1869: Edvard Griegs klaverkonsert i a-moll ble uroppført i Casinos store sal i København. Den norske pianisten Edmund Neupert var solist. Han spilte på et konsertflygel som for anledningen var utlånt av den russiske stjernepianisten Anton Rubinstein, som også satt i salen. Andre notabiliteter som overvar premieren var de danske komponistene J.P.E. Hartmann og Niels W. Gade. Edvard Grieg selv var forhindret fra å komme på grunn av et engasjement i Christiania. Han hadde skrevet stykket i et lite gartnerhus i Søllerød nord for København, der han hadde slått seg ned i 1868 fordi han mente det danske klimaet gjorde ham godt. A-mollkonserten ble Griegs internasjonale gjennombrudd. Den skal være en av de mest spilte klaverkonsertene i verden, og hvert år avsluttes Festspillene i Bergen med en fremføring av dette verket.
1888: Overfallet på gatepiken Emma Smith i London 3. april 1888 var det første av de i alt 11 kvinnemordene som rystet Londons East End i løpet av 22 måneder. Drapene er aldri blitt oppklart, og har gått inn i kriminalhistorien som «The Whitechapel Murders». Alle er i varierende grad blitt knyttet til den mystiske seriemorderen Jack the Ripper. Fem av ofrene – de såkalte «kanoniske fem» – ble med overveiende sannsynlighet drept av samme person. Smith var ikke blant disse, men på grunn av åstedet og tidspunktet for drapet vil Jack the Rippers skygge alltid hvile over hennes død. Et mysterium i mysteriet er hvem Emma Smith egentlig var. Kollegene i prostitusjonsmiljøet mistenkte henne for en gang å ha levd et borgerlig liv. I London-politiets notater står det om Smith: «Hennes fortid var en lukket bok, selv for hennes nærmeste venner.»
1914: Suzannah Ibsen døde i Kristiania, i den samme leiligheten som ektemannen Henrik hadde dødd i åtte år tidligere. Prestedatteren Suzannah (født Daae Thorsen) var 19 år da hun traff Ibsen første gang i 1856. Hun giftet seg med dikteren to år senere og fødte sitt eneste barn (sønnen Sigurd) i 1859. Suzannah Ibsen beskrives som en sterk personlighet med brede litterære og kunstneriske interesser. Ifølge Norsk biografisk leksikon viet hun mye av sitt liv til å være ektemannens støtte, og reddet ham ut av så vel depresjoner som gryende alkoholisme når livet gikk ham imot. Hun skal også ha vært modell for flere av Ibsens kvinneskikkelser. Både Mor Åse i «Peer Gynt», fru Alving i «Gengangere», Nora i «Et dukkehjem», Hjørdis i «Hærmændene på Helgeland» og Svanhild i «Kjærlighetens komedie» er blitt sagt å bære trekk fra Suzannah Ibsen.
(©NTB)