i Norges Padleforbund.

– Det finnes en rekke gode og pålitelige teknikker for kamerat- og selvberging, også for padlere som ikke nødvendigvis er i toppform. Et grunnkurs vil kunne være nyttig, da dårlig teknikk kan stikke kjepper i hjulene fra starten av. Men disse ferdighetene krever også jevnlig bruk og vedlikehold om du skal kunne stole på dem i en nødssituasjon.

Et annet stalltips fra padleeksperten: Tenk ut på forhånd hvordan du skal varsle om noe skjer.

– Jeg anbefaler på det varmeste å ha med seg en telefon med gammeldagse knapper i vanntett pose. Å operere en touch-skjerm når du har ramlet ut av kajakken, kan være veldig knotete.

Norge – en lekeplass i verdensklasse

Pindard sier økningen i antall kajakker langs norskekysten har ført til nye utfordringer, særlig på årets deiligste dager.

– Når vi snakket om padling og sikkerhet før i tiden, handlet det ofte om overambisiøse turer. Nå tenker jeg mer på friksjonen som oppstår på travle sommerdager mellom fritidsbåter og kajakker. Når alle skal ut på sjøen samtidig, kan det fort oppstå en del ubehagelige situasjoner.

Særlig i populære og trange områder råder Pindard padlere til å være ekstra oppmerksomme, og ikke gå ut ifra at folk vil senke farten.

– En del båteiere gasser nok dessverre på uten å ta hensyn til padlerne, men jeg vil understreke at vi padlere også har et ansvar selv. I kajakk har man muligheten til å holde seg nær land, og dermed utenfor de travlere skipsleiene. Sørger de myke trafikantene for rikelig med avstand til fritidsbåtene – i kombinasjon med godt synlig tøy – blir det tryggere for alle parter.

Pindard understreker at padling, selv for nybegynnere, stort sett er en trygg sport. Selv padler han året rundt, og er ikke overrasket over den eksplosjonsartede interessen vi ser i disse dager.

– Norge er en lekeplass i verdensklasse for padlere, med en enorm variasjon i både landskap og vanskelighetsgrader. Som et alternativ til fritidsbåt er en kajakk både billigere, enklere å vedlikeholde og gir et fantastisk treningsutbytte, avslutter han.

Huskeliste for en trygg padletur

Selvberging: Med mindre du ikke allerede har lært deg eskimorulling eller andre former for effektiv selvberging, hold deg aldri lengre fra land enn du kan svømme. Ha alltid en manuell lensepumpe lett tilgjengelig på dekk. Det samme gjelder sikkerhetsutstyr som slepeline, oppblåsbar årepose og signalfløyte. Disse tingene er viktig å ha med på tur, uansett ferdighetsnivå. Kantring forekommer fra tid til annen selv for erfarne padlere. Å padle i grupper reduserer risikoen for uhell betydelig.

Bekledning: Bruk vanntett tørrdrakt med isolerende undertøy (ull er best) når vannet holder under 12 grader. Dra aldri på tur uten en god padlevest med minst 50 N oppdrift. Om dagen er varm, unngå overdrevne mengder klær, men ha uansett med en vanntett jakke eller tørrdrakt i lasterommet i tilfelle været snur på tilbakeveien. Vurder også å ta med telt og proviant i tilfelle du strander. Sørg også for å prioritere sterke farger. Med klær i for eksempel signalgult eller oransje vil det være betydelig lettere å bli sett. Dette gjelder også fargevalget på kajakken din.

Kommunikasjon og navigasjon: I sentrale strøk vil en mobiltelefon i vanntett pose være tilstrekkelig, men husk at smarttelefoner kan være håpløst klønete å bruke i våte omgivelser. Langt enklere å operere i en nødssituasjon er gammeldagse mobiltelefoner med knapper, tilgjengelig i disse dager for bare få hundrelapper. Kart og kompass (og ferdigheter til å bruke det) er også godt å ha om GPSen svikter, synker eller går tom for batteri. Trenger du umiddelbar assistanse på sjøen, er 120 (Kystradioen) det første nummeret å ringe. De kan sette deg i kontakt med de riktige etatene, samt andre skip og fritidsbåter i nærheten.

Vær: Som padler er meteorologen din beste venn, men ta også høyde for at ekstreme værforhold kan oppstå med null eller lite forvarsel. Uansett er yr.no og storm.no begge verdt å sjekke før avreise. Det samme gjelder Redningsselskapets nettside velihavn.no. Husk at for ferske padlere kan motvind på mer enn 6 til 7 meter i sekunder være en utfordring.

Padlevettreglene

1: Velg båt som passer til dine ferdigheter og til turen.
2: Sjekk at utstyret er i orden.
3: Kle deg etter vanntemperaturen. Ta med reservetøy.
4: Ha alltid på deg godkjent padlevest.
5: Overvurder ikke dine egne ferdigheter. Øv deg på redningsteknikker.
6: Dersom du velter, forlat ikke båt eller åre.
7: Ha respekt for vær og vind, og sjekk værvarslingen før du går ut i kajakk eller kano.
8: Hold god avstand til andre båter. Sørg for å bli sett.
9: Lær deg livredning.
10: Vær miljøbevisst. Vis hensyn overfor naturen. Husk sporløs ferdsel.

Kilde: Sjøfartsdirektoratet