Det kan være krevende å få råd til sin første bolig. Halvparten av unge boligkjøpere får hjelp av foreldrene sine.

I en ettromsleilighet på Rodeløkka i Oslo står Jarle Fosen og stiller megler Granit Zumberi spørsmål. Fosen forhører seg om alt fra mulighetene for å omgjøre planløsningen til regler for grilling på balkongen.

– Planen er å kjøpe min egen leilighet. Men det er ikke så lett når prisen ligger på 100.000 per kvadratmeter, sier han. Søknaden om lån er akkurat sendt til banken, nå venter han bare på svar.

– Jeg har prøvd å spare mest mulig, men har vel innsett at det blir vanskelig å få kjøpt leilighet uten at foreldrene mine stiller som kausjonister, sier Fosen.

Han er ikke alene om å få hjelp av foreldrene til boligkjøp. Ifølge SSB har 48 prosent av boligkjøperne under 30 år fått hjelp, enten ved at foreldrene har kausjonert eller har stilt sin egen bolig som sikkerhet, eller gjennom direkte pengebidrag som lån, gave eller forskudd på arv.

Ifølge eiendomsmeglerfullmektig i Eie eiendomsmegling på Ensjø, Granit Zumberi, er det blitt mer vanlig at foreldrene kommer på visning alene.

– Senest i går var det flere foreldre innom visningen her alene. Ofte er det foreldrene som er mest aktive med å stille spørsmål, mens førstegangskjøperen bare er med, sier han.

Han har erfart at kjøperne av de minste leilighetene gjerne er fordelt på to grupper: De helt unge som får boligkjøpet finansiert av foreldrene, og unge fra 25 år og oppover med fast inntekt og oppsparte midler som klarer finansieringen selv.

Ingen selvfølge å få hjelp

Daglig leder i Pengedoktoren, Agnes Bergo, får daglig henvendelser fra foreldre som lurer på hvordan de best kan hjelpe barna inn på boligmarkedet. Hennes viktigste råd er at det ikke skal være noen selvfølge at foreldrene bidrar.

– Det er i ferd med å bli et en etablert sannhet at foreldrene har plikt til å hjelpe barna sine på boligmarkedet. Det har de ikke! Det er dessuten slett ikke alle som har mulighet til å hjelpe barna sine på den måten, sier hun. Samtidig forstår hun at foreldre ønsker å bidra til barnas boligkjøp.

– Det var dyrt å kjøpe bolig da jeg var ung også, men prisen på bolig i forhold til inntekt er enda høyere i dag. Samtidig er vi nordmenn blitt rikere, slik at flere har muligheten til å hjelpe barna økonomisk. Da jeg var ung, var det for de aller fleste helt utenkelig at foreldrene bidro til boligkjøp, sier hun.

Slik kan foreldre bidra

Bergo har fire ulike forslag til hvordan man kan hjelpe barna inn på boligmarkedet. Og én advarsel.

– Ikke still som kausjonist, det gir altfor stor risiko. Hvis barnet ikke betaler, er det du som blir sittende med lånet, advarer hun. Likevel er det å kausjonere eller stille egen bolig som sikkerhet den vanligste måten å hjelpe barna sine på. Ifølge SSB fikk over 30 prosent av boligkjøperne i 20-årene hjelp på denne måten.

Bergos beste anbefaling er å kjøpe leilighet sammen med barnet, dersom man har mulighet til det.

– Hvis barnet ikke har råd til å kjøpe hele leiligheten selv, kan foreldrene kjøpe for eksempel en tredel. Det blir en investering for foreldrene, samtidig som de bare har ansvar for sin egen andel. Sameieloven sier at hvem som helst kan trekke seg ut av et sameie. Både barn og foreldre har altså mulighet til å trekke seg ut av eierskapet når de ønsker det. Den man eier sammen med, får da forkjøpsrett på den andres andel, forklarer hun.

Kjøp som investering

En annen mulighet er at foreldrene kjøper en leilighet som barnet eller barna kan bo i mens de studerer eller er i etableringsfasen. Barna betaler kun fellesutgiftene.

– En slik løsning er selvfølgelig veldig gunstig for barna, som får et billig bosted. Og for foreldrene blir det en god investering dersom prisene stiger og de kan selge med fortjeneste, sier Bergo. Denne modellen har imidlertid noen ulemper.

– Siden boutgiftene er lave, kan barna venne seg til et høyt forbruk. Det kan de slite med når de flytter for seg selv og får høyere boutgifter. Et annet problem er hvordan man skal løse det dersom man har flere barn. Skal de få bo i leiligheten et visst antall år hver? Eller skal man kjøpe en større leilighet hvor de kan bo samtidig?

Privat lån

En tredje mulighet er å låne penger til barna. Bergo understreker at det i så fall er viktig med gode, skriftlige avtaler.

– Skriv en lånekontrakt. Hvis mor og far går bort, skal det gå fram av kontrakten hvor mye som ble lånt og dato for låneopptak. Kontrakten bør også inneholde beskrivelse av hvor mye som skal betales i renter, og når nedbetalingen skal skje, sier Bergo. Lånet må føres opp i både barnets og foreldrenes skattemeldinger slik at begges formue og gjeld blir korrekt.

– Fordelen med en slik modell er at barnet selv eier boligen og dermed får verdistigningen. Ulempen er at foreldrene må ha råd til å låne eventuelle søsken like mye. Hvis du har sagt ja til å låne 300.000 til det første barnet, må du kunne låne like mye til det neste. Innebærer det at du må ta opp lån, øker risikoen i din egen økonomi, advarer hun.

En fjerde mulighet er å gi forskudd på arv eller penger i gave. Dette er skattefritt, men arv eller gaver over 100.000 kroner må opplyses om i skattemeldingen.

Uansett hvordan du velger å hjelpe barnet, råder Bergo til å sørge for at alle barna får det samme.

– Det er mye følelser knyttet til penger. Hvis ett av barna får mer enn de andre, kan det føre til uvennskap.

Tilhenger av hjelp

Trude Larsen gir råd til boligkjøpere gjennom bloggen Boligdama og sin jobb som boligkjøpsrådgiver i Krogsveen. Blant hennes kunder er både førstegangskjøpere som har fått hjelp av foreldrene, og unge som har klart å spare nok penger selv.

– Kravet til inntekt og egenkapital kan være en utfordring for unge boligkjøpere. Mange foreldre stiller med sikkerhet i egen bolig. Da er det viktig å vite at det begrenser foreldrenes egne muligheter til å ta opp mer lån, for eksempel hvis de trenger penger til å pusse opp, sier hun.

Larsen nevner det å gi forskudd på arv eller å være medlåntaker som løsninger mange velger. Selv kjøpte hun bolig sammen med sønnen sin da han var student, og solgte seg ut da han fikk jobb.

– Som regel er det en kortere periode barna trenger hjelp. Etter hvert som de får høyere lønn og prisene stiger, kan de kjøpe seg ut av leiligheten dere har kjøpt sammen, eller betale tilbake det de eventuelt har lånt. Jeg er tilhenger av å hjelpe – hvis man kan.

Sparetips

Halvparten av unge i 20-årene får hjelp av foreldrene til å kjøpe bolig, mens den andre halvparten altså klarer finansieringen alene. Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, har flere tips til unge som vil spare til bolig.

– Mitt beste tips er å starte så tidlig som mulig. Sparelysten er ofte ikke så stor når man fremdeles bor hjemme, men det er da man har størst mulighet til å sette av penger. Spar pengene du får til bursdag og jul. Skaffer du deg i tillegg en jobb, blir sparemulighetene selvfølgelig enda bedre, sier Sandmæl.

Hun anbefaler å sette pengene på BSU-konto så fort man får skattbar inntekt, siden sparing i BSU gir skattefradrag. Har du ikke skattbar inntekt, tilbyr flere banker boligsparekonto med forholdsvis høy rente der pengene er låst til boligformål.

– Hvis pengene er fritt tilgjengelig, kan det fort bli fristende å bruke dem på andre ting, påpeker Sandmæl. Hun anbefaler å spare jevnt og trutt.

– Det er lettere å få til å spare et mindre beløp ofte enn å sette av et stort beløp en sjelden gang. Spar gjerne et fast beløp månedlig, eller til og med daglig, tipser hun.

Unge nordmenn på eiertoppen

Norge har den største andelen unge boligeiere i Europa. SSB publiserte nylig tall som viste at 18 prosent av unge nordmenn i starten av 20-årene bor i eid bolig. Det er mer enn 10 prosent over gjennomsnittet for alle land. Blant unge i slutten av 20-årene er det 53 prosent som eier egen bolig, mens snittet for Europa som helhet er 25 prosent.

Gjennomsnittsalderen på førstegangskjøpere i Norge har de siste årene ligget på rundt 28 år.

(©NTB)